Ombruk av bygningsmaterialer: Stål fra skip brukes i nytt bygg!

Det er innovasjon i stor skala når Løren aktivitetspark og flerbrukshall nå reiser seg i Oslo.

Som første byggherre i verden har nemlig Oslo kommune og Oslobygg KF brukt stål fra et skipsvrak som bærende konstruksjon i et aktivt byggeprosjekt.

Oljeproduksjonsskipet Curlew FPSO opererte i Nordsjøen i 20 år før det ble pensjonert. I stedet for å sende skipet til opphugging og omsmelting i en ressurskrevende resirkuleringsprosess, er stålet skåret ut fra skutesiden, renset og delt opp i riktig mål.

Det er vinn-vinn. Stålet fra skipet blir gjenbrukt, og Oslo kommune har spart 90 % i klimagassutslipp, sammenlignet med om de brukte nytt stål på markedet.

Nå er stålet, med litt justeringer, blitt til nye miljøvennlige stålbjelker i pergolaen i bygget.

– Mange bygg har et stort klimaavtrykk. Ved å bruke byggeprosjektene våre til å teste ut nye løsninger, bidrar vi til utviklingen av gjenbruk i byggebransjen. Det er vi stolte av, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg KF.

Når byggebransjen står for 25 prosent av avfallet i Norge, betyr det at det er stor gevinst ved å både gjenbruke og ombruke materialer i nye prosjekter.

På brygga rett under Akershus festning, ved Vippetangen, ligger det over 100 år gamle Skur 38. Da det ble bygget i 1915 var det grønne bygget et lager for Amerikalinjen, og i 1987 ble det gjort om til kontorlokaler.

Nå er det administrasjonen til Oslo Havn som holder hus her.

Bygget var teknisk utdatert og trengte en fornyelse. Ambisjonsnivået for å gjenbruke så mye som mulig av byggematerialene var høyt.

– Vi hadde et stort ønske om at rehabiliteringen skulle synliggjøre byggets historie, samtidig som det tas i bruk moderne teknologi og energieffektive løsninger, sier Erling Jenssen, seksjonsleder for utbygging i Oslo Havn. Han har gjennom ulike roller fulgt prosjektet fra start til slutt.

Oslo Havn har grunn til å skryte av det de har fått til.

Ombruk av byggematerialene har redusert klimagassutslippene med 171 tonn CO2-ekvivalenter.

Men det har ikke vært bare lett.

Bygget er oppført på Byantikvarens gule liste som verneverdig. Skur 38 ble et av FutureBuilts forbildeprosjekter, og det innebærer at minst 50 % av eksisterende bygningskonstruksjoner brukes om igjen, og at minst ti prosent av komponentene som tilføres bygget skal være ombruk. Det gjorde at de blant annet beregnet vekten på bygget og registrerte vekte på de fleste materialene som skulle ombrukes.

Materialer som ble ombrukt var blant annet isolasjon i yttervegg i flere etasjer, stendere innvendig i yttervegger, limtrebærekonstruksjon, isolasjon i yttertak og yttertaket, takrenner og himlingsplater innvendig.

De hentet også flere bygningselementer fra Rådhusbrygge 2, Kongshavnveien 28 og Nedre Skøyen vei 26 som begge som skulle rives. Her fikk de bygningselementer som granittheller, elkabelkanaler og annet trevirke innendørs.

Når bygget nå står ferdig kan de skryte av at ambisjonen om energieffektivisering har slått til. Første driftsår var energiforbruk knyttet til lys, oppvarming og ventilasjon redusert til 58 % av nivået før rehabilitering.

Det kreves mye betong når nye bygg bygges, men hva skjer med betongen når bygg rives?

Da den nye legevakten i Oslo skulle bygges ved Aker sykehus, var også her ambisjonen stor for å ombruke byggematerialer. De har spart store klimagassutslipp ved å bruke betongelementer fra regjeringskvartalet.

Oslo legevakt er et passivhus, og oppnådde det nest høyeste sertifiseringsnivået i BREEAM-systemet, nemlig «Excellent», da bygget sto ferdig i 2023.

Ved å ombruke hulldekker fra regjeringskvartalet, fikk de ca 90 prosent lavere klimagassutslipp enn om det hadde blitt produsert nye hulldekker. Norsk Standard har laget en standard som tar for seg prosessen fra demontering til tilstandsvurdering av hulldekker, slik at kvaliteten kan dokumenteres på samme måte som nye hulldekker.

Mens hulldekkere er mer «usynlig» ombruk for publikum, kan alle som kommer inn i mottaksrommet se hvordan stein har blitt gjenbrukt fra andre byggeprosjekter.

I gulvet i mottaksrommet ligger det stein delt opp i 30 x 30 centimenter store biter, støpt sammen som en gigantisk terrazzo. Dette er overskudd fra Nasjonalmuseet som ellers trolig ville blitt kastet.

Oslo legevakt inneholder blant annet 5-døgnspost, 100 undersøkelses- og behandlingsplasser og radiologiske diagnostikkrom.