"Solceller lønner seg ikke i Norge"

MYTE

Det er i hovedsak breddegraden som avgjør intensiteten på solinnstrålingen, men også årstid, døgnvariasjoner, vær og helningsvinkel påvirker effekten av et solenergianlegg.

Til tross for mørketiden, er det mer sollys her i nord enn man skulle tro. Totalt sett er det faktisk flere soltimer ved polarsirkelen enn ved ekvator.

I tillegg er solceller mer effektive ved lave temperaturer.  En kald, men solrik vinterdag med reflekterende snø kan derfor gi høy ytelse fra solcellene. I tillegg åpner det opp for nye typer solceller som kan utnytte det indirekte sollyset som reflekteres fra bakken bedre enn de konvensjonelle solcellene, spesielt hvis de er montert på vegger. På Svalbard, med sine snødekte fjellsider og kalde luft, vil solceller ha høyere virkningsgrad enn solceller i Sør-Europa om sommeren. Nettopp derfor har Svalbard lufthavn installert solceller som dekker opp til 75 prosent av flyplassens forbruk.

For solceller er temperaturer over 25 grader ikke optimale. Hvis det blir varmere enn det, synker effektiviteten til solcellene ganske mye.

Været påvirker også virkningsgraden. Vind og snø for eksempel. Vind kan være en fordel fordi det kan kjøle ned solcellepanelene Forskning viser at regn ikke gir problemer fordi solens stråler skinner gjennom regndråpene. Det samme gjelder lag med is. Et tykt lag med snø vil imidlertid kunne blokkere solstrålene. Men dette har egentlig ikke så mye å si når du ser på den totale årsproduksjonen, da vi regner med at snøen bare vil føre til 1-2 prosent lavere produksjon enn du ellers ville hatt.

Et solcelleanlegg med 20 solcellepaneler montert på et tak kan produsere om lag 5000 kWh i løpet av et år. Det betyr at husholdninger med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh vil kunne produsere nok strøm til å dekke 25 prosent av strømforbruket til. Derfor kan solceller erstatte en stor del av strømforbruket også i norske husholdninger. Nye boliger har et lavere energiforbruk og andelen strøm som dekkes av solcelleanlegget kan derfor bli en god del høyere.

MYTE

Litt enkelt sagt er det to faktorer som avgjør om et solcelleanlegg er lønnsomt: Hvor mye du må betale for anlegget, og hvor mye du vil spare på å ikke kjøpe strøm fra strømselskapet. Anlegget er lønnsomt når du har spart mer penger på strømregningene enn det du betalte for anlegget. Et solcelleanlegg har en levetid på omtrent 25 til 30 år, så solcelleanlegget er nødt til å spare inn investeringen i løpet av dette tidsrommet.

La oss se på hvor mye du kan spare ved å installere et solcelleanlegg. Svaret på dette avhenger av hvor mye strøm anlegget vil produsere og hvor mye det ville ha kostet å kjøpe denne strømmen fra et strømselskap. Som vi har sett vil et gjennomsnittlig takanlegg på en enebolig typisk dekke rundt 20 prosent av strømbehovet til boligen.

Den vanskelige delen av utregningen er å beregne hvor mye det ville ha kostet å kjøpe strømmen fra et strømselskap, og hvor mye du derfor vil spare på å heller produsere den selv. For å finne ut av det må vi nemlig anta hva strømprisen vil bli i fremtiden, og det kan selv ikke ekspertene gi et sikkert svar på. Flere ekspertmiljøer mener likevel at vi må venne oss til høye strømpriser.  NVE varsler høyere strømpriser frem mot 2030.  Årsaken er blant annet at industrien og transportsektoren skal bytte ut fossil energi med strøm for å kutte klimagassutslipp.

Samtidig som vi må forvente høye strømpriser i tiden fremover, har solenergi de siste årene opplevd et dramatisk prisfall. Økt produksjon av solceller på verdensbasis og ledig kapasitet hos montører i Norge har gjort det mye billigere å montere solcelleanlegg.

Betyr dette at solceller vil være lønnsomt for deg? Mest sannsynlig, ja! Men selv om solceller vil være lønnsomt for veldig mange, vil det alltid være forholdene på ditt hustak som avgjør om du bør gå til innkjøp av solceller eller ikke. Mange solcelleleverandører har nettverktøy der du kan legge inn adressen din og beregne hvor mye du kan tjene på solceller. Du kan også sjekke solforholdene på taket ditt med Oslo kommunes eget solkart.

MYTE

Nesten all kraftproduksjon i Norge er allerede utslippsfri. Så hjelper det egentlig klimaet hvis vi bygger mer fornybar energi her til lands? Når man skal se på klimaeffekten av ny kraftproduksjon, må man sammenligne med utslippene man unngår ved ikke å produsere kraft fra andre energikilder i stedet.

Mer fornybar kraftproduksjon i Norge, betyr at vi kan eksportere mer ren kraft til utlandet. Norge utveksler nemlig strøm med nabolandene våre – i hovedsak med Danmark, Sverige, England og Tyskland. Selv om disse landene produserer stadig mer fornybar kraft, er det behov for fornybar kraft for å fase ut den fossile kraften fra gass og kull. Økt fornybar kraftproduksjon i Norge vil dermed bidra til lavere utslipp i Europa, fordi de kan bruke mer av vår fornybare overskuddskraft – og brenne mindre gass og kull.

Det finnes andre gode klimaargumenter for å bygge ut mer solenergi i Norge. Som nevnt skal norsk industri og transport elektrifiseres frem mot 2050, og under Parisavtalen har Norge forpliktet seg til 50 % utslippskutt innen 2030. Skal vi klare dette, vil Norge trenge mye mer fornybar energi i årene som kommer – og her vil solenergi være en viktig del av løsningen.