Size: large
Type: image
Fra taket kan man se nesten hele Oslo. Jernbanestasjonen og Radisson-hotellet i sør, industripipene langs Grünerløkka i nord.
Så hvorfor er blikket til Rune Skeie og Gry Ellen Ringstad festet ned?
— Så utrolig kult det er i disse fargene, utbryter de.
Landskapsarkitektene snakker om vegetasjonsdekket på nye Vega Scene. Det er de som står bak en av byens mest frodige flater.
De spirer og vokser akkurat der – fem etasjer over bakkenivå – for å håndtere overvann. Et av byens mest presserende utfordringer.
Landets første blågrønne tak
Det nye kinobygget i Hausmannsgate vant Oslo bys arkitekturpris for 2019, og i juryens begrunnelse ble det innovative taket trukket frem som utslagsgivende.
Sett ovenfra er det en grønn oase blant grå overflater i Hausmannsgate. Men de høstgule buskene og blomstene har en langt viktigere oppgave enn å være til pynt.
— I korte trekk kan du si at dette er det første blågrønne taket vi kjenner her til lands, forteller Skeie.
- I Oslo finnes det nesten en halv million kvadratmeter med grønne tak (Berknapp).
- Det betyr at det vokser planter og busker på taket. Dette bidrar til økt biologisk mangfold, samtidig som at det tar i mot mye av regnværet. Dette hindrer skader på bygg.
- Et blågrønt tak har – i tillegg til et vegetasjonsdekke – en infrastruktur som håndterer nedbør. I dette tilfellet er det lagt en duk under jorda, som sammen med rør sender regnværet ut i elva.
- Vanligvis håndteres overvann på bakkenivå, enten i bedd eller basseng.
- Taket på Vega Scene er det første i landet som kombinerer disse to løsningene.
Løsninger på overvann
De største skyllebøttene fra oven fører til små og store oversvømmelser på gatenivå og skader på bygg.
— Om prognosene slår til, kommer styrtregn til inntreffe hyppigere fremover. Det kan komme mye regn, sier sjefsingeniør i Vann- og Avløpsetaten, Bent Braskerud.
Han jobber med å finne løsninger for å håndtere overvann.
Han peker på grønne og blågrønne tak som en av de viktigste og mest effektive løsningene mot overvann i urbane strøk.
— Om takene kan kan ta i mot mye av regnet, vil det bli mindre vann i gatene. Og igjen mindre vann i rørene.
Gamle, grønne tak
At det ikke behøver å være noen kunst å legge et grønt tak, kan Braskerud i Vann- og avløpsetaten skriver under på. Han har tross alt gjort det selv. Den lave garasjen hans ser nesten ut som et seterbygg, med sine grønne busker.
Overvannshåndtering på Vega Scene
Da landskapsarkitektene Ringstad og Skeie fikk i oppgave å utarbeide et grønt tak på Vega Scene, samtidig som det skulle legges inn tiltak for overvannshåndtering på bakkenivå, fikk de ideen til å slå to fluer i en smekk.
— Vanligvis legges det enten et regnbedd over bakken, eller et basseng under bakken som tar til seg nedbør, sier Ringstad.
Men tomten som Vega Scene skulle bygges på, var for liten for å bygge uteareal.
— Så da tok vi like så godt hele overvannshåndteringen opp på taket, supplerer Skeie.
Frø fra Oslo-området
Kort fortalt ligger det en duk under taket, som hindrer vannet i å nå bygget. Over duken ligger flere lag med en veldig lett form for jordblanding, som enkelt kan fordøye vannet. Plantene er hentet fra øyene rundt Oslofjorden som byens artsmangfold føler seg hjemme i.
— Forskere har plukket tusenvis av ulike frø fra strandsonen langs Oslofjorden. Sammensatte plantesamfunn med ulik høyde og rotsystem bidrar i større grad til karbonfangst enn enkle, rene monokulturer, nevner Bjerke.
Til slutt er det lagt inn spesielle sluk som fører vannet i kontrollerte mengder ut i Akerselva, som renner forbi på baksiden av Vega Scene.
Sparer milliarder
Kostnadseffektiviteten, er også noe Skeie og Ringstad tenker på. Utbytting av kloakk- og rørsystemene i Oslo vil være en milliardkostnad, og om man legger til skader på sentrumsbygg og oversvømmelser, vil overvann være en utrolig stor økonomisk belastning for kommuen fremover.
Slik sett er alle disse plantene på takene en god måte å spare penger på, samtidig som man tar vare på byens biologiske mangfold.
— Før ble vi bare kalt for blomsterpikene, ler Skeie.
— Det er deilig å kunne vise til at naturen også kan være en teknologisk innovasjon, avslutter han.