Size: x-small
Type: color
Klimabudsjett for 2025
Indirekte utslipp
Status indirekte utslipp og mulighet for måloppnåelse mot 2030 (mål 5)
Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen (indirekte utslipp) skal være betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Klimaetaten anslår Oslos indirekte utslipp å ligge mellom 7,5-9 mill. tonn CO2-ekvivalenter, basert på Miljødirektoratets estimater for forbruksbaserte utslipp i Norge (2024) og Asplan Viaks forbruksbaserte utslippsregnskap for Oslo kommune (2018)
Materialbruk i bygge- og anleggsprosjekter er en av hovedkildene til Oslos indirekte utslipp. Selv om Oslobygg har redusert sine materialutslipp og flere private utbyggere har fokus på å redusere utslipp fra materialer, er det grunn til å anta at indirekte utslipp fra bygg- og anleggssektoren har økt siden 2015, blant annet på grunn av store anleggsprosjekter som Fornebubanen og Ny vannforsyning.
Produksjon av transportmidler, maskiner og drivstoff som brukes i Oslo er en annen stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av elektriske kjøretøy og maskiner gir som regel større utslipp enn produksjon av fossile kjøretøy og maskiner, mens produksjon og bruk av fossilt drivstoff gir betydelig større utslipp enn elektrisitet. Over livsløpet (indirekte og direkte utslipp) har elbiler opp mot 70 % lavere utslipp enn fossile biler i Europa (International Council on Clean Transportation). I Norge vil denne forskjellen være enda større på grunn av en renere elektrisitetsmiks. I Oslo har elandelen økt betydelig for alle kjøretøygrupper de siste årene. Dette gjelder også for bygge- og anleggsmaskiner.
Mat er også en stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av rødt kjøtt er svært utslippskrevende, og bidrar med omtrent 60 % av utslippet fra jordbruket i Norge ifølge Nibio. Innkjøp av kjøtt i kommunens drift gikk opp med om lag 4 % mellom 2019 og 2023. Det foreligger ikke tall for Oslos innbyggere og næringsliv.
Tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp
Klimabudsjettet for indirekte utslipp inneholder tiltak og virkemidler innenfor hovedkategoriene Forbruk, Kjøretøy, maskiner og drivstoff og Bygg- og anleggsmaterialer. Virkemidler som reduserer indirekte utslipp, sammenfaller i stor grad med tiltak som gir en mer sirkulær økonomi.
De fleste virkemidlene bidrar til å redusere indirekte utslipp fra kommunens egen virksomhet. Indirekte utslipp fra Oslos befolkning og næringsliv er imidlertid betydelig større enn det kommunen selv står for, men det er mer krevende for kommunen å finne treffsikre virkemidler. Det vil bli viktig fremover å bruke det handlingsrommet som er når kommunen identifiserer nye virkemidler for å redusere indirekte utslipp.
Tabellen nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler i Klimabudsjettet, men har ikke med estimater for reduserte utslipp som følge av virkemidlene, med unntak av virkemiddel 15 på bygg og anlegg. Dette skyldes at tallgrunnlaget er usikkert. Se mer info i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025. Det antas at virkemidler som bidrar til et mer sirkulært forbruk av bygge- og anleggsmaterialer, er virkemidlene med størst utslippsreduserende effekt.
Utslippssektor/tiltak | Nr | Virkemidler | Ansvarlig |
---|---|---|---|
Forbruk | |||
Overordnet | 1 | Kommunikasjon for å stimulere til endret forbrukeradferd og mer sirkulært samfunn: Bruke klimaoslo.no og sosiale medier. | KLI |
Bærekraftig mat og redusert matsvinn | 2 | Øke bruk av samkjøpsavtale med klimavennlig menyplanleggingsverktøy tilpasset barnehager: Dette skal skje i samarbeid med leverandør og brukere. | UKE*, bydelene |
3 | Vegetarmat som standard på møter og arrangementer: Internkommunikasjon og tilpasning av samkjøpsavtaler. | UKE*, alle* | |
4 | Måle matsvinn hos virksomheter med matproduksjon og -servering: Utvikle indikatorer og teste måleverktøy, samt lage veiledningsmateriell for relevante tiltak. | UKE*, HEL, SYE, bydelene | |
Et mer sirkulært forbruk av tekstil, engangsplast, IKT, fritidsutstyr, verktøy og møbler | 5 | Øke omløp av varer på ombruksplattformen Loopfront for Oslo kommune: Sørge for tilgang for de fleste virksomheter i 2025, tilpasse plattformen og gjennomføre kampanjer for økt ombruk. | UKE* |
6 | Redusere forbruk av møbler og øke bruk av samkjøpsavtaler for reparasjon, redesign og bruktkjøp: Følge opp leverandørene. | UKE*, alle | |
7 | Redusere svinn og unødvendig kassering i leie- og vaskeavtale av klær i Lyocell til helse- og omsorgssektoren: blant annet ved bruk av digital sporing. | UKE*, HEL, SYE, bydelene | |
8 | Innbyggerrettede tiltak og samarbeid med frivillige, private aktører, andre kommuner og akademia for et mer bærekraftig og redusert forbruk: Dette inkluderer blant annet arbeid med utlånsordninger, deleløsninger i boligsameier, borettslag og velforeninger, gratis/rabattert utleie av lokaler, pilotprosjekt for økt ombruk av lekeplassutstyr og kommunikasjon. | BYM*, REG, Deichman, ByKuben, FutureBuilt, KUL, bydelene, UDE | |
Kjøretøy, maskiner og drivstoff | |||
Reduserte utslipp fra produksjon av drivstoff | Se virkemidler for veitrafikk i kapitlet om direkte utslipp ovenfor. | ||
Reduserte utslipp fra produksjon av kjøretøy og maskiner | 9 | Delingstjenester og felles flåtestyringssystem for kjøretøy og maskiner: Forvalte system og foreslå tiltak for økt bruk av bildelingstjenester i kommunen. | UKE*, alle |
10 | Nye føringer for og klimakrav ved kjøp av nye elektriske kjøretøy: I 2025 skal føringene for å fremme klimavennlig produksjon og verdikjeder følges opp | UKE*, alle | |
Bygge- og anleggsmaterialer | |||
Et mer sirkulært forbruk av bygge- og anleggsmaterialer | 11 | Stille klimakrav til byggematerialer i egne prosjekter. | Oslobygg*, Boligbygg |
12 | Ombruk av byggematerialer: Ta i bruk digitale systemer for oversikt over byggematerialer og komponenter, og delta i samarbeid/pilotprosjekt med Sirkulær Ressurssentral for å utvikle åpne markedsplasser for ombruk. | Oslobygg* | |
13 | Klimakrav i anskaffelser av anleggsmaterialer og i entreprise: | BYM*, VAV*, FOB* | |
Vann- og avløpsetaten (VAV): Viderefører klimakrav til betong og stål, vurderer å stille klimakrav til andre materialtyper samt i økende grad stille krav til miljøvaredeklarasjoner. | |||
Fornebubanen (FOB): Redusert materialbruk og krav til klimavennlige materialer (slik som lavkarbon betong klasse A) i sine entrepriser. Bruk av klimavennlige materialer reduserer utslippene i prosjektet med om lag 40 000 tonn CO2, se mer i vedlegg. I tillegg kommer effekten av krav om at entreprenør skal stille klima- og miljøkrav til sine materialleverandører for vesentlige materialgrupper (betong, sement, stål mm). FOB stiller også krav om klimagassregnskap med tilhørende rapportering i entrepriser. | |||
Bymiljøetaten (BYM): Følger opp klimagassbudsjett og –regnskap i to pilotprosjekter, og lyser ut minst én konkurranse med tildeling på klimagassutslipp i 2025. | |||
14 | Ombruk og gjenvinning av masser og stein: BYM, VAV og FOB ombruker og gjenvinner masser og stein i egne prosjekter der hvor det er mulig og hensiktsmessig. | BYM*, VAV*, FOB* | |
BYM stiller krav til gjenbrukte pukkmasser ved innkjøp og lagrer og ombruker overskuddstein fra kommunale prosjekter. | |||
15 | Utvikle standardkrav til materialer i kommunens egne bygg- og anleggsprosjekter. | UKE*, PBE, KLI, OBF, VAV, BYM, FOB, Oslo havn, BBY |
Identifiserte virkemidler for å redusere indirekte utslipp
Tabellen under viser hvilke mulige nye virkemidler som kan iverksettes i Oslo for å redusere indirekte utslipp ytterligere. Dette er delvis virkemidler som forutsetter nasjonale vedtak og delvis mulige lokale tiltak som kan utredes nærmere/vurderes eller som ikke er ferdig utformet.
Klimakrav til materialer er det kommunale virkemidlet som potensielt vil gi størst effekt. Dette virkemidlet kan redusere utslippene fra bygge- og anleggsmaterialer med 30 % fra alle prosjekter i Oslo, også private og statlige.
Utslippssektor/tiltak | Virkemidler |
---|---|
Forbruk | |
Et mer sirkulært forbruk | Premiering av brukte møbler i anskaffelser. |
Etablere ombrukslager tilknyttet kommunens ombruksplattform, for å sikre tilstrekkelig med mellomlagringsplass. | |
Låneordning for parkdresser i høy kvalitet til barn i kommunale barnehager, der leverandør har ansvar for vedlikehold og reparasjon av dressene. Dette kan bidra til å utvikle markedet i en mer sirkulær retning, der dressene brukes mye lengre, slik at forbruket går ned. | |
Nasjonalt momsfritak på brukthandel og reparasjons- og redesignstjenester for å endre de relative prisene i favør av mer sirkulære varer og tjenester framfor å kjøpe nytt. | |
Nasjonal regulering av import av ultra fast fashion/tekstiler, som reduserer forbruket av blant annet plastbaserte tekstiler med dårlig kvalitet som ikke kan materialgjenvinnes. | |
Bærekraftig mat og redusert matsvinn | Mer fisk og annen sjømat, belgvekster, grønnsaker, korn, svin, kylling, meieriprodukter og egg fremfor storfe og småfe i menyer på kommunens syke- og eldrehjem, i tråd med Handlingsplan for bærekraftige måltider i Sykehjemsetaten. |
Vegetardager og alltid vegansk alternativ i kantiner som inngår i leieavtaler, gjennom reforhandlingsprosesser og samarbeid med andre leietakere. Disse kantinene omfattes ikke av handlingsplanen for bærekraftig, sunn og mer plantebasert mat i dag. | |
Lavere pris for plantebasert mat sammenlignet med tilsvarende måltider som inneholder kjøtt eller fisk i kommunens kantiner og i kantiner som er en del av leieforholdet. | |
Kjøretøy, maskiner og drivstoff | |
Redusert utslipp fra produksjon av kjøretøy og maskiner | Øke antall parkeringsplasser satt av til elektriske delebiler på kommunal grunn i sentrumsnære strøk. |
Redusert utslipp fra reiser til og fra Oslo | Felles reisepolicy for kommunens virksomheter med føringer om å velge klimavennlige alternativer når det er mulig. |
Bygge- og anleggsmaterialer | |
Bruk av mer sirkulære bygg- og anleggsmetoder som gir reduserte utslipp fra materialer | Klimahensyn i konseptvalgutredninger som sikrer at klima er en del av resultatmålene til bygge- og anleggsprosjektene. |
Bedre planlegging og rutiner for kommunens gravearbeid, for å unngå unødvendig graving, materialbruk og massetransport. | |
Krav om gradvis reduserte utslipp fra materialer for alle utbyggere. Kan gi årlig utslippsreduksjon i størrelsesorden 100 000 - 150 000 tonn CO2ekvivalenter i 2030. | |
Krav til ombrukskartlegging i kommunens anleggsprosjekter som innebærer fjerning av gammel infrastruktur som gir avfall på over 10 tonn. I TEK 17 er det stilt krav til ombrukskartlegging av byggematerialer. Det finnes i dag ikke lignende krav for anleggsmaterialer. |