Oslo kommune går foran med utslippskutt

Oslo kommune kan sies å være Norges største bedrift, og i 2012 begynte kommunen å telle sine egne utslipp. Utslippene kom først og fremst fra diesel- og bensindrevne kjøretøy, oppvarming av bygg med oljefyring og bygg- og anleggsmaskiner. Elleve år senere er utslippene redusert med 91 prosent.

– Oslo kommune har klimamål som er i tråd med Parisavtalens mål. Dette blant de mest ambisiøse klimamålene i verden. Da er det fint å se at klimatiltakene som kommunen har innført for egen drift gjør at vi er i ferd med å nå målet, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.  

Utslippsnedgangen kan forklares med tre figurer innenfor transport, energibruk i bygg og anleggsmaskiner.

Veitrafikk står for omkring halvparten av klimagassutslippene i Oslo. Også i kommunens egen drift har bilkjøring gitt betydelig utslipp. Men noe skjedde i 2012. Da inngikk kommunen en rammeavtale med Leaseplan om å bytte ut kommunens biler med elbiler. Etter dette ble det raskt mange elbiler blant hjemmesykepleiere, parkeringsvakter og andre som jobbet med daglig drift av byen. Resultatet er at forbruket av bensin og diesel har gått betydelig ned, og over tusen tonn CO2 har blitt spart.  

I 2012 ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje til oppvarming i husholdninger og som primærkilde i øvrige bygg. Åtte år senere, i 2020, trådte et nasjonalt forbud i kraft. I mellomtiden var det støtteordninger for å fase ut oljefyring. Oslo hadde et ønske om å fase ut oljefyring så raskt som mulig og hadde derfor egne støtteordninger i tillegg til de nasjonale. 

Dette ser vi tydelig effekten av i Oslo kommunes bygg, der bruk av olje og parafin for å varme opp bygg stupte fra 2012 til 2015.  

– Det er spennende å se så tydelige resultater i utslippsregnskapet av klimatiltak som virker. Nå er det nesten ikke utslipp igjen i kommunens bygg, sier Astrid Ståledotter Landstad, klimarådgiver i Klimaetaten.

I 2016 begynte kommunens virksomheter å etterspørre fossilfri drift av byggeplassene.​ I 2019 lanserte Oslo krav til klima og miljø i alle anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider. Fossilfri drift er et minimumskrav, men de som kan tilby løsninger helt uten utslipp får en stor fordel i konkurransen om kontrakter. ​ 

Dette har hatt stor klimaeffekt og fått oppmerksomhet også internasjonalt. I 2019, fikk verden sin første utslippsfrie byggeplass i moderne tid. Det var pilotprosjektet i Olav V’s gate, like ved Rådhuset i Oslo. Utslippene fra kommunens bygg og anlegg er nå en brøkdel av hva de var for bare 11 år siden.  

​Oslo kommunes drift omfatter alt fra skoler og barnehager, til sykehjem, brann og redning, etater og rådhuset selv. Hver og en virksomhet rapporterer på sine egne utslipp og gjør tiltak for å redusere dem. Gravplassetaten er et eksempel på en virksomhet som tidligere hadde utslipp fra bruk av fyringsolje i Alfaset krematorium, men som for to år siden byttet over til hydrert vegetabilsk olje. Dette reduserte utslippene her med 90 prosent.

I tillegg installerte de akkumulatortank som gjorde at varmen kunne gjenbrukes, og byttet ut syv gressklippere og to lastebiler med elektriske alternativer. Nå har Gravplassetaten bare små utslipp hvert år, og på kirkegårdene er det blitt enda stillere.  

I 2030 skal det nesten ikke slippes ut klimagasser innenfor kommunegrensa til Oslo. Målet er å kutte 95 prosent av utslippene til hele byen sammenlignet med 2009-nivå. Hittil har utslippene til hele Oslo gått ned med omkring 30 prosent.

– Det er fortsatt et stykke igjen til mål, men når Norges største bedrift kan kutte egne utslipp med over 90 prosent på elleve år, viser man at det er mulig å fjerne de aller fleste utslippene av klimagasser, sier direktør Heidi Sørensen.