Slik kan Oslos kloakk bli lønnsom

Det handler om verdifullt avløpsvann:

– Hvis du slaktet et dyr i virkelig gamle dager så brukte du hele dyret. Absolutt ingenting gikk til spille. Da den vestlige verden ble industrialisert glemte vi den tankegangen. Jeg tror vi må hente inn det tankegodset igjen for å løse klimautfordringene. Spørsmålet blir: Hvordan kan vi bruke restproduktene som dannes i prosessen? Om det så er snakk om de menneskelige prosessene, så skal vi kunne nyttiggjøre alt, også det verdifulle avløpsvannet. Det er egentlig ikke noe hokuspokus, men en smart måte å levere ressurser tilbake til samfunnet på. Vi må rett og slett lære oss å «bruke hele dyret» igjen.

Ragnhild Borchgrevink er direktør for renseanlegget VEAS og forteller om det som opptar henne mest: Hvordan skape ren energi, en renere Oslofjord, muligheten for VEAS til å gå fra selvkost til inntekt innen 2040 og verdifullt avløpsvann. Visjonen og strategien er klar. Det er bare et par små teknologigjennombrudd som må på plass først.

Ved fjorden på Slemmestad i Asker, 40 minutters kjøring fra Oslo, ligger kloakkrenseanlegget VEAS. Inn hit strømmer kloakken til nærmere 700 000 beboere rundt Oslofjorden. Altså møkka til Oslo, Asker, Bærum og Nesodden. På det aller meste hele 11 000 liter kloakk og avløpsvann per sekund, men gjennomsnittlig cirka 2700 liter hvert eneste sekund. Hele 65 prosent av Oslos avløpsvann kommer hit. I løpet av få timer renses vannet før det slippes ut i fjorden.  Renseanlegget har et viktig samfunnsoppdrag, men ambisjonene er enda større: salg av biogass, utvikling av plantegjødsel, og fullstendig fjerning av alle uønskede stoffer i vannet som slippes ut i fjorden.

– For å ta det siste først – vi vil vi sørge for en enda renere Oslofjord. Så vårt mål er at det vannet som går ut herfra skal være fullstendig renset for uønskede utslipp. Da er det ikke kun CO2 vi snakker om, men også nitrogen, kjemikalier, medisinrester, plast, sand og grus. Noen av substansene kan være gode i seg selv, men mengden kan være uønsket, forklarer Borchgrevink.

• Les også: Oslos avfall – fra dumping i fjorden til lagring under havbunnen

Hun poengterer at det er tre stoffer man hovedsakelig renser vannet for nå: organisk materiale, fosfor og nitrogen.  I gassform er nitrogen helt ok, men i vann skaper nitrogen algeoppblomstring og stjeler oksygen fra livet i havet.

– For å nå målet trenger vi et teknologigjennombrudd på rensing generelt, men også et teknologigjennombrudd på sortering av metaller. Sink og nikkel er eksempler på metaller som fort kan ende opp i fjorden via renseanlegget.

En måte å få bukt med metallproblemet på er ikke å ha metaller i vannet i det hele tatt. En annen måte er å fjerne det hos VEAS:

– For noen år siden var det en stor diskusjon om amalgam i tannfyllinger, fordi amalgamen inneholdt så mye kvikksølv som endte opp i vannet og dermed i fjorden. Da ble det jobbet helt systematisk med tannlegebransjen og myndighetene, og deretter ble det forbud og reguleringer. Nå er dette helt borte fra avløpsvannet, og ikke lenger noe problem, forteller Borchgrevink.

Hun og VEAS tror på flere virkemidler for å fjerne metaller i vannet.

– Vi må jobbe med tekniske løsninger i vårt eget anlegg. Kanskje kan vi gå til fagmiljøer som har erfaringer med å hente ut metaller fra fjellet. Kanskje kan de hjelpe oss videre med løsninger for vann eller slam. En annen strategi er å gå «oppstrøms».  Altså jobbe med politikere, bransjer og de store kildene. Research er viktig: kommer utslippet fra én kilde slik som med amalgamen fra tannlegene, er det kanskje en dekkprodusent vi skal snakke med som bruker mye sink i dekkene, eller kan vi kjempe for å skifte ut et enkelt stoff med et annet som ikke er skadelig, spør Borchgrevink. VEAS har vært med på å finne kilden til en rekke utslipp. For selv om det kan virke komplisert gir kommunens mange målinger og VEAS egne analyser god oversikt.

– En gang fant vi utslipp av krom fra et helt bestemt billakkeringsverksted og de siste par årene har det vært intense diskusjoner med kosmetikkleverandører om bruk av mikroplast i skrubbekremer. Mikroplasten har endt opp i vannet, forteller hun. Rådet hennes er klinkende klart:

– Da trengs både forbud, men også bevisstgjøring av forbrukermakta. Folk må våge å blande seg og bry seg.

Renseanlegget har en uunnværlig funksjon for livet og vannet i Oslofjorden. I tillegg til å sikre tilgjengeligheten og kapasiteten til å håndtere avløpsvannet døgnet rundt, 365 dager i året og en lovnad om å rense bedre enn gjeldede krav, har VEAS en annen visjon for de kommende årene. Kongstanken er ressursutnyttelse. Alt skal komme til nytte.

– Nullvisjonen vår innebærer avansert rensing, men også at ressursene i avløpsvannet utnyttes smart. Vi tror vi kan skape store verdier av avløpsvannet, og gi noe tilbake til innbyggerne i form av blant annet lavere gebyrer.

Gebyret innbyggere betaler for vann og avløp skal i prinsippet dekke alle kostnader forbundet med kommunens behandling av vann. Og det er dyrt. For gebyrene er stigende, særlig på grunn av et betydelig vedlikeholdsetterslep, spesielt på ledningsnettet.

– Derfor har vi sagt at innen det området som VEAS opererer, så tror jeg at vi faktisk kan tjene penger i nær framtid, sier Borchgrevink.

Hva skal dere tjene penger på?

­– Vi tror vi kan tjene gode penger på produksjon og salg av biogass av en slik kvalitet at den kan brukes til drivstoff. Vi kan også ta imot septikkvann for de uten offentlige systemer og håndtere fettprodukter som industrifett og avleiringer fra matvareproduksjon på egne tankanlegg.

I dag utnyttes rå-gass som dannes fra avløpsslammet til å produsere strøm og varme til eget bruk på anlegget. Nå vil VEAS oppgradere biogassen. Drømmen er at de lokale bussene skal kjøre på gass fra Oslo-folk selv.

– Vi vil fjerne både våre egne klimagassutslipp, men også ta vare på en del av samfunnets utslipp, og bruke CO2 på en annen måte. Det er en veldig spennende prosess vi står i nå, smiler Borchgrevink.

Dersom VEAS får levert biogass til busser som kjører for Ruter, slik som de ønsker, vil det være veldig kort avstand mellom passasjerene på bussen og drivstoffet som driver bussen. En fin, nær og sirkulær tanke, synes Borchgrevink:

– Da har vi brukt hele dyret.

Slammet utnyttes først til å lage biogass, før det kan brukes som gjødsel i jordbruket. Nitrogenrikt vann, som hentes ut fra slammet, kan gjøres om til et eget gjødselprodukt. På den måten får man utnyttet alle næringsstoffene. Dette vil også kunne være en god inntjeningsmulighet for VEAS. Verdifullt avløpsvann kan brukes til så mangt.

– Vi ser for oss å lage porøse og fine jordprodukter som kan selges i sekker. Spesielt når det kommer til grønne tak og urbant landbruk kan vi levere spesialtilpassede jordblandinger og til og med spesialtilpasset vann. Jeg ser for meg å kunne tilby egne vanningsanlegg som inneholder de næringsstoffene man vil, slik at man ikke trenger å bruke helt rent vann. Vi kan jo til og med tenke oss at man kan dyrke i vann, forteller Borchgrevink entusiastisk.

VEAS bruker også store mengder metanol, som i dag lages av oljeprodukter. I framtiden er målet å lage metanolen selv – av CO2.

– Den nye, fremtidsrettede kompetansen gir store muligheter for grønn vekst og sirkulær økonomi, og det er fantastisk. Men at et avfall som er så tabubelagt som det du slipper i do faktisk er et ressursrikt råstoff, er likevel noe som må formidles.  Her har vi en viktig jobb å gjøre. Vi kjøper hønsegjødsel i sekker og bruker det på rosene uten problemer, men å bruke avløsslam til samme formål er ikke like problemfritt. Det setter følelsene våre i sving, sier Borchgrevink oppriktig.

– Ingen har villet tenke på hva som skjer etter du trekker i snora. Men det er vi helt nødt til hvis vi skal nå målene våre.