Nullutslippsbyen krever nye løsninger og prioriteringer

Det var konklusjonen etter Energikonferansen 2025, hvor Oslo kommune hadde samlet energibransjen for å diskutere hvordan vi best rigger energisystemet for nullutslippsbyen. På scenen sto energiministeren, byrådslederen og en rekke fagfolk og næringslivsaktører – og felles for dem alle var et tydelig budskap: Vi har ikke råd til å sløse verken med penger eller energi. 

– Skal vi nå klimamålene våre, må energisystemet rigges for omstilling – og det haster i en by som Oslo, som skal være utslippsfri allerede i 2030. Vi får ikke mer kraft og nettkapasitet før det. Derfor må vi bruke hver krone og kilowattime smartere, sa direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen, da hun åpnet sin tredje energikonferanse.   

Byene spiller en stadig viktigere rolle i den globale klimaomstillingen, særlig siden det globale klimaarbeidet vakler ved at USA trekker seg fra Parisavtalen. Befolkningsveksten skjer i byene, også i Norge. Det er her i byene løsningene må utvikles og testes, og her vi må lære oss å leve uten utslipp.  

Oslo har vist hvordan systematisk arbeid med elektrifisering, energieffektivisering og fjernvarme kan kutte utslipp – uten å sprenge kraftsystemet.   

Og Oslos ambisjon om å bli en nullutslippsby høstet skryt av energiminister Terje Aasland, som var en av konferansens første innledere. At Oslos klimaarbeid er i front både nasjonalt og internasjonalt er en posisjon som må utnyttes, mente ministeren, som samtidig påpekte at vi må utnytte potensialet for energieffektivisering og lokal strømproduksjon.  

For å få til det, er det imidlertid nødvendig med sterkere støtte og klarere rammer fra staten. Byrådsleder Eirik Lae Solberg benyttet anledningen på Energikonferansen til å utfordre energiministeren på fire konkrete områder der staten må ta grep. 

– Storbyene har tydelige klimamål og planer for å nå dem. Men, nasjonalt har det lenge manglet forutsigbarhet: Hvilke kutt skal faktisk tas i Norge? Vi håper regjeringens nye mål om 70–75 prosent utslippskutt innen 2035 gir forutsigbare utslippskutt. Oslo har etterlyst et mål som følges av et forpliktende styringssystem, tydelig ansvarsdeling og klare forventninger til alle sektorer, sa byrådslederen.  

Han pekte også på behovet for bedre kunnskapsgrunnlag for energieffektivisering, insentivsystemer som faktisk fremmer energisparing, og behovet for en klar hjemmel til å stille krav til energiløsninger og lokal energiproduksjon i planleggingen. 

Flere innlegg på konferansen tok opp de strukturelle utfordringene i energisystemet – særlig i Oslo og på Østlandet. Klimautvalget 2050s rammeverk unngå – flytte – forbedre (UFF) ble trukket frem som en nødvendig rettesnor for energipolitikken fremover. 

– Vi må erkjenne at kraft er en knapp ressurs, og slutte å planlegge for stadig høyere energibruk. Vi må planlegge for et lavenergisamfunn, hvor både utbygging av energisystemet og energipriser reflekterer samfunnskostnadene energien faktisk har, sa Gro Sandkjær Hanssen fra OsloMet. 

Statnett og Thema Consulting presenterte scenarier som viser økende kraftunderskudd på Østlandet og understreket hvor viktig det er å få mer ut av det systemet vi allerede har. 

 I tillegg etterlyste både finans og byggebransjen bedre rammevilkår for å få fart på investeringene innen energieffektivisering. Når løsninger først blir lønnsomme, så rulles de raskt ut. Næringslivet trenger forutsigbarhet rundt klimamål og krav for å kunne gjøre de gode klima- og energiinvesteringene til rett tid. Byråd Marit Vea løftet frem behovet for å prioritere tiltak med varige gevinster og lanserte samtidig en ny støtteordning for energifleksibilitet fra Oslo kommunes Klima- og energifond.  

– Støtte til energifleksibilitet gir mindre belastning på nettet når etterspørselen er høy. Da blir behovet for utbygging av nettet mindre. Det er bra for både naturen og klimaet, var beskjeden fra miljøbyråden.  

Energikonferansen diskuterte også fjernvarmens rammevilkår, energifattigdom og naturhensyn.  Representanter fra Sabima, Forbrukerrådet og Hafslund pekte på at energiomstillingen ikke må gå på bekostning av sosial rettferdighet eller naturmangfold. 

Forbrukerrådets rapport Kalde hjem viser at én av tre leietakere opplever det som vanskelig å holde boligen varm på kalde dager – og at mange mangler mulighet til å gjøre energitiltak. En rettferdig energiomstilling bør derfor inkludere alle forbrukergrupper, både de som leier og eier, er rike og fattige. 

Energi i nullutslippsbyen er ikke en vanlig konferanse – det er en arena for å diskutere og utvikle løsninger sammen, på tvers av sektorer. Gjennom dagen ble det holdt rundebordsdiskusjoner med næringsliv, forskning, fagfolk, politikere og kommuneansatte. Innspillene tas nå med videre i kommunens arbeid med virkemidler og planlegging for å rigge energisystemet for nullutslippsbyen.