Busstrafikk som ikke inngår i Ruters tilbud

Bussmarkedet kan deles opp i flere ulike segmenter. I denne rapporten har vi sett på trafikkarbeid og klimagassutslipp fra turbusser, ekspressbusser, flybusser og avvikskjøring. I tillegg har vi inkludert rutebusser som kjører til Oslo uten å være en del av Ruters rutetilbud. Det totale utslippet fra busstrafikk som ikke er Ruter registrert er i overkant av 11 000 tonn CO2- ekvivalenter årlig. Dette tallet er basert på utslippsfaktor for 2019 på 862,78 gram CO2- ekvivalenter per kilometer. Høyere andel biodrivstoff i 2020 gir lavere utslippsfaktor. Miljødirektoratet rapporterer et totalt utslipp for busser i Oslo på 33 880 tonn CO2-ekvivalenter i 20171.

Turbusser er busser som leies ut til operatører, bedrifter eller private på bestilling, til både engangshendelser og faste oppdrag over en gitt tidsperiode. Det eksisterer ikke rutetabeller for denne trafikken, og det foreligger generelt lite informasjon om dette segmentet. Analysene i denne rapporten tyder på at turbussene står for den klart største andelen av trafikkarbeidet fra busser som ikke inngår i Ruters tilbud i Oslo kommune. Norske aktører kjører mer enn utenlandske i turbussmarkedet. Samlet
utslipp fra turbusser er beregnet til nærmere 7 500 tonn CO2-ekvivalenter per år, dog med betydelig usikkerhet. Norske turbussers klimagassutslipp står for drøyt 4 000 tonn, mens utenlandske turbusser står for et utslipp på i underkant av 3 500 tonn. Flybusser og rute- og ekspressbusser er et mer oversiktlig marked hvor det foreligger rutetabeller. Ut fra rutetabellene er det gjort beregninger for å kartlegge antall kilometer kjørt av de ulike busselskapene. Beregningene viser at flybusser avlegger flere kilometer innenfor Oslo kommune enn andre rute- og ekspressbusser, og står for et årlig utslipp på om lag 2 100 tonn CO2-ekvivalenter.

Rute- og ekspressbusser for øvrig har et utslipp på knapt 1 300 tonn CO2-ekvivalenter. Innenfor rute- og ekspressbussmarkedet er det Vy som kjører mest innenfor Oslo kommune, og følgelig har høyest utslipp. Vys klimagassutslipp i Oslo er beregnet til nesten 500 tonn CO2- ekvivalenter i året, etterfulgt av Brakar med nærmere 250 tonn CO2-ekvivalenter En siste kategori som er kartlagt i denne rapporten er «planlagte avvik», altså buss for tog. I tillegg er det lagt på 10 prosent av summen av «planlagte avvik» som er «ikke-planlagte avvik». For å unngå dobbelttelling er aktører som er kartlagt innenfor andre segmenter trukket fra i tallene for planlagte avvik. Totale utslipp for dette segmentet innenfor Oslo kommune i løpet av et år er om lag 250 tonn
CO2-ekvivalenter.

Tomkjøring bidrar også betydelig til klimagassutslipp. For turbussegmentet er dette anslått til 30 prosent av
oppdragskjøring2, og for rute- og ekspressbusser er det brukt en faktor på 8 prosent som er basert på erfaringstall fra Ruter i 2019. Totale utslipp fra tomkjøring er følgelig størst hos norske og utenlandske turbusser på henholdsvis rundt 1 200 og 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Kartleggingen av klimagassutslippene fra ulike deler av bussmarkedet viser behovet for å fokusere virkemiddelbruken på turbussmarkedet. Oslo kommune må først ta stilling til om kommunen ønsker å flytte mest mulig av turisttrafikken over i den ordinære kollektivtrafikken, eller om fokus skal være på lavest mulig utslipp fra turbussene i Oslo. Velger man å gå for en overføring til kollektivtrafikken vil virkemiddelpakken handle om å gjøre bruk av turbusser mindre attraktivt. Viktige elementer i dette scenarioet er å begrense areal til parkering, innføring av parkeringsavgift, flytting av av- og påstigningssonene lenger unna sentrum, etc. I tillegg bør det gjøres en helhetlig vurdering av hvordan kollektivtrafikken fungerer for turister, med sikte på å fjerne viktige terskler for denne målgruppen.

Velger Oslo å arbeide for lavere utslipp fra turbussene, anbefales det å gjøre dette til et eget prosjekt der samarbeid med næringen er sentralt. Målet er å sørge for en rask overgang til nullutslippsbusser samtidig som næringen får fornuftige økonomiske vilkår. Fordeler knyttet til parkering av busser i sentrum og nær turistattraksjonene er et sentralt virkemiddel. Det bør også vurderes om det kan gis fordeler ved av- og påstigningssonene, økt differensiering mellom fossile busser og nullutslippsbusser i bomringen og justering eller fjerning av månedstaket på bompasseringer. Det bør også vurderes om det kan gis tilskudd til bussaktører som får økte utgifter som følge av overgangen til nullutslippsbusser.

Flybusser står for de nest største klimagassutslippene i den delen av bussmarkedet som er analysert i denne rapporten. De vil påvirkes av endringer i bomsystemet – økt differensiering og økt månedstak. I tillegg anbefales det å ta initiativ til samarbeid med Avinor om løsninger som kan gi nullutslippsbusser i transporten til Gardermoen. For rutebusser som omfattes av fylkeskommunenes innkjøp av kollektivtrafikktjenester, bør det jobbes for at aktuelle fylkeskommuner stiller krav om nullutslippsteknologi i sine anbudsprosesser, mens det ikke anbefales å prioritere busser som kjører lange ruter. For hop on – hop off-tilbudet anbefales det å ta kontakt med leverandøren