Hei, ny regjering – kommunene er løsningen for å nå nasjonale klimamål

(Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Aftenposten 26.09.21)

Storbyene i Norge har ambisiøse klimamål. Høyere enn de nasjonale målene. Hvis Norge skal nå målet om å redusere klimagassutslippene med mellom 50-55 % innen 2030, må store kutt tas i storbyene.  

EU diskuterer nå om det må kuttes mer utslipp som ikke er omfattet av kvotesystemet. Dette er utslipp fra blant annet veitrafikk, bygg og anlegg og avfall. Disse utslippene sto for halvparten av Norges klimagassutslipp i 2020. Hvis forslaget til EU går gjennom, må Norge trolig kutte 50 % i stedet for 40 % i denne sektoren. Her hjemme har Statistisk sentralbyrå oppdaget en feil i klimaregnskapet. Denne feilen kan alene føre til at vi trenger ekstra utslippskutt på mer enn en halv ekstra klimaplan. Det vil si at regjeringens klimaplan som gikk gjennom Stortinget i vår allerede er utdatert.  

Den gode nyheten er at storbyene kan kutte mer, og dermed sørge for at de nasjonale klimamålene nås. Men da må kommunene få mer handlingsrom slik at vi kan gjennomføre tiltak som passer i hver enkelt kommune, og som faktisk monner på klimabudsjettet. Avtroppende regjering hevdet at storbyene har handlingsrom. Ja, selvsagt har vi det, men ikke nok til å kutte utslippene tilstrekkelig.  

Så til dere som sitter og sonderer:  Når dere nå diskuterer en mulig ny regjeringsplattform: Husk på hvor viktig kommunene er i klimapolitikken. Skal dere lykkes de neste fire årene, ligger mye av løsningen lokalt.  

Her er våre klimaforventinger dere: 

Ny regjering bør sette langsiktige rammebetingelser som sikrer at det er lønnsomt for private bedrifter å investere i  karbonfangst, også fra avfallsforbrenning. Reduserte utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg er avgjørende for å nå nasjonale og lokale klimamål. I Bergen, Trondheim og Oslo står  avfallsforbrenning for rundt 10-20 % av klimagassutslippene. Alt avfall kan ikke resirkuleres, og derfor må noe forbrennes. For at byene skal kunne leve opp til Parisavtalens mål, må staten finansiere en større del av etablering av karbonfangst.   

Avtroppende regjering endret politikken slik at biodrivstoff brukt på busser og lastebiler ikke lenger har full klimaeffekt. Omsetningskravet for biodrivstoff fungerer som en absolutt grense for hvor mye biodrivstoff som omsettes i Norge. Partiene som trolig skal danne regjering har pekt på at systemet bør endres slik at det sikres klimaeffekt. Vi ber om at dagens politikk endres og at det legges til rette for norsk produksjon av bærekraftig biodrivstoff basert på norske ressurser. Bruk av biodrivstoff er nødvendig i en overgangsfase frem til utslippsfrie løsninger kommer på plass for tungtransport, anleggsmaskiner m.m. Endringen kan redusere de nasjonale utslippene med 1-2 millioner tonn CO2.  

Ny regjering bør styrke plan- og bygningsloven som et klimaverktøy. Vi forventer at regjeringen slår fast at kommunene kan og bør stille klimakrav etter dagens lov, for eksempel ved at private utbyggere må bruke fossil- eller utslippsfrie maskiner på byggeplasser.  

Gjennom kommunal areal- og samfunnsplanlegging kan vi kutte utslipp, for eksempel ved å sørge for at utbygging ikke fører til et økt transportbehov og ved å unngå nedbygging av karbonrike arealer. Loven må slå fast at klima og andre miljøhensyn skal veie tungt når man velger hvilke arealer som bygges ut og hvordan. Vi trenger samtidig et klart handlingsrom til å stille konkrete klimakrav i kommune- og reguleringsplaner, og i dag er det ikke tydelig hvor langt loven rekker. 

Ny regjering bør sikre forutsigbarhet og handlingsrom for kommunene ved å gjøre støtteordningen Klimasats permanent, og øke bevilgningene betydelig de kommende årene. Siden ordningen ble opprettet i 2016, har den bidratt til 1300 klimatiltak i kommunene. I tillegg har den stimulert til økt bruk av klimavennlige teknologier som elektriske tjenestebiler, utslippsfrie anleggsmaskiner og klimavennlige materialer i kommunale bygg. En forsterket Klimasatsordning kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner.  

Klimaplanen fra nåværende regjering varslet at Oslo og Bergen kan gå i gang med piloter for nullutslippssoner i byene. Den nye regjeringen bør gi alle norske byer lovhjemmel til å innføre slike soner. Dette vil bidra til rask overgang til nullutslippsteknologi innenfor nærings- og persontransport. Nye beregninger viser at nullutslippssoner kutter utslipp både i og utenfor sonen. Det juridiske rammeverket for å innføre slike soner som piloter må raskest mulig avklares.

6. Elektrifisering av transporten – infrastruktur langs hovedveinettet

Vi ber ny regjering legge fram en stortingsmelding om en nasjonal ladestrategi. Strategien må ivareta næringstransportens behov og bidra til å nå målene i NTP for nullutslipp i 2025 og 2030, ved at den sikrer tilstrekkelig ladeinfrastruktur i og mellom byene. En av de største barrierene for å elektrifisere næringstransporten, er mangel på ladeinfrastruktur langs hovedveinettet. For at transportnæringen skal investere i elektriske kjøretøy, trengs det forutsigbarhet. Regjeringen bør ta ansvar for samarbeid med kommunene for å sikre arealer til lading langs hovedveiene i nærheten av byene.  

Flere partier har uttalt de vil innføre klimabudsjett. Vi har allerede kurset kommune-Norge i å lage klimabudsjett, og deler også gjerne erfaringer med ny regjering. Med et godt klimabudsjett blir det også enklere å se hvor viktig det er å innføre rådene våre, og hvor viktig kommunene er for at de nasjonale målene skal nås. Vi stiller opp på dugnaden!