Her ledes overvannet vekk fra husene  

Styrtregn har blitt vanligere. Meteorologene ser at global oppvarming endrer nedbøren i Norge. På landsbasis har både antall dager med nedbør og mengden nedbør økt de siste årene. Siden 1900-tallet har årlig nedbørsmengde økt med 20 prosent. Den største endringen har skjedd de siste 50 årene.  

Også i Oslo-området ser forskerne at klimaendringene bidrar til mer styrtregn. Det fører til flere dager med kraftig nedbør. I mai 2024 fikk Oslo mer enn halvparten av normal månedsnedbør på bare 20 minutter. Det skapte kaos på veiene og store vannansamlinger i både bygater og i kjellere hos folk.  

I årets Klimaundersøkelse oppgir flere at de er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet for å håndtere klimaendringene og mer ekstremvær. Flere oppgir også i 2024 at de har hatt problemer i egen hage eller tomt etter at det har regnet mye, sammenlignet med året før. Og at de har tatt hensyn til eller gjort tiltak mot styrtregn og utfordringer med overvann. 

Det kan virke som at flere episoder med styrtregn – og særlig nedbøren som falt i forbindelse med ekstremværet Hans i 2023 – har satt spor.  

– Det er flott at folk gjør grep som sikrer mot styrtregn og andre klimautfordringer. Vi vet at med klimaendringene vil disse hendelsene komme hyppigere og bli mer intense. Ved å gjøre grep i dag, vil man kunne spare seg for problemer fra ekstremvær fremover. Det er også en kjent sak at å forebygge skade er mye billigere enn å reparere skader i ettertid, sier klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten, Linn Marie Heimberg. 

I samvirkeforetaket Kringkollen II på Bøler i Oslo, merker de godt når det regner mye. Derfor valgte de i fjor å sette inn regnbed og infiltrasjonsgrøfter på fellesområdene, og de bygget opp noen av stikkveiene på nytt. På denne måten kan vannet nå ledes i riktig retning og ikke samle seg opp ved husene. Det er satt opp asfaltvoll som hjelper regnvann vekk fra husene og bort til grøfter og regnbed.  

Ekstern styreleder Raymond Abrahamsen og styremedlem Jens Plahte viser frem de ulike tiltakene som har kommet på plass. 

– Før samlet det seg mye overvann på plenene, på stikkveiene og på noen av de private gårdsplassene som brukte lang tid på å drenere. Nå ser man ikke det like mye lenger. Det virker som om det tørker fortere, sier styremedlem Jens Plahte. Han forteller at de også har vært avhengige av noen elektriske pumper i kummer for å få ledet vannet bort. Det har vært en sårbar løsning. 

Regnbedene er fylt med grus, som går 1,5 meter under bakken. Her kan det lagres store mengder vann. Infiltrasjonsgrøfter, som er fylt med grus i cirka 70 cm dybde, samler opp vann fra hele fellesområdet og leder det til regnbedene. 

Samvirkeforetaket har over flere år slitt med fukt i plenområdet, for dårlig drenering rundt husene og problemer med overvann på alle fellesområder ved mye nedbør. Naboene huskere at de måtte skuffe unna vann i forbindelse med nedbøren som kom med ekstremværet Hans.

Prosessen med å finne riktig tiltak, innhente tilbud og velge leverandør har tatt tre-fire år. Selve gravearbeidet startet i oktober 2023, og ble ferdigstilt på vårparten i år. Dermed har ikke regnbedene vært lenge i drift. Likevel har beboerne fått merke effekten etter sommerens episoder med styrtregn. Så langt virker det som at føringsveiene for vann og regnbed fungerer, men det er for tidlig å konkludere. De ønsker å gjøre seg flere erfaringer først, i tilfelle det må gjøres justeringer. 

En nabo har fått med seg at vi går rundt og tar bilder av regnbedene, og kommer ut for å dele sine erfaringer: 

– Før tiltaket ble innført pleide det å stå vann opp til døra mi. Men sist gang det regnet gjorde det ikke det. Da samlet vannet seg i grøfta, forteller hun og synes det virker som at tiltaket fungerer. Hun lurer imidlertid på hvor lenge vannet blir værende før det dreneres. Flere naboer ser nemlig at vanndammer fortsatt blir liggende en stund etter et regnvær. 

Da styret først besluttet å sette i gang prosjektet, fikk de hjelp av et konsulentselskap med å lage en beskrivelse av tiltak for overvannshåndteringen og andre gravearbeider. De fikk teknisk bistand av Obos Prosjekt. Dette ble grunnlaget for anbudsrunden.  

– Forprosjektfasen var krevende og langtrukken. I tillegg til overvannshåndtering var det behov for håndtering av takvann, drenering og anlegg av strømkabler til utebelysning. De første anbudene som ble innhentet, var veldig sprikende med hensyn til både løsningsforslag og pris, forteller Jens Plahte. Obos Prosjekt bistod som anleggsteknisk konsulent gjennom hele anleggsperioden

Har dere tips til andre borettslag og sameier som sliter med overvann? 

– Dersom det er mulig å utbedre dette på egen eiendom anbefaler vi å starte med prosessen. Vi anbefaler et godt forprosjekt og ikke minst et godt detaljprosjekt i sluttfasen, gjerne med entreprenør involvert i prosessen tidlig, sier styreleder Raymond Abrahamsen. 

Styremedlem Jens Plahte forteller at det er viktig å sikre god overlevering av et prosjekt når styremedlemmer skiftes ut.  

– Dette er et nytt fagfelt for mange. Derfor er det helt essensielt å trekke inn ekstern kompetanse og bruke penger på konsulenter, enes Raymond og Jens. De håper at fremtidige prosjekt også kan få offentlig støtte. 

Fremover skal samvirkeforetaket Kringkollen II fortsette å gjøre seg erfaringer med regnbedene. I tillegg skal de vurdere ytterligere tiltak som kan lede vannet fra tak og nedløp vekk fra husene for å redusere faren for vanninntrengning i husene.   

Ifølge forskerne blir det mer av dette fremover. Flere kan gjøre som Kringkollen II for å forebygge oversvømmelser og fuktskader ved store nedbørsmengder. Det er flere ting en kan gjøre for å unngå overvann. Her er fem tips til overvannstiltak du kan gjøre på egen tomt. 

–  Det er nyttig at oslofolk lærer mer om hvilke tiltak de kan gjøre på egen tomt slik at vi unngår at flere får oversvømte kjellere og fuktskader. Vi anbefaler at folk bruker litt tid på å sette seg inn i dette, sier klimatilpasningsrådgiver Linn Marie Heimberg.