Size: large
Type: image
Klimaetatens årlige næringslivsundersøkelse viser at 8 av 10 bedriftsledere ikke forventer å bli berørt av klimaendringer lokalt i Oslo i framtiden. 7 av 10 ser heller ikke for seg at deres verdikjede kan bli berørt i særlig stor grad. Vi vet at vi må gjennom store endringer for å redusere utslippene til tilnærmet null i 2030, men majoriteten av de spurte bedriftslederne kan heller ikke se for seg at deres hovedaktiviteter vil berøres av denne omstillingen i særlig stor grad. Har de rett – eller har de ikke tatt inn over seg klimarisikoen de møter fremover?
Det solide oppmøtet på nettverksmøtet tyder på at medlemmene i Næring for klima ikke er representative for flertallet.
Klimarisiko har nærmest blitt et moteord etter klimarisikoutvalgets NOU fra 2018. Men først og fremst er det finansbransjen som har et forhold til hva det faktisk betyr. Møtet startet derfor med at noen av medlemmene fra finansbransjen delte sin innsikt.
Thina Saltvedt fra Nordea og Lars Erik Mangset fra KLP hadde sammen med Kristina Alnes fra Cicero fått i oppgave å gi overordnede perspektiver på hva klimarisiko betyr i praksis. Vi fikk høre om internasjonale trender og klimarisikorapportering, KLPs tilnærming til å kartlegge klimarisiko, og Ciceros nye verktøy for å forstå klimarisiko. Verktøyet er utarbeidet i Sustainable Edge-prosjektet i samarbeid med Enova, Finans Norge og flere selskaper fra finansbransjen. Det gir en intuitiv og visuell oversikt over selskapers klimarisiko ved å vurdere inntekter, investeringer og FOU-midler på en skala fra mørk brun til mørk grønn.
Ekstremvær i Oslo kan koste milliarder
Hvordan vil klimaendringene påvirke Oslo – og hva kan kommunen og næringslivet gjøre for å redusere risikoen? Klimaetatens Guro Sørnes Kjærschow kunne fortelle at Oslo må forvente høyere temperaturer og økt nedbør, noe som kan få store konsekvenser. Hvis styrtregnet i København i 2011 hadde skjedd i Oslo, ville kostnadene bare i Bislettområdet beløpet seg til over en halv milliard kroner. Derfor er det viktig at både kommune og næringsliv jobber bevisst med fysisk klimarisiko og klimatilpasning. Dette vil vi arrangere et eget temamøte på i Næring for klima over jul.
Ønsker du mer informasjon om hvordan klimaendringene vil påvirke Oslo, finner du flere rapporter på KlimaOslos rapportsider.
Verden er større enn Ring 2
Fredrik Nordbø fra EY delte funnene fra deres utredning om grenseoverskridende klimarisiko for Miljødirektoratet. Han etterlot liten tvil om at Norge og norsk næringsliv vil bli påvirket av globale klimaendringer på en rekke ulike områder. Det viktigste bedriftene kan gjøre, er å kartlegge klimarisiko i hele verdikjeden. Hele rapporten finner du her.
Risikoreduserende tiltak gir også risiko
I Oslo kommune vil vi gjøre vårt for å begrense klimaendringene. Paradokset er at tiltakene våre for å kutte utslipp vil medføre en annen type risiko: Overgangsrisiko. Direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten fortalte om byrådets forslag til ny klimastrategi mot 2030, med vekt på hvordan denne kunne forventes å påvirke næringslivet. For å kutte tilnærmet alle klimagassutslipp i Oslo frem mot 2030 trenger vi omstilling i mange deler av samfunnet. For Oslos næringsliv betyr dette risiko – men også muligheter til å oppnå konkurransefortrinn i et fremtidig globalt lavutslippssamfunn.
Et viktig tiltak for å bidra til grønn omstilling er kommunens arbeid med grønne anskaffelser. Oslo kommunes anskaffelsesstrategi gir tydelige føringer for valg av klimavennlige løsninger i kommunens anskaffelse.
Geir Rossebø fra Utviklings- og kompetanseetaten fortalte at kommunen jobber for å stille likelydende krav i alle anbud for å skape forutsigbarhet. Leverandører innen transporttjenester og bygg og anlegg vil fremover møte strengere klimakrav. I tildelingen vil kommunen foretrekke leverandører som kan levere utslippsfritt eller biogass.
Vi må spille hverandre gode – samarbeid blir stadig viktigere
Møtet ble avsluttet med livlige diskusjoner rundt bordene om klimarisiko knyttet til temaer som transport, bygg og anlegg, eiendom og sirkulærøkonomi. Mange grupper var klare på at fremtiden krever en annen grad av kompetanse og samhandling mellom aktører – tverrfaglig, på tvers av siloer internt, og på tvers av kommune, bedrifter og leverandører. Nettopp samarbeid er også temaet for årets toppledersamling i Næring for klima 30. oktober – vi håper å fortsette de gode diskusjonene der!
Vil du vite mer? Vi anbefaler også rapportene som Norsk Klimastiftelse med flere har laget om klimarisiko – de finner du her.