Varmere, våtere, villere

– Jeg var på vakt her da den såkalte «Oslobygen» kom 6. august 2016. Den rammet Oslo vest og det kom 55 mm på to timer. E18 var under vann, og altså helt ufremkommelig. Bærumsveien stod under vann, noe som gjorde det helt umulig for folk fra vest å komme seg inn til byen. På Blindern, hvor jeg satt, kom det «bare» 18 mm. Altså betydelig nedbør, men situasjonen var en helt annen. Så lokalt var det regnet som kom.

Meteorolog Kristian Gislefoss fester vinterdressen over vottene til yngstedatteren Sofie (2) og drar luen godt nedover ørene hennes. Veien til barnehagen er kort, men når gradestokken viser nesten 10 minus, gjelder det å kle seg godt med mange lag og ull innerst. Snøen ligger hvit og ren og akebrettet lager fine spor.

Det gjelder å kle seg for all slags vær. Sofie er kledd for en vinterdag i barnehagen.

Endringene har allerede begynt å sette sine spor. Oslo har blitt 1,5 grader varmere og 18 prosent våtere det siste hundreåret, og det har blitt mer ekstremvær enn tidligere.

– Det vil kunne gÃ¥ fra ti kalde til ti varme pÃ¥ samme uke, og da mÃ¥ bÃ¥de vintertøy og regntøy og skift henge framme. Slik vil vintrene vÃ¥re bli. Det blir et helt annet vær Ã¥ forholde seg til. SÃ¥ en ekstra knagg per barn mÃ¥ vi minst regne med, sier Kristian Gislefoss.

Klimaetaten har laget Oslos og Norges første kommunale klimasårbarhetsanalyse. Den handler om i hvilken grad Oslos klima vil endre seg og hvilke konsekvenser det får: Hvor sårbare vi er og hva som skjer når byen utsettes for ekstremvær som flom, ekstremnedbør og tørke.

Klimaprofil for Oslo og Akershus, som klimasårbarhetsanalysen baseres på, slår fast at byen vår blir varmere og våtere. I 2100 kan gjennomsnittstemperaturen være fire grader varmere enn i 2018, og gradestokken vil normalt ikke krype under null noen dag vinterstid.  Nedbøren anslås å øke med 15 prosent, en økning som først og fremst vil komme i form av ekstremnedbør.

Gislefoss har tidligere sagt at «fremtidens barnehager må ha plass til en enda lengre knaggrekke. Både vinterdress, parkdress og regntøy må være tilgjengelig. Hele vinteren gjennom». Den uttalelsen står han fortsatt fast ved:

– Det vil kunne gå fra ti kalde til ti varme på samme uke, og da må både vintertøy og regntøy og skift henge framme. Slik vil vintrene våre bli. Det blir et helt annet vær å forholde seg til. Så en ekstra knagg per barn må vi minst regne med.

• Les ogsÃ¥: Hva er egentlig forskjellen pÃ¥ vær og klima?

Vel inne i den lune garderoben får Sofie av seg både vinterstøvler og dress. Kinnene er røde etter det kalde starten på dagen, men hun gleder seg allerede til hun skal ut å leke i snøen igjen. Tanken på at hennes generasjon vil merke klimaendringene i størst grad er noe trebarnsfaren Gislefoss er veldig klar over.

– Hverdagen med småbarn er jo så hektisk så man kanskje ikke rekker å reflektere over det som skjer med klimaet i så stor grad, men jeg vet jo godt at det er dagens barn og unge som må betale prisen for våre utslipp, sier Gislefoss. Han poengterer at, selv om Norge stort sett er forskånet for de aller verste konsekvensene, må vi forberede oss på store endringer:

– Hele land vil forsvinne på grunn av havnivåstigningen mens andre områder vil bli helt ubeboelige. Dette vil sende store mengder mennesker på flukt som klimaflyktninger.

Som meteorolog opplever han stadig at folk sauser begreper som klima og vær sammen. Da har Gislefoss en god metafor i ermet:

– Se for deg en mann og en hund på en vei. Hunden går fra side til side og lukter litt her og litt der, mens mannen går jevnt framover. Hunden er været. Mannen er klimaet.

Osloklimaet er i endring, og tallenes tale er klare – selv om man tar høyde for litt «snusing fra side til side».

– Vi kan forvente flere ekstremt kraftige byger, som vi ikke kan forutse akkurat hvor treffer. Vi kan ikke si at «i dag er det Ullern som vil bli berørt» eller «denne gangen er det Groruddalen». Det vil være tilfeldig, men det vi vet er at innenfor et område vil det bli veldig, veldig vått, nikker han og legger til:

– Mange steder vil få hyppigere regnflommer, og 100 og 200 års flommer vil komme i tettere intervaller. 

Selv har han sittet på nattevakt og fått telefon fra brannvesenet, som bare har vært centimetere i fra å måtte stenge Oslo S på grunn av overvann i Kværnerbyen:

– De hadde sandsekker som holdt vannet, men demningen var i ferd med å kollapse.

– Skal man bruke den ekstremnedbøren vi har sett de siste årene som en standard når vi bygger byen? Det vil i alle fall lønne seg å ta litt ekstra i og bygge byen med en plan for å lede bort overvann. Det vil alltid være et problem i en by hvor det er mye asfalt, mener Gislefoss.