"Elbiler er ikke bedre for klimaet enn fossilbiler"

MYTE

Elbiler belaster ikke klimaet mer enn bensin- og dieselbiler, heller ikke når vi regner med produksjonen. Det er riktig at det slippes ut litt mer klimagasser for hver elbil som lages på fabrikken enn for hver bensin- eller dieselbil. Det skyldes blant annet at dagens batteriproduksjonen bidrar med en del utslipp. Til tross for dette blir klimabelastningen over tid mye mindre med en elbil. Spesielt hvis du lader bilen med i stor grad med fornybar strøm, som vi gjør her i Norge.

En studie fra Hoekstra ved det Tekniske Universitetet i Eindhoven viser at CO2-utslippene over levetiden fra en dieselbil er omtrent 2,5 ganger høyere enn for en elbil. Utslippene fra produksjonsfasen av elbiler er opp imot 1,5 ganger høyere enn for dieselbiler. Men utslipp fra drivstoff er fire ganger høyere for dieselbilen enn elbilen. Dette gjør at elbilen totalt sett er veldig mye bedre for klimaet. Da er det brukt data fra energimiksen i Europa fram til 2019. Klimagassutslippene fra elektrisitetsproduksjonen i Europa er forventet å falle mye fram mot 2030. Studien viser at i en framtid med et fornybart kraftsystem vil CO2-utslippene over levetiden være mer enn 15 ganger høyere for dieselbiler enn for elbiler.

Flere andre studier viser det samme. Den nederlandske studien peker på at levetiden til bilbatteriene er blitt lengre. Dermed øker elbilen forspranget. En elbil med batterier fra Kina som kjøres i Polen vil fortsatt ha lavere utslipp enn en bensinbil, selv strømmen til produksjon og drift kommer fra kullkraft.

En årsak til dette er at elmotoren er mer effektiv enn forbrenningsmotoren. Elbilen bruker altså mindre energi på å kjøre en mil enn bensin- eller dieselbilen. Også produksjonsutslippene for batteriene vil reduseres etter hvert som strømforsyningen blir mer fornybar.

MYTE

Det beste for klimaet er at du går, sykler eller reiser kollektivt dit det er mulig. I det du kjøper ny elbil øker ditt personlige klimaavtrykk. . Likevel – dersom du er avhengig av bil i hverdagen, slipper du ut langt mindre klimagasser med en elbil enn en fossilbil. Det bidrar til å senke Norges utslipp. Dermed kommer vi nærmere målet vi har meldt inn som en del av Parisavtalen. Der har de fleste av verdens stater satt som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader og i tillegg tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Veitrafikken står for 18 prosent av klimagassutslippene i Norge. I 2022 var utslippene fra personbiler på 4,1 millioner tonn CO2. Til sammenligning var utslippet fra oppvarming i bygg på 0,61 mill. tonn CO2.

DNV GL har regnet ut at at den globale effekten av norsk elbilpolitikk er mer enn fem ganger så høy som den nasjonale effekten. I Norge kutter vi utslipp av 60 millioner tonn CO2 fra 2010 til 2050 ved overgangen til elbiler. De globale effektene av at billigere batterier gir flere elbiler, sparer verden for ytterligere 320 millioner tonn CO₂.

MYTE

Uavhengig av strømmiksen viser livsløpsstudier at elbilen har lavere klimagassutslipp enn fossilbilen, selv om man legger som premiss at all strøm kommer fra kull. Allerede i dag gir elbiler mindre utslipp over livsløpet enn fossile biler, selv i regioner hvor elektrisiteten i stor grad er basert på fossile kilder.

Det gir også en ekstra effekt at utslipp fra kraftproduksjon omfattes av EUs kvotesystem.  Tenk deg at du kjører elbil i Norge, men den er ladet opp med strøm fra Europa, som er laget av blant annet gass og kull. Utslippene går ned her hjemme, men de går likevel ikke opp i Europa. Kvotene begrenser hvor mye som kan slippes ut totalt i Europa for en del sektorer. Bensin og diesel til transport er ikke med i dette kvotemarkedet, men det er altså strømproduksjonen. Ved å skifte fra fossilbil til elbil flytter du altså klimagassutslippene under kjøringen over i et system som setter et tak på utslippene.

Norge er det meste av året selvforsynt med strøm fra fornybar energi, i hovedsak vannkraft. På papiret, den såkalte varedeklarasjonen, er derimot strømmen i stikkontaktene våre mikset med energi fra andre kilder i Europa, som kullkraft og kjernekraft. Årsaken til dette er salg av såkalte opprinnelsesgarantier til utlandet, som du kan lese mer om her.

Det er også verdt å merke seg at strømproduksjonen i Europa blir stadig mer fornybar. Målet til EU er at det europeiske kraftsystemet skal være helt utslippsfritt innen 2050.

MYTE

En norsk personbil kjørte i gjennomsnitt 11 274 kilometer i 2023, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det betyr drøyt tre mil om dagen. Reisevaneundersøkelsen fra 2023 viser at nær halvparten av hverdagsreisene våre er på under fem kilometer. Selv elbilene med dårligst batterikapasitet vil ikke ha noen problemer med å dekke de gjennomsnittlige turene våre.

Samtidig kommer det stadig flere modeller med lang rekkevidde på markedet. Da bransjebladet Motor vinteren 2024 testet 23 bilmodeller i sin årlige rekkeviddetest stoppet den første etter 286 km, mens vinneren kjørte 522 km før batteriet var flatt. Testen ble gjort med betydelig stigning underveis og temperaturer ned mot minus ti grader.

Det norske hurtigladenettet blir stadig bedre og med litt planlegging trenger du heller ikke være redd for å legge ut på langtur i Norge med en elbil. Også nedover i Europa bygges det stadig ut ny ladeinfrastruktur.

MYTE

Norge har nok strøm til å elektrifisere både bilparken, fergene og mer til. Kraftnettet kan fint tåle flere elbiler, spesielt når vi i større grad kan styre når på døgnet bilen lades.

Dersom mesteparten av nybilsalget fra 2025 er elbiler, vil bilene til sammen stå for rundt tre prosent av det norske strømforbruket. Ifølge NVE er det spesielt regionalnettet, det mellomste nivået i kraftnettet, som vil bli hardere belastet enn i dag. Rapporten konkluderer med at strømnettet vil kunne levere strøm til 1,5 millioner elbiler, forutsatt at bilene hovedsakelig lades om natten når strømforbruket eller er lavt.

Statnett mener elbiler kan hjelpe til å balansere strømnettet mellom produksjon og forbruk. I Oslo har makseffekten, altså hvor mye strøm vi bruker samtidig gått ned de siste 15 årene. Dette er på tross av at vi har blitt 150 000 flere og at vi har elektrifisert 40 % av bilene, alle bybussene og fergene, samt mange lastebiler og gravemaskiner. Dette viser at elektrifisering av kjøretøy ikke nødvendigvis fører til en betydelig økt belastning på nettet.

Siden elektriske motorer bruker mye mindre energi enn forbrenningsmotorer, så vil vi bruke mindre energi totalt hvis transporten blir hel-elektrisk. Det kan kutte de norske utslippene med seks millioner tonn CO2 årlig i 2030, har NVE beregnet. Det tilsvarer over tolv prosent av utslippene i 2022.