Oslos klimamål

Oslo skal bli en by tilnærmet uten klimagassutslipp og som er godt tilpasset endrede værmønstre som kommer av klimaendringene. I sak 109/20 Klimastrategi for Oslo mot 2030 vedtok Oslo bystyre fem hovedmål for klimaarbeidet, gjengitt under. Klimastrategien inneholder også en beskrivelse av hvordan disse målene skal nås. Klimabudsjettet omhandler tiltak og virkemidler for å redusere utslippene innen Oslos grenser og de vi er ansvarlige for utenfor Oslos grenser gjennom vårt forbruk (mål nr. 1 og 5 i strategien). Klimaarbeid for de resterende målene er omtalt lenger ned, men har ikke tiltak og virkemidler som er en del av dette klimabudsjettet.

De fem målene i Oslos klimastrategi mot 2030 er:

1. Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 % sammenliknet med 2009
2. Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030
3. Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 % sammenliknet med 2009
4. Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100
5. Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020

Behovet for å jobbe helhetlig mot alle fem målene i klimastrategien er satt tydelig på agendaen gjennom FNs klimapanel og FNs naturpanel sine siste rapporter. Virkningene klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt og det er helt nødvendig å se utslippskutt og klimatilpasning i sammenheng. Ifølge klimapanelet er det et mulighetsvindu som lukkes på slutten av dette tiåret for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. ­Forbruksnivået på verdensbasis har ifølge Det Europeiske miljøbyrået (EEA) passert jordas tåleevne med mer enn 50 % og må ned. Dette gjelder, ifølge klimapanelet, spesielt i rike land som Norge.  Produksjon og transport av produkter fører til betydelige utslipp av klimagasser, vannforbruk, uttak av jomfruelige råvarer, luftforurensning og arealbruk. EUs arbeid med produsentansvarsordningen, økodesignforskriften, miljøvaredeklarasjoner, retten til å reparere m.m., vil kunne bidra til å redusere forbruk. Byrådet vil derfor støtte opp om en rask nasjonal implementering av disse ordningene.

Fra Oslo la frem sitt første klimabudsjett for 2017, har kommunen gjort store framskritt i klimaarbeidet. Dette er synlig i anslagene for utvikling i klimagassutslippene mot 2030 med vedtatte virkemidler, som blir lagt frem i hvert klimabudsjett. Anslagene fra Klimabudsjett 2021 til i dag er vist i figuren under. De viser tydelig at kommunens klimaarbeid går riktig vei for hvert klimabudsjett. Årene før 2021 er ikke inkludert, da det ikke er hensiktsmessig å sammenlikne med tidligere år grunnet en vesentlig endring i klimagassregnskapet i 2021.

Anslag for utslippsutvikling som følge av vedtatte virkemidler, som lagt frem i de ulike klimabudsjettene for 2021, 2022, 2023 og 2024.Det er flere årsaker til at framskrivningene mot 2030 har endret seg mellom klimabudsjettene. Innfasing av elektriske personbiler har gått raskere enn antatt, og det har vært en raskere teknologiutvikling for elektriske og biogassdrevne tunge kjøretøy og anleggsmaskiner.  I 2019 ble det vedtatt at all bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunen skal være fossilfri og at utslippsfrie løsninger skulle premieres (byrådssak 1019/19). Nye vurderinger viser at kravet kan ha større effekt enn tidligere anslått. I 2020 ble krav til fossilfrie bygge- og anleggsplasser i nye reguleringsplaner vedtatt, og i 2022 fikk Oslo finansiert og startet bygging av et karbonfangstanlegg på Klemetsrud som vil fange opp mot 95 % av utslippene fra anlegget. Disse virkemidlene har gjort at framskrivningene har blitt vesentlig endret fra Klimabudsjett 2021. Noe av endringene i framskrivningene skyldes også at stadig flere virkemidler har blitt beregnet med klimagasseffekt over perioden.

Oslo samarbeider med nabofylker og kommuner gjennom blant annet byvekstavtale, Oslopakke 3-samarbeidet, Osloregionen, Østlandssamarbeidet samt med de andre storbyene gjennom et eget klimanettverk og KS sitt storbynettverk. Oslos bomring har siden innføringen i 1990 vært et av byens viktigste klimatiltak ved å begrense biltrafikken og redusere privatbilens trafikkandel. Miljødifferensierte bomtakster har i tillegg vært et viktig insentiv for elektrifisering av veitransporten. I 2022 ble det gjennom Oslopakke 3-samarbeidet vedtatt høyere bomtakster, samt fritak for tunge biogassdrevne kjøretøy. Det ble også vedtatt at fritaket for biogass og det eksisterende fritaket for tunge kjøretøy på el og hydrogen varer ut 2027. Slik forutsigbarhet for takstfritak de nærmeste årene reduserer økonomisk risiko for næringslivet og er et viktig insentiv til å velge utslippsfrie kjøretøy.

Næringslivet spiller en avgjørende rolle i å løse klima- og naturkrisen. For å nå kommunens klimamål er det et tett samarbeid mellom næringsliv og kommune, spesielt gjennom nettverket Næring for klima. Nettverket har 150 medlemmer fra en rekke bransjer. Medlemmene i Næring for klima gir kommunen informasjon som brukes til å utvikle treffsikre tilskuddsordninger og insentiver for klimavennlig omstilling i næringslivet. De siste årene har kommunen lagt stor vekt på utbygging av ladeinfrastruktur for å utvikle markedet for utslippsfri tungtransport samt innført krav til bruk av fossilfri teknologi i kommunens anskaffelser. Dette har vært med å bidra til at overgangen til utslippsfrie kjøretøy og biogasskjøretøy i Oslo har gått raskere enn forventet, og anslagene for innfasing av utslippsfrie varebiler og tungtransport er derfor oppjustert i Klimabudsjett 2024.

Klimatiltak rettet mot næringslivet, som miljøkrav til drosjeløyver og krav rettet mot byggenæringen, vil ha ulik betydning for store og små bedrifter. Særlig for små aktører kan kravene gi en økonomisk belastning i overgangsfasen til utslippsfrie løsninger. For å unngå skjevfordeling som følge av virkemidlene, jobber kommunen blant annet med å etablere ladeinfrastruktur og har tilskuddsordninger for å redusere kostnadene ved omstilling og øke innovasjonsgraden. Resultatene fra Klimaundersøkelsen 2022 viser at bedriftenes holdninger til klimatiltak fra kommunen har beveget seg i positiv retning. Blant annet oppgir 63 % at de er positive til tyngre vekting av miljø- og klimahensyn i offentlige anbud (mot 45 % i 2018).

Internasjonalt samarbeid gir kommunen tilgang på flere løsninger for å nå våre klimamål og en mulighet til å vise frem våre løsninger globalt. Kommunen deltar derfor aktivt i fora som C40, Carbon Neutral Cities Alliance (CNCA), International Council for Local Environmental Initiatives (ICLEI), Eurocities og EUs samfunnsoppdrag for 100 klimanøytrale byer. Etter at Oslo tok initiativ til et Clean Construction Forum i C40 i 2019, er nå 47 byer med i programmet, og de løsningene og tiltakene Oslo har innen utslippsfrie byggeplasser blir spredt globalt, samtidig som kommunen får mulighet til å diskutere hva som er beste tilnærming til nye materialkrav og gjenbruk. Samarbeidet bidrar til at etterspørselen etter utslippsfrie maskiner øker, noe som gir større markeder og lavere kostnader. Oslo har også vært “lead city” i C40s pilot på klimabudsjetter. Piloten har blant annet resultert i at London i 2023 har publisert sitt første klimabudsjett etter modell fra Oslo, og New York vil legge frem sitt første klimabudsjett i 2024.

Dersom Oslo når sine klimamål, vil byen levere betydelige bidrag til både Norges internasjonale klimaforpliktelser under Parisavtalen og til de nasjonale klimamålene. Samtidig er Oslo avhengig av forsterkede statlige virkemidler for å få til dette. Oslo jobber derfor aktivt for å få utvidet det lokale handlingsrommet for klimatiltak og for å få på plass bedre rammebetingelser for klimavennlig omstilling.

Byrådet er opptatt av at klimatiltak skal bidra til å skape en sosialt bærekraftig by med like muligheter og et anstendig arbeidsliv. Alle forslag til nye klimatiltak fra Oslos virksomheter skal inneholde en vurdering av fordelingseffekter og potensielle avbøtende tiltak. Sårbarhet for klimaendringer er inkludert i Strategi for utjevning av sosiale forskjeller i Oslo, som ble behandlet i byråd høsten 2023 (sak 186/23) og i ny folkehelsestrategi er klima og miljø et innsatsområde. Ny Oslomodell, som omhandler standardkrav i Oslo kommunes anskaffelser, trådte i kraft 01.09.2023. Oslomodellen skal sørge for at Oslo kommune er en samfunnsansvarlig og effektiv innkjøper, og har krav for å ivareta menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, samt klima- og miljøhensyn.

Ved å legge til rette for økt byliv, grøntarealer, fotgjengere, syklister, kollektivreisende og bedre framkommelighet for kollektivtransporten bidrar kommunen til at det skal være enklere å ta klimavennlige valg i hverdagen. Byrådet har lagt ned betydelig innsats for at kollektivprisene skal være konkurransedyktige og for å øke andelen kollektivreiser etter pandemien. I 2023 ble prisene for enkeltbilletter i kollektivtransporten redusert for første gang på 15 år. Prisen på månedskort for barn og ungdom ble også satt ned, og alle asylsøkere kan reise gratis i kollektivtrafikken i Oslo og Viken. Andelen kollektivreiser er tilbake på om lag samme nivå som før pandemien. En viktig del av rettferdig klimaomstilling er å inkludere innbyggerne i prosesser som angår dem.

Organisasjonen UngOrg arrangerer hvert år ungdomshøringen på oppdrag for Oslo kommune, og i 2023 var temaet klima. Undersøkelsen viser at ungdommene opplever at de ikke lærer nok om klima på skolen. Nesten 60 % av ungdommene svarte at politikerne burde vist samme handlekraft i møte med klimakrisen som de gjorde under koronapandemien, og over halvparten er enige i at vi som bor i Oslo bør gjøre mer for å kutte klimautslipp.

Klimaundersøkelsen 2023 viser at klimavennlig adferd er vanlig blant mange av innbyggerne i Oslo. Folk flest reiser kollektivt i hverdagen, kutter matsvinn og velger elbil – hvis de eier egen bil. De ønsker også å kutte i både forbruk, energibruk og konsumet av kjøtt. 70 % av respondentene støtter kommunens klimamål, og 75 % svarer at det er viktig at Oslo blir en by som tåler klimaendringene bedre.

Gjennom Klima- og energifondet har kommunen en rekke støtteordninger rettet mot befolkningen, som tilskudd til solceller, isolasjon av bolig og ladeinfrastruktur til borettslag og sameier. I tillegg har Oslo kommune flere satsninger rettet mot barn og unge. For eksempel holder Oslos klimapiloter foredrag for om lag 5 500 elever i ungdomsskolen og videregående skole årlig, og Klimaskolen.no er en kompetanseportal med ressurser til klima- og miljøundervisning for lærerne.