Tilpasse regelverket til lavutslippsomstillingen

Byrådet i Oslo kommune ønsker sterkere virkemidler for klimaomstilling på nasjonalt nivå. Regulatoriske virkemidler er styringseffektivt og nødvendig for å kunne nå målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Lover og forskrifter bør gjennomgås for å reflektere den kraftige omstillingen samfunnet må gjennom.  Det er behov for en tettere kobling mellom klimaloven og ulike sektorregelverk. Som en del av denne gjennomgangen må kommunene gis et tydeligere og større handlingsrom til å vedta nødvendige klimatiltak.

Plan- og bygningsloven et av kommunenes viktigste virkemidler i klimaomstillingen. Utvalget bør se på hvordan loven bør endres og tydeliggjøres for at den skal fungere godt som klimaverktøy. FNs bærekraftsmål for klima og miljø er grunnleggende for å nå de andre bærekraftsmålene. Klima- og miljø bør derfor ha en særstilling i arealplanlegging. Planmyndigheten bør ha en lovfestet plikt til å legge avgjørende eller tung vekt på klima- og miljø i plansaker. Det er et særlig behov for å tydeliggjøre kommunens handlingsrom til å stille konkrete klimakrav i arealplaner, både til bygge- og anleggsfasen og til bruksfasen. En gjennomgang av loven kan ta utgangspunkt i evalueringen av plan og bygningsloven i forskningsprosjektet EVAPLAN[1] og byenes arbeid med reguleringer de siste årene.

Andre konkrete eksempler på regelverk som utvalget bør se på:

• Forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming og byggtørk bør utvides til også å omfatte bruk av andre fossile kilder som naturgass og propan, for å sikre at forbudet får den tilsiktede klimaeffekten.
• Vegtrafikkloven bør endres slik at kommunene får myndighet til å forby kjøring med bensin- og dieselbiler i avgrensete soner (nullutslippssoner).
• Yrkestransportloven og regelverket for ruteløyver for buss bør klargjøres slik at fylkeskommunen har et tydelig handlingsrom til å stille klimakrav i ruteløyver også for kommersielle bussruter.
• Regelverket for håndtering av næringsavfall bør gjennomgås med sikte på hvordan fossilandelen i avfallet kan reduseres, med en vurdering av kommunenes rolle i dette. De foreslåtte kravene i avfallsforskriften om utsortering av plast i husholdningsavfall og husholdningslignende avfall bør utvides til å gjelde alt næringsavfall.

[1] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/evaluering-av-plan-og-bygningsloven-evaplan-2008