Slik forberedes Oslomarka på ukjent klima 

Tjukk tåke har lagt seg som et lokk over tretoppene på Fossum rett utenfor Oslo. Vi ser utover en høstfarget skog bestående av noen få grantrær, små furubusker og bladløse løvtrær. På bakken har gresset blitt brunt, og innimellom gresset stikker det opp en og annen trestubbe.  

 – Her har det vært mye gran og tradisjonell hogst tidligere. Dette ble hogd i 2021, sier Carl Gustaf Rye-Florentz. Han er skogsjef i Løvenskiold-Vækerø, en av de største skogeierne rundt Oslo som forvalter over 400 000 dekar skog. Han peker mot små trær på den ene siden, før han snur seg og peker i motsatt retning på en ungskog.

– Disse ble plantet for 15 år siden, mens disse ble plantet våren 2023. Her er det plantet halvparten gran og furu samt noe svartor. I tillegg kommer løvtrær slik som bjørk, rogn, selje og osp opp naturlig. Han viser frem en svartor som vokser opp i et fuktig område, en liten sump. Der vokser den fort.

–  Det er viktig med fokus på rett treslag på rett mark og variasjon i treslag. Vi ønsker å ha et variert skogbilde, sier Magnus Rydning. Han er driftsleder i Løvenskiold-Vækerø, med ansvar for planlegging av hogst og kulturarbeider.

De har nemlig begynt å merke klimaendringene i skogen. Særlig tørke. Den tørre 2018-sommeren slo hardt inn på skogen. Det gikk spesielt ut over grantrærne. De ble tørkestresset og svekket. Stressede grantrær er sårbare for ytterligere tørkeskader, sopp- og insektsangrep og vokser saktere. Vintrene er også kortere og mindre stabile. Trolig blir det mer variasjon i klimaet fremover, vinter som sommer – både i temperatur, nedbør og vind. 

–  Furu tørker ikke ut slik som gran. De er mer sparsommelig med vannopptaket, liker lys og varme. Derfor har vi begynt å blande inn mer furu i skog med mye tørrgran og tørkestress. Det gir mer mangfold og natur, forklarer Carl Gustaf. Skogsjefen og driftsleder mener at skogen vil tilpasse seg over tid. Men med et aktivt skogbruk hjelper de til slik at skogen kan tilpasse seg raskere og tåle bedre de utfordringene som kommer. I år planter de ca. 30-40 prosent furu inn i bestanden. De ønsker å ha et variert skogbilde med løvtrær, furu og gran.    

En annen ting de gjør annerledes enn tidligere er å sette igjen mer av løvtrærne i skogen. Tidligere ble løvtrær ryddet bort i ungskogen og i tynning. Men ikke nå lenger.

– Vi planter noe løv, og sparer langt mer løv i ungskogpleie og tynning, sier Carl Gustaf. Ungskogpleie er en bevisst utvelgelse av framtidstrær når skogen er 10-15 år og utføres manuelt med ryddesag. – Vi skjærer konsekvent ikke ned rogn, osp og selje. De er verdifulle for en rekke innsekter, gir godt beite for elg og livet i skogen.

Tynning er et tiltak som normalt gjøres når skogen er 25-40 år. Tettheten av trær reduseres, og svake trær tas ut. Slik formes skogen i en ønsket retning.

– Det blir spennende å se hvordan de ulike treslagene vil fungere sammen med hverandre. Det er lange sykluser i skogen hvor gran og furu først er hogstmodne etter 60 -100 år. Vi er opptatt av treslag som utnytter hvert sitt rom. Det gir en mer variert og bedre skog, sier Magnus. Det ideelle er rett treslag på rett mark. Her i Fossumområdet kan det være en lik blanding av gran og furu, med 20 prosent løvandel.

– Vi tror og håper det vi gjør nå, gjør skogen mer robust i møte med klimaendringene.

Den norske skogen vil stå overfor store utfordringer som følge av klimaendringene, med hyppigere og lengre perioder med hete og tørke, milde vintre og kraftige regnskyll. Store områder med kun tettplantet gran vil være svært sårbar for disse endringene.  

– Nasjonalt regelverk og tilskuddsordninger for skogsdrift stimulerer til flatehogst og tettplantede granskoger med store områder der trærne har samme alder. Denne måten å drive skog på har høy klima- og naturrisiko, blant annet fordi denne skogen er sårbar for tørke, barkebilleangrep, råte og vindfall. Vi ser allerede effekten av tørkestress og økt omfang av barkebiller i Marka i dag, sier Benedikte Wiig Sørensen, klimarådgiver i Klimaetaten.  

– Det er behov for omstilling av skogbruket, og det bør skje raskt. Klimaendringene øker i omfang og vi er kun én hogstalder unna 2100, hvor man vil stå overfor et helt annet klima enn i dag. 

– Blandet og mest mulig sammenhengende skog med ulike typer trær i ulike aldre og et rikt artsmangfold vil ha et bedre immunforsvar i møte med klimaendringene. Dette er det bred enighet om. Med selektiv hogst får vi trær i ulike aldre, mer variasjon og et mer kontinuerlig dekke av store trær. Skogbunnen bevares i større grad, og det reduserer faren for ras, erosjon og flom sammenlignet med store hogstflater. 

– Hva er klimaeffekten av selektiv hogst? 

–  Det er ikke stor forskjell mellom lukkete hogstformer og flatehogst når det kommer til karbonlagring i trærne. Men bildet er mer nyansert når man tar i betraktning effekten på karbon i skogsjord. Mesteparten av karbonet i norsk skog, 80 prosent, befinner seg i skogsjorden. Ved flatehogst slippes det ut betydelige mengder av dette karbonet. Selektiv hogst gir et mer kontinuerlig dekke av store trær, hvor karbonet i jorden får bygge seg langsomt opp, og man unngår utslippene fra flatehogst. Dette bør tas med i vurderingen av klimaeffekt, sier klimarådgiver Benedikte Wiig Sørensen.   

Også Oslo kommune eier skog, og har hatt skogdrift siden 1889. I dag eier kommunen 167 000 dekar skog og friområder i marka – som er store deler av skogarealet i Oslo.  

For om lag 15 år siden startet kommunen arbeidet med å legge om skogdriften. Dette er begrunnet i ønsket om å ha en skog som ivaretar både friluftsliv, biologisk mangfold og klimahensyn. For å få til dette, har kommunen gått fra bestandsskogbruk med flatehogst til fleralderskogbruk som skal etterligne naturlig skogdynamikk, med selektiv hogst som hovedregel.  

– Vi jobber først og fremst for å konvertere skogen til at trærne har ulik alder og at vi har flere type treslag – altså at den blir mer variert. Samtidig må vi erkjenne at det i noen tilfeller ikke er mulig å etterstrebe selektiv hogst. Det kan være i tilfeller med områder med for tett plantede, tynne grantrær, som vil blåse over ende om vi hogger selektivt. Da er det bedre å flatehugge disse trærne, og etterpå plante nye treslag som vil gi en mer robust skog med mer variasjon. Dette kan vi for eksempel gjøre ved å plante furu på tørrere områder der det hittil har vært gran. I det store og hele handler det om å omstille skogen, sier Knut Johansson som er skogsjef i Bymiljøetaten i Oslo kommune.  

Det er Bymiljøetaten som forvalter kommuneskogen på vegne av Oslo kommune. De mener at flere skogeiere bør vurdere selektive hogstformer.

– Vi tenker at flere skogeiere har mulighet til å drive skog på denne måten, ikke minst når man planter ny eller pleier ungskog. Skogen tilpasser seg over tid, men det er viktig at vi gir skogen drahjelp i denne tilpasningen siden klimaendringene skjer såpass fort i skogens tidsskala. Det er ikke alltid lett å forutse, men vi mener at det lønner seg for skogeiere å prøve seg frem med selektiv hogst. Kommunen er gjerne behjelpelig med erfaringsdeling, og vi er også interessert i å lære av andre, sier Knut Johansson i Bymiljøetaten. 

Tilbake i Løvenskiolds skoger på Fossum er vi på et nytt sted og ser utover en skog av spredte grantrær og noen få bjørketrær innimellom. Her ble granskogen tynnet for fire år siden. Rundt en tredel av grantrærne ble tynnet ut og løvtrærne ble spart. Skogbunnen får mer lys og det har vokst opp blåbærlyng og undervegetasjon mellom trærne. Dette gir et attraktivt skogbilde og et rikere liv for ulike arter og dyr.

– Granskogen som ble tynnet her var rundt 30 år gammel. Da er man tidlig nok ute til at skogen kan formes og tilpasse seg. For skog med alder 60-70 år kan det være for sent. Selektiv hogst i eldre skog er forbundet med risiko og resulterer ofte i vindfall, råte- og tørkeskade, sier skogsjef Carl Gustaf Rye-Florentz i Løvenskiold-Vækerø. Trærne har kommet for langt i livsløpet. Endringene og påvirkningen fra vær og vind resulterer ofte i uønskede resultater. Det er derfor viktig å ikke ta for stor risiko i eldre skog, og heller forme skogen i ung alder.  

Både skogsjefen og driftsleder erkjenner at det er mer tidkrevende å jobbe på denne måten. – Det krever mer kompetanse og kunnskap om lokalområdet og trærne. Dette arbeidet har skjedd gradvis over de siste årene, selv om det var 2018-sommeren som sparket det ordentlig i gang.

Så langt driver Løvenskiold selektiv hogst på 15 prosent av skogsarealet de eier. På spørsmålet om disse 15 prosentene kan bli utvidet svarer de:
– Ja, men vi må prøve oss frem. Det er ikke alltid lett å vite hva som vil fungere på forhånd. Noen ganger fungerer selektiv hogst og planting av ulike treslag bedre enn forventet, andre ganger ikke. Derfor må vi tilpasse og justere underveis, og så vil tiden vise.