Oslos klimaskifte i byplanlegging – innovasjon truet av statlige bremseklosser

Oslo skal kutte utslippene med 95 prosent innen 2030. Det klare klimamålet har gjort at hele Oslo trekker i samme retning. Klimaomstilling er imidlertid komplekst. I Oslo har vi sett at både interne nettverk i kommunen og eksterne nettverk med næringsliv og akademia er viktige for å utvikle løsninger i klimapolitikken. Tilsvarende er det avgjørende å jobbe strategisk med kunnskapsutvikling.  

I flere tiår har Oslo planlagt byen innenfra og ut, med vekt på fortetting rundt knutepunkter. I en tett by kan man reise kortere og miljøvennlig med kollektivtransport, gange eller sykkel. Det gir også mulighet til å bevare grønne områder som er viktige for å takle klimaendringer og lagre karbon. Nå leder Oslo, sammen med andre norske kommuner, som Nordre Follo og  Bergen, arbeidet med å bruke Plan- og bygningsloven som klimaverktøy.   

1. Transport. Vi kan planlegge slik at det blir mindre behov for transport. Tett byutvikling gir kortere reiseavstander, det gjør det enklere både å gå og sykle og å lage et godt kollektivtilbud. I Oslo reiser vi nå mer klimavennlig enn vi gjorde før. Fra 2009 til 2023 har bilandelen av de daglige reisene i Oslo sunket fra 29 til 24 prosent, mens kollektivandelen har økt fra 29 til 34. Befolkningen har økt uten at personbiltrafikken har gjort det samme.  
2. Klimasårbarhet. Når vi planlegger en tett by, kan vi ta vare på de grønne områdene og det gjør oss mindre sårbare for klimaendringer. Samtidig er det viktig hvordan vi bygger den tette byen for at vi skal bli minst mulig sårbare.  
3. Karbon i jord og vegetasjon. Samtidig som de grønne områdene gjør oss mer robuste for klimaendringer er det lagra karbon både i jorda og i vegetasjonen. Dette er det viktig å ta vare på.  
4. Klima- og naturvennlig bygging.  I klimabudsjettet for 2021 ble regulering av fossilfrie byggeplasser innført for første gang. Tiltaket er delvis blitt utfordret av nasjonale myndigheter, som bestrider lovligheten av et krav til anleggsplasser i reguleringsplaner.  Tiltaket reiser kompliserte rettslige spørsmålet og det er delte meninger om hjemmelsgrunnlaget. Samtidig har bygningsreguleringer over mange år bidratt til energieffektive bygg. Mulighet for gjenbruk av bygg og bygningsdeler er et tredje eksempel på at hvordan vi bygger er viktig. 

I forslag til ny arealdel i Oslo, som var på høring høsten 2023, er det reguleringer som kan få ned både de direkte utslippene i byen og utslippene som skjer andre steder på grunn av vårt forbruk. Dette er foreslåtte krav om klimagassvurderinger, til utslippsfri byggeplass, massehåndtering og vurdering av ombruk og materialvalg. Ved å bruke krav likebehandles alle som bygger, og det skaper like konkurransevilkår. Dersom nasjonale myndigheter sier vi ikke kan stille slike krav, kan det være at kommunene ikke får gjennomført viktige klimatiltak. 

Nye reguleringer som kan kutte utslipp har blitt mulig gjennom innovativt arbeid. Det startet med et dialogbasert verktøy på ulike klimatema, som ble brukt i planlegging. Erfaringen har vi tatt med oss inn i arbeidet når vi nå foreslår rettslig bindende krav. Oppbyggingen av intern ekspertise i kommunen, samt internte og eksterne nettverk har vært avgjørende for å få det til. 

Ekspertisen er utviklet på ulike måter:  

1. Plan- og bygningsetaten har ansatt egne fagpersoner på klima. I tillegg er de en del av nettverket FutureBuilt, et samarbeid mellom kommunene i regionen, i tillegg til Bergen. Hensikten er å fremme forbildeprosjekter og -områder.
2. Anskaffelseskriteriene og forbildeprosjektene i Oslos egne byggeaktiviteter har vært viktige for å vise hva som er mulig. Oslo hadde sin første utslippsfrie byggeplass i 2019, noe som satte en standard for all fremtidig kommunal byggeaktivitet. Klimastrategiens mål er at alle kommunale bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie fra og med i år.  Et annet viktig område er ombruk av bygg, og mer sirkularitet i egne prosjekter. Gjennom plan- og bygningsloven vil praksisen også kunne gjelde utbyggere. 
3. Oslo har aktivt jobbet med å utvikle og forstå mulighetene. Ett eksempel er et samarbeidsprosjekt med Bergen, der vi jobbet med å bedre forstå hvor i planleggingsprosessen ulike klimabeslutninger tas. Hvilke beslutninger tar man når man planlegger, og hvilke tar man når man bygger? Det er to ulike beslutninger, og det er viktig å legge klimahensynene til grunn i hele prosessen.
4. Eksterne nettverk som Næring for Klima og Grønn Byggallianse har spilt en viktig rolle i utviklingen av denne politikken og har vært plattformer for samarbeid og diskusjon med privat sektor. Gjennom Futurebuilt har ulike løsninger blitt pilotert. 

Oslo sin tilnærming har ikke bare som mål å kutte egne utslipp, men også å inspirere andre byer og aktører til å ta i bruk lignende vellykkede klimaløsninger som prøves ut i byen. Tilsvarende vil vi lære av andre. Et internasjonalt nettverk av ledende klimabyer, der Oslo er med som innovatør by, C40 har samlet 39 eksempler i sin kunnskapshub. Eksemplene spenner fra bruk av bygningskoder og reguleringer relatert til klima, sirkularitet og arealbruk, null- eller lavutslipps byggeplasser, lavkarbon- og bio-baserte materialer, til åpenhet og ansvarlighet. 

Gjennom innovasjon og nytenking har Oslo lykkes med å bruke Plan- og bygningsloven som verktøy på nye måter. Et klart politisk mandat gjennom Klimastrategien, en strategisk oppbygning av kompetanse i ulike deler av kommunen og et godt samarbeid med andre deler av samfunnet, som næringslivet, har gjort dette mulig. For å lykkes enda bedre trenger Oslo klarere rammebetingelser fra nasjonale myndigheter. Mulighetene i Plan- og bygningsloven til å regulere klimagassutslipp må tydeliggjøres. Klimautvalget 2050  anbefaler også dette. Det pågår et arbeid i Kommunal- og distriktsdepartementet, men dette går sakte. Klimaendringene skjer nå, og det haster å kutte utslipp. Derfor har vi ikke tid til å vente i årevis på lovendringer. 

Dette innlegget er basert på en fagartikkel publisert i Journal for City Climate Policy and Economy (JCCPE).