"Klimaendringer rammer ikke oss i Norge"

MYTE 

Det er ingen tvil om at fattige og sårbare land rammes aller hardest av klimaendringene, men det betyr ikke at Norge har fripass fra klimaendringene.

Mer global oppvarming fører i Norge til blant annet kortere snø sesong, flere og lengre hetebølger, mer intense tørkeperioder, hyppigere og mer intenst styrtregn, etterfulgt av flere flommer og mer skred. Listen over direkte konsekvenser er lang, listen over ringvirkninger for økonomi, natur og mennesker er enda lenger.

2020 var det varmeste registrerte året for Norge, med en temperatur på 1,4 grader over normalen fra perioden 1991-2020. Normalperioder defineres nemlig som en 30-årsperiode. Sammenligner vi derimot 2020 med forrige normalperiode, altså 1961-1990, er forskjellen så mye som 2,4 grader høyere. 

Man ser sterkere konsekvenser av oppvarmingen dess lenger nord man kommer, siden de nordlige områdene varmes opp raskere. Ser vi til Svalbard langt oppe i nord, er oppvarmingen aller størst. Denne arktiske øya har blitt 4 grader varmere i løpet av de siste femti årene, og vinteren har blitt 2 måneder kortere i samme periode.

På den andre siden blir det også våtere. Siden starten av 1900-tallet har Norge fått cirka 20 prosent mer nedbør. Nedbøren spres riktignok ikke jevnt over hele året, men bøtter ned over korte tidsrom, ofte i form av styrtregn.  

Vi ser allerede at naturen responderer på endringene. Arter flytter seg nordover og opp i terrenget der det er kaldere, og trekkfuglene kommer tidligere tilbake på våren. Skogen kryper oppover fjellene, i takt med temperaturstigningen. I løpet av de siste 100 årene har den norske tregrensa steget nesten 90 meter flere steder i Norge.

Dette er konsekvensene ved “bare” ved 1,2 graders global oppvarming. Konsekvensene av klimaendringene blir større for hver tidels grad oppvarming.  

MYTE 

Ja, klimaendringene gjør at vi får mildere klima her i Norge. Et mildere klima vil kunne by på noen nye muligheter. De milde temperaturene kan for eksempel gi lengre dyrkesesong og mulighet for å dyrke andre frukt og grønnsaker. Potensielt kan den milde, men likevel relativt kjølige temperaturen sammenlignet med sørlige land, by på potensielle turistmuligheter. Men, at det blir mildere byr også på utfordringer. 

Forskerne sier at været vi opplever som ekstremt i dag, vil være normalen i fremtiden. 

Under ekstremværet Hans ble kjellere, parkeringsplasser og gater overfylt av vann. De store vannmengdene røsket med seg hus, høyballer og hagemøbler ut i fjordene. Aldri før hadde det blitt målt så store nedbørsmengder over så store områder i Østlandet. Man kan ikke peke på en enkelt ekstremværhendelse og si at den skyldes klimaendringer alene, men vi vet at vi må forberede oss på flere og kraftigere hendelser framover. På en varmere planet fordamper mer vann, som gir drivstoff til mer intense regnbyger, som gjør at det sannsynligvis vil komme flere Hans’er i framtiden. I tillegg kan klimaendringene føre til forskyvninger i værsystemet, slik at været overrasker oss og oppfører seg på måter vi verken er vant til, eller tilpasset for.  

La oss se litt nærmere landbruket. På den ene siden kan en lengre vekstsesong som følge av klimaendringene kunne by på muligheter, siden produksjonen av enkelte varer som korn og frøvekster, samt andre sorter som krever lenger vekstsesong enn den vi til nå har hatt, vil kunne øke. På den andre siden vil mer nedbør, som kan gi næringsutvasking, erosjon og drukning, og mer tørke som kan gi økt behov for vanning om sommeren kunne bli en stor utfordring.

De negative sidene er altså mye større enn de positive. 

MYTE

Endringene rundt oss går akkurat sakte nok til at mange ikke legger merke til dem i våre dagligdagse liv. Det er litt som at når man møter den samme personen hver dag, legger man ikke merke til gradvise forandringer. Ser du derimot et gammelt bilde er forandringen ofte åpenbar.  

Dersom alle de menneskeskapte endringene heller hadde inntruffet over natten: 1,2 grader varmere middeltemperatur, tørke, flommer, feilslåtte avlinger, skogbranner og insektangrep. Ja, da ville vi nok lagt godt merke til dem. At vi er blinde for endringene betyr derimot ikke at de går sakte.

Tvert imot så går de menneskeskapte klimaendringene svært raskt. Hovedproblemet med klimaendringene er nemlig ikke at temperaturen stiger, men at temperaturen stiger så fort. Det er hastigheten som er det største problemet. Hadde vi gradvis hadde fått litt mer nedbør i løpet av hundrevis eller tusenvis av år, ville vi hatt god tid til å tilpasse samfunnet et endret klima. Men nå øker nedbøren i løpet av få tiår, raskere enn vi foreløpig klarer å tilpasse oss.

Under ekstremværet Hans så vi at vi ikke er i nærheten av godt nok tilpasset det ekstreme regnet vi kommer til å få mer av, selv om Norge er ett av landene som er relativt godt tilpasset klimaendringene.  

MYTE

Listen over de direkte konsekvensene er lang, men listen over de indirekte er enda lenger. Norge er ikke en isolert øy: I en stadig mer globalisert verden er vi tettere sammenkoblet resten av verden. Effekter av klimaendringene som rammer andre land og områder, vil ikke være isolerte til disse områdene, de vil ha ringvirkninger som kan ramme oss, i form av konsekvenser for handel, turisme, flyktningstrømmer, krig og konflikt og andre humanitære kriser.

Norge importerer store mengder varer og tjenester fra andre land. Eksempelvis store mengder klær og tekstiler fra land som India og Bangladesh. Begge landene er spesielt utsatt for ekstremvær, flom og stigende havnivå, som kan ramme infrastruktur og produksjon. Dette vil kunne føre til både mangel på varer og økte priser.

Vi er også avhengige av å importere mat fra andre land. Selv om klimaendringer ventes å gi lengre vekstsesong her i Norge, vil mer tørke og ekstremregn likevel gjøre det utfordrende å drive jordbruk. Selv om mye mat kan produseres i Norge, er vi avhengig av å importere mange typer matvarer. Globalt forventes det at klimaendringene vil gi redusert tilgang og høyere priser på matvarer. Det vil også påvirke norske matvarehyller.