Takk for at du vil plukke plast!

Plast på avveie kan ødelegge for livet i havet. Hjemmet til hvalene, fuglene og fiskene fylles av plast. Dyr og fugler spiser plast og kan dø av det. Da er det bra at nesten 80 prosent av folk i Oslo sier at de vil redusere sitt plastforbruk, for plasten kan også ødelegge for klimaet på jorda.

I Klimaundersøkelsen for Oslo, som Kantar TNS har gjennomført for Klimaetaten, er det få klimatiltak folk i Oslo er mer positive til enn å redusere plastforbruk og bli flinkere til å resirkulere den plasten de må bruke.

Mange har fått med seg at plast kan skade livet i havet. Det gjorde inntrykk da forskere fant 30 plastposer i magen til en død hval som ble funnet på Sotra utenfor Bergen i fjor. Den hadde dødd av all plasten den hadde fått i seg. Heldigvis har denne og mange andre plastnyheter utløst et stort miljøengasjement, og rekordmange stilte opp på strandrydding i starten av mai, nettopp for å unngå at plast havner i havet.

Engasjementet blant folk har utløst nye trender som plogging, joggere som plukker plast mens de trener. Stadig flere forsøker også å unngå engangsplast. Handlenett og medbrakte kaffekrus er in. Dette er gode nyheter, både for livet havet og for klimaet på jorda.

Plast er nemlig ikke bare et problem når det havner i havet. Plast er laget av olje, og når plast blir brent slippes det ut klimagasser. Når fossil plast brennes, er det som å brenne olje. Oljefyring til oppvarming blir som kjent forbudt i Norge fra 2020, nettopp fordi det fører til utslipp av klimagasser.

Plastproblemet er som miljøproblemer flest, det er temmelig sammensatt. Sagt på en annen måte; gjør du noen riktige valg oppnår du mange miljøgevinster på en gang! Her er noen enkle kjøreregler for deg som vil unngå at plast ødelegger livet i havet eller klimaet på jorda:

• Bruk mindre engangsplast. Mye engangsplast er unødvendig. Hvis du klarer å redusere bruken av engangsplast reduserer du faren for at plast havner i havet, og for at plast blir brent og fører til klimagassutslipp. I Klimaundersøkelsen sier 84 prosent av kvinnene i Oslo at de vil redusere sitt plastforbruk. Ettersom det er kvinner som ofte er innkjøpssjef i hjemmet gir dette grunn til optimisme.

• Resirkuler alt, alltid. Putt alltid all plast som kan resirkuleres i den blå posen. Når plast resirkuleres bidrar det til lavere utslipp av klimagasser. Her er det også grunn til å heie på Oslofolk. Hele 74 prosent sier at det er sannsynlig at de vil bli flinkere til å resirkulere plast, ifølge Klimaundersøkelsen for Oslo.

Lær mer om mikroplast

• Les gjerne: Vet du hva slags plast som skal kastes i den blå posen?

Det er vanskelig å se at vi kan klare oss helt uten plast, og all plast kan ikke resirkuleres. Da er det mye bedre at plasten forbrennes enn at den havner i havet og ødelegger livet til dyr, fisk og fugler. I Oslo forbrennes avfall blant annet på Fortum Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud, og varmen brukes til å produsere fjernvarme som varmer opp mange bygg i Oslo. Det er god ressursutnytting.

Likevel slippes det ut klimagasser. Utslippene fra Klemetsrud står for 11 prosent av Oslos klimagassutslipp. Det er disse utslippene Oslo vil rense i samarbeid med staten. Klarer vi det kan vi få en avfallsbehandling som verken forsøpler naturen eller påvirker klimaet. 

• Les også: Slik kan Oslo kutte CO2-utslippene drastisk

Plastposene fra magen til hvalen som ble funnet på Sotra i fjor er nå på utstilling i akvariet i Bergen. I TV-serien «Planet plast» på NRK har Line Elvsåshagen fått oss til å føle på hvor mye plast ødelegger for livet i havet.  Det er alltid lurt å plukke søppel og unngå at plast havner i naturen. Vi vil oppfordre alle til å delta på minst en aktivitet hvor det ryddes søppel, og vil takke alle som allerede har bidratt til minske skaden fra plast på miljøet.