Mye har skjedd i bransjen siden det første utslippsfrie pilotprosjektet ble gjennomført i Olav Vs gate i Oslo i 2019, og entreprenører bygger stadig mer kompetanse og erfaring med elektrisk drift. Fra spørreundersøkelsen kommer det frem at over 70 % av entreprenørene har gjennomført minst ett prosjekt med 76–100 % elektriske maskiner, noe som indikerer en tydelig erfaring med høy elektrifiseringsgrad. Likevel ser vi at majoriteten av prosjektene fortsatt har lavere andel elektriske maskiner (1–50 %), og få entreprenører har en stor portefølje med prosjekter med høy elektrifiseringsgrad.

Selv om mange entreprenører har erfaring med prosjekter med høy andel elektriske maskiner, er det få som planlegger all nødvendig elektrisk infrastruktur selv. Kun 28 % håndterer planleggingen på egen hånd, mens 53 % overlater dette til tredjepart, og 19 % bruker en kombinasjon eller samarbeider. Dette kan tyde på at mange entreprenører er avhengige av ekstern kompetanse for å sikre riktig elektrisk infrastruktur til prosjektene sine.

72% av respondentene eier sin egen maskinpark, men elektrifiseringsgraden blant entreprenørers egne maskinparker er per i dag lav. Hele 65 % av respondentene har en maskinpark med under 20 % elektriske maskiner i dag, og kun et fåtall har en betydelig andel elektriske maskiner. Selv med utslippskravene som trer i kraft, er det begrenset optimisme for elektrifiseringen av egen maskinmark frem mot 2030 – kun 20 % forventer at over 80 % av maskinparken vil være elektrisk innen 2030, mens en tredjedel fortsatt tror andelen vil være under 20 %. Dette indikerer en forsiktig holdning til full elektrifisering av egen maskinpark på kort sikt.

Entreprenørene benytter en kombinasjon av teknologier, hvor normal- og hurtigladere brukes hyppigst. 95% av respondentene oppgir å bruke hurtigladere i noen eller alle prosjekter, mens 85% oppgir dette om normalladere. Lynladere brukes i mindre grad fast, med en høy andel som aldri bruker dem. Dette reflekterer modenheten for slikt ladeutstyr i dagens market, både med tanke på utvalget av lynladere og antall maskiner som har mulighet til å ta imot så høy effekt.

Resultater fra spørreundersøkelsen viser at provisorisk nettstasjon benyttes i varierende grad av entreprenører. Slike energiløsninger er mest relevant for prosjekter med høyt effektbehov (over 500 kW) i lengre tidsintervall. Prosessen for å skaffe provisorisk nettstasjon er ofte tidkrevende og kostbart, og passer derfor også prosjekter av lengre varighet (minst 0,5 år).

Batteriløsninger brukes også i noen prosjekter, hvilket kan henge sammen med lite nettkapasitet på anleggsplassen og manglende nærhet til strømforsyning i prosjektene. Resultatene tyder på at ladeteknologi tilpasses prosjektspesifikke behov, med normal- og hurtigladere som de mest brukte løsningene.

Det foreligger et betydelig avvik mellom tiden fra kontraktsignering til prosjektstart og behandlingstiden for konsesjonssøknader. Over 90 % av prosjektene starter innen tre måneder etter kontraktsignering, mens mer enn halvparten av konsesjonssøknadene tar over tre måneder å behandle. Dette skaper en utfordring for prosjekter med kort planleggingshorisont, da konsesjonsbehandlingen ofte ikke er ferdigstilt innen oppstart. I disse tilfellene må første periode av prosjektet gjennomføres uten nettilgang eller med suboptimal nettkapasitet, og denne perioden kan i noen tilfeller vare i flere måneder.

Undersøkelsen viser at 84 % av respondentene har tilgang på mindre effekt enn det de selv anser som nødvendig for å jobbe optimalt i sine prosjekter. Over 80 % har tilgang på under 1000 kW effekt, mens over 65 % ønsker minst 1000 kW for å sikre optimale arbeidsforhold. Dette indikerer en betydelig forskjell mellom tilgjengelig effekt og behov, noe som kan utgjøre en utfordring for elektrifisering av anleggsprosjekter med suboptimal energisituasjon. Resultatene kan også indikere et behov for økt forståelse for hvordan utnytte effekten optimalt, også med tanke på at kun 28% av respondentene planlegger infrastrukturen selv.

Byggherrer oppgir sjelden informasjon om tilgjengelig nettkapasitet ved utlysning av nye prosjekter, til tross for anbefalinger om å gjøre dette. Kun 3 % av respondentene opplever at byggherre alltid oppgir kapasiteten, mens 59 % sier det sjeldent oppgis og 19 % aldri. Dette kan skape utfordringer for entreprenører som trenger informasjon om effektbehov og tilgang tidlig i planleggingsfasen for å sikre optimal drift, og kan skape høyt trykk hos nettselskapet som mottar henvendelser fra alle tilbyderne på prosjektet.

Elektriske bygg- og anleggsplasser blir stadig mer utbredt, men er fortsatt på et forholdsvis tidlig stadie. Entreprenører som har gjennomført prosjekter med elektriske maskiner frem til nå har møtt på ulike utfordringer som må løses for å sikre gode og effektive elektriske prosjekter fremover.

Den elektriske bygge- og anleggsbransjen møter flere utfordringer relatert til umoden teknologi. Begrenset utvalg av elektrisk utstyr og lav tilgjengelighet på utstyr oppleves som betydelige problemer, med over halvparten av respondentene som rapporterer at dette er til stor grad en utfordring. Problemer med lading er også utbredt, og påvirker arbeidsflyten i flere prosjekter. I tillegg oppgir mange at redusert driftstid grunnet tekniske problemer er en utfordring, noe som ytterligere hindrer effektivitet på anleggsplassene.

Entreprenørene opplever høye investeringskostnader og lav betalingsvillighet hos byggherrer som betydelige barrierer for elektrifisering. Over 60 % rapporterer at investeringskostnader utgjør en stor utfordring. I tråd med dette oppgir over halvparten av respondentene at manglende økonomiske insentiver og støtteordninger er en betydelig barriere. Økte driftskostnader oppleves også som et problem, men i noe mindre grad. Lav betalingsvillighet hos byggherrer for å dekke ekstra kostnader for elektrifisering forsterker utfordringene og begrenser entreprenørenes handlingsrom.

Utover tekniske og økonomiske utfordringer opplever mange entreprenører mangel på kompetanse om elektriske prosjekter, både i eget selskap og hos byggherre. Totalt oppgir nesten 90% av respondentene at manglende veiledning og kompetanseheving fra myndigheter er en barriere i noe eller stor grad. Dette understreker behovet for offentlige veiledere når kravet om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser trer i kraft. I tillegg rapporteres krevende søknadsprosess for nettilkobling og konsesjon som en betydelig utfordring. Begrenset tilgang på strøm og utfordringer med lading nevnes også som store problemer som hindrer effektiv elektrifisering. Blant entreprenørene som ikke har gjennomført hel- eller delelektriske prosjekter enda, oppgir samtlige at manglende betalingsvillighet hos byggherre er i stor grad en barriere for elektrifisering.

Undersøkelsen viser at entreprenører står overfor flere utfordringer når det gjelder elektrifisering av bygge- og anleggsplasser. Blant de mest fremtredende barrierene finner vi høye investeringskostnader, begrenset tilgang på nødvendig strømkapasitet, teknologiske problemer som påvirker driftstiden, og mangel på kompetanse både internt og hos byggherrer. I tillegg kommer det frem av resultatene at byggherrer sjelden oppgir tilgjengelig nettkapasitet, noe som kan komplisere planleggingen ytterligere for entreprenører. For å møte de kommende utslippskravene og legge til rette for en mer effektiv omstilling, vil erfaringsdeling og veiledning være avgjørende fremover.

Fra 1. januar 2025 skal alle kommunale bygge- og anleggsprosjekter i Oslo være utslippsfrie. For å gjøre omstillingen enklere utarbeider Hafslund Rådgivning en veileder for etablering av ladeinfrastruktur til bygge- og anleggsplasser for entreprenører. Veilederen har som formål å opplyse entreprenører som skal planlegge og dimensjonere elektrisk infrastruktur til elektriske anleggsprosjekter, med fokus på ladeinfrastruktur til anleggsmaskiner.

For å sikre at veilederen blir tilpasset entreprenørers behov, ble det i en tidlig prosjektfase samlet inn innsikt fra bransjen. Det har derfor blitt gjennomført en spørreundersøkelse, for å kartlegge entreprenørers erfaringer og utfordringer med gjennomføring av helt eller delvis elektriske bygge- og anleggsprosjekter. Undersøkelsen hadde fokus på elektriske maskiner og infrastruktur for strømtilgang og lading. Den avdekker blant annet utbredelsen av ulikt elektrisk utstyr på elektriske anleggsplasser, tilknytningsprosesser for strømnett, ledetider og effektbehov. I tillegg er en rekke barrierer og utfordringer ved gjennomføring av elektriske anleggsprosjekter kartlagt. Totalt svarte 36 entreprenører med aktivitet i Oslo-området på undersøkelsen, hvorav 32 allerede hadde gjennomført ett eller flere hel- eller delelektriske anleggsprosjekter.

Oslo har som mål at Oslos evne til å tåle klimaendringer skal styrkes fram mot 2030, og byen skal utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100. Målet for karbonlagring er at Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030.

Klimaet i Oslo blir varmere og våtere. Det gir økte utfordringer med overvann, flom, skred og erosjon, tørkeperioder og krevende vinterforhold. For nærmere omtale av disse klimautfordringene se Klimaprofil for Oslo og Akershus.

Klimasårbarhetsanalysen for Oslo viser at Oslo er relativt godt rustet for å takle dagens værforhold, men ikke like godt for endringene som vil komme. Det er utfordringer med ekstremnedbør og høyere temperaturer som det er behov for mer kunnskap om og som bør forebygges bedre, for eksempel elveflom, skred, stormflo, varmeøyer og tørke. Det er et spesielt behov for å se på hvordan drift og vedlikehold kan bli mer klimatilpasset. Det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep i gatenettet og i vann- og avløpssystemet.

Oslos blågrønne strukturer tilbyr sentrale økosystemtjenester, som fordrøyning av vann, karbonlagring og temperaturregulering. Marka utgjør nesten to tredeler av kommunens areal, samtidig har Oslo store grøntområder i og utenfor byggesonen. Samtidig viser Grøntregnskapet for Oslo at det har vært en nedgang i grønne arealer i byggesonen på 6 % fra 2017 til 2021.

Arbeidet for økt karbonopptak og styrking av økosystemer for en mer klimarobust by har overlappende tiltak og virkemidler, derfor er disse målene i samme virkemiddeltabell i klimabudsjettet.

Dette er første gang klimatilpasning og naturlig karbonlagring er inkludert i klimabudsjettet.

Oslo har et bredt spekter av virkemidler for å styrke byens evne til å håndtere klimaendringene. Arbeidet for å styrke økosystemtjenester i et klima i endring, ved å bevare grønne arealer og bærekraftig forvaltning av natur, bidrar også til å styrke naturlig karbonlagring. Tabellen under viser tiltak og virkemidler Oslo skal gjennomføre i økonomiplanperioden.

I økonomiplanperioden forventes det at oversvømmelser som følge av styrtregn vil være den naturhendelsen som vil gi størst utfordringer. Virkemidlene med å planlegge for og bygge hovedflomvei og fordrøyningsnettverk gjennom byen (nr. 15) og lage en skybruddsplan for Oslo (nr. 6) er derfor to av de mest sentrale virkemidlene som skal gjennomføres fremover. Virkemidler som styrker naturmangfoldet, er også viktig for økosystemtjenester innen klimatilpasning og karbonlagring.

I budsjettet for 2025 er det bevilget 51 mill. til nye/styrkede virkemidler som bidrar til klimatilpasning og naturlig karbonlagring. Tabellene nedenfor viser hvilke virkemidler dette er, samt hvilke vedtatte virkemidler de er relevante for. Prosjektene vil oftest også omfatte annet arbeid som ikke er direkte knyttet virkemidlene i klimabudsjett.

Tabellen under viser identifiserte virkemidler innen klimatilpasning og naturlig karbonlagring som ikke er vedtatt, men som er mulige nye virkemidler. I 2024 har arbeidet med å inkludere vedtatte virkemidler for klimatilpasning og naturlig karbonlagring i klimabudsjettet vært hovedfokus. Tabellen under er derfor ikke uttømmende, og inkluderer blant annet ikke virkemidler som kan styrke klimatilpasning i bygg, gater, infrastruktur og beredskap. Oslo kommune vil jobbe for å identifisere ytterligere virkemidler som kan styrke Oslos klimarobusthet og naturlige karbonlagring til Klimabudsjett 2026.

Energiforbruket i Oslo er redusert med 13 % siden 2009. Oslo har dermed nådd det vedtatte målet om å redusere det totale energiforbruket med 10 % innen 2030 sammenliknet med 2009 og energiforbruket per person er dermed redusert med 28 %. De største reduksjonene kommer fra utfasing av oljefyr, mer energieffektive bygg og fra elektrifisering av personbilparken, siden elektriske motorer er mer effektive enn forbrenningsmotorer. Ifølge Elvia har også maks effektuttak (mengde strøm brukt den kaldeste timen i året) hatt en svakt nedadgående trend de siste årene. Dette skyldes økt bruk av fjernvarme, transformasjon av næringsområder til bolig og lavere energibruk i nye bygg. Energibruk i bygg stod for 75 % av det totale energiforbruket i Oslo.

For å nå målet om 95 % utslippsreduksjon må vi elektrifisere effektkrevende sektorer som tungtransport, bygge- og anleggsplasser og havnevirksomhet. Energisystemet må tilpasses en utslippsfri by ved å sikre nok kapasitet i strømnettet til klimaomstillingen vi skal igjennom.

Virkemidlene i dette klimabudsjettet vil bidra til at Oslos energisystem er bedre tilpasset en utslippsfri by. De kan bidra til å redusere energiforbruket med 57 000 MWh årlig og øke lokal energiproduksjon med 33 600 MWh årlig innen 2030. Dette tilsvarer energiforbruket til over 5300 husholdninger. I tillegg kan virkemidlene bidra med over 77 000 kW fleksibel effekt årlig. Gjennom å dempe behovet for energi og øke fleksibel effekt i byen, reduseres behovet for økt nettkapasitet og økt energiforsyning. Dette kan også bidra til å redusere behovet for å bygge ned natur for energiproduksjon.

Tabellen nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler som bidrar til energieffektivisering, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Utdypende informasjon om metoden for å beregne effekt av virkemidlene i tabellen nedenfor er beskrevet i kapittel 4 i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025.

For flere av virkemidlene er det ikke beregnet effekt siden de er tilretteleggende for tiltak. Enova lanserte høsten 2023 et energiprogram med tilskuddsordninger til større energioppgraderinger av borettslag, sameier og yrkesbygg. Energiprogrammet vil utløse energitiltak i Oslo utover virkemidlene som er presentert under.

I budsjettet for 2025 er det bevilget 11 mill. til nye energitiltak. Tabellene nedenfor viser hvilke tiltak dette er, samt hvilke vedtatte virkemidler de er relevante for.

Det er fortsatt behov for ytterligere virkemidler for å sikre at Oslo har nok energi og effekt til å nå klimamålet. Tabellen under viser en oversikt over identifiserte virkemidler som kan bidra til dette.

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen (indirekte utslipp) skal være betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Klimaetaten anslår Oslos indirekte utslipp å ligge mellom 7,5-9 mill. tonn CO2-ekvivalenter, basert på Miljødirektoratets estimater for forbruksbaserte utslipp i Norge (2024) og Asplan Viaks forbruksbaserte utslippsregnskap for Oslo kommune (2018)

Materialbruk i bygge- og anleggsprosjekter er en av hovedkildene til Oslos indirekte utslipp. Selv om Oslobygg har redusert sine materialutslipp og flere private utbyggere har fokus på å redusere utslipp fra materialer, er det grunn til å anta at indirekte utslipp fra bygg- og anleggssektoren har økt siden 2015, blant annet på grunn av store anleggsprosjekter som Fornebubanen og Ny vannforsyning.

Produksjon av transportmidler, maskiner og drivstoff som brukes i Oslo er en annen stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av elektriske kjøretøy og maskiner gir som regel større utslipp enn produksjon av fossile kjøretøy og maskiner, mens produksjon og bruk av fossilt drivstoff gir betydelig større utslipp enn elektrisitet. Over livsløpet (indirekte og direkte utslipp) har elbiler opp mot 70 % lavere utslipp enn fossile biler i Europa (International Council on Clean Transportation). I Norge vil denne forskjellen være enda større på grunn av en renere elektrisitetsmiks. I Oslo har elandelen økt betydelig for alle kjøretøygrupper de siste årene. Dette gjelder også for bygge- og anleggsmaskiner.

Mat er også en stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av rødt kjøtt er svært utslippskrevende, og bidrar med omtrent 60 % av utslippet fra jordbruket i Norge ifølge Nibio. Innkjøp av kjøtt i kommunens drift gikk opp med om lag 4 % mellom 2019 og 2023. Det foreligger ikke tall for Oslos innbyggere og næringsliv.

Klimabudsjettet for indirekte utslipp inneholder tiltak og virkemidler innenfor hovedkategoriene Forbruk, Kjøretøy, maskiner og drivstoff og Bygg- og anleggsmaterialer. Virkemidler som reduserer indirekte utslipp, sammenfaller i stor grad med tiltak som gir en mer sirkulær økonomi.

De fleste virkemidlene bidrar til å redusere indirekte utslipp fra kommunens egen virksomhet. Indirekte utslipp fra Oslos befolkning og næringsliv er imidlertid betydelig større enn det kommunen selv står for, men det er mer krevende for kommunen å finne treffsikre virkemidler. Det vil bli viktig fremover å bruke det handlingsrommet som er når kommunen identifiserer nye virkemidler for å redusere indirekte utslipp.

Tabellen nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler i Klimabudsjettet, men har ikke med estimater for reduserte utslipp som følge av virkemidlene, med unntak av virkemiddel 15 på bygg og anlegg. Dette skyldes at tallgrunnlaget er usikkert. Se mer info i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025. Det antas at virkemidler som bidrar til et mer sirkulært forbruk av bygge- og anleggsmaterialer, er virkemidlene med størst utslippsreduserende effekt.

Tabellen under viser hvilke mulige nye virkemidler som kan iverksettes i Oslo for å redusere indirekte utslipp ytterligere. Dette er delvis virkemidler som forutsetter nasjonale vedtak og delvis mulige lokale tiltak som kan utredes nærmere/vurderes eller som ikke er ferdig utformet.

Klimakrav til materialer er det kommunale virkemidlet som potensielt vil gi størst effekt. Dette virkemidlet kan redusere utslippene fra bygge- og anleggsmaterialer med 30 % fra alle prosjekter i Oslo, også private og statlige.

Vedtatte virkemidler i dette klimabudsjettet er beregnet til å redusere klimagassutslippene innenfor Oslos grenser med 75 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2025 og 268 100 tonn CO2-ekvivalenter i 2028, se tabell nedenfor. Generelt kan man si at det er enklere å beregne effekten av tekniske tiltak enn av innføring av økonomiske virkemidler og bygging av ny infrastruktur. Effekten av de to sistnevnte avhenger av adferdsendringer til tusenvis av individer og bedrifter. Adferdsendringen kommer dessuten ofte som et resultat av en pakke med virkemidler, og det er krevende å isolere effekten av det enkelte virkemiddelet. Det er derfor enklere å få gode estimater for effekten av finansiering av karbonfangst og lagring på Klemetsrud, enn for effekten av Oslopakke 3, som omfatter bompengetakster, utbygging av sykkelveier og forbedring av kollektivtilbudet m.m. Utdypende informasjon om metoden for å beregne effekt av virkemidlene i tabellen nedenfor er beskrevet i kapittel 2.3 i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025.

*Rapporteringsansvar. Rapporteres i forbindelse med øvrig økonomirapportering.
** Effekten av virkemidlet i 2025 overlapper med effekt av virkemiddel 4. Dette betyr ikke at virkemidlet ikke har effekt i 2025, men at effektene ikke kan skilles fra hverandre. Se vedlegget Underlag til Klimabudsjett.