Size: x-small
Type: color
Klimaetatens innspill til høringsuttalelse på KVU av system for veibruksavgift og bompenger
Oppsummering
- Utredningen har som formål at elektriske og fossile kjøretøy skal likebehandles – dette innebærer et brudd med varslede politiske føringer på klimaområdet. Oppnåelse av klimamålet forutsetter en innfasing av nullutslippsbiler. Dette krever at dagens konkurranseforhold mellom nullutslipp og fossile kjøretøy opprettholdes eller forsterkes. Dette gjelder særlig for varebiler og tunge kjøretøy, hvor det finnes færre insentiver for overgang til nullutslipp enn for passasjerbiler.
- Utredningen ser ikke veibruksavgift i sammenheng med andre avgifter for elektriske kjøretøy. Totalkostnaden for elbiler sammenlignet med fossile synliggjøres ikke. Veibruksavgiften er en av flere avgifter som er foreslått eller vedtatt for elbiler den siste tiden. Økning i CO2-avgiften for fossile biler, slik den er planlagt, kan ikke alene opprettholde konkurranseforholdet mellom fossile og elektriske kjøretøy.
- Utredningen er ikke i tråd med mandatet og politiske føringer. Som politisk føring er det uttalt at det er behov for en ordning som understøtter klimamålene og nullvekstmålet. Klimaetaten kan ikke se at utredningen legger denne føringen til grunn. Utredningen har ikke drøftet hvordan ordningen skal bidra til miljømessig bærekraft, jf. samfunnsmålet som er satt som overordnet begrunnelsen for tiltaket. De foreslåtte konseptene er videre ikke vurdert i sammenheng med øvrige bilavgifter. Klimaetaten savner også en beskrivelse av hvilke muligheter forslaget gir for å innkreve andre bruksrelaterte avgifter, spesielt avgifter for kjøring i lavutslippssoner, jamfør oppdragsteksten.
- Tilleggsvurderinger av klimakonsekvenser er nødvendige før utredningen kan benyttes som beslutningsgrunnlag. Gitt mangelfulle forutsetninger og at utredningen mangler vurdering av klimakonsekvenser kreves tilleggsutredninger før neste fase i prosjektet. Selv om et av formålene er å prise eksterne kostander som miljøskadelige utslipp, er klimagassutslipp heller ikke hensyntatt i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er også i strid med Finansdepartementets veileder. I nye tilleggsutredninger må Miljødirektoratet involveres for å sikre et godt faggrunnlag.
- Klima- og miljødepartementet må involveres i den videre behandlingen for å sikre et konsept i tråd med klima- og miljømålene.
- Utredningen definerer lette kjøretøy som alle kjøretøy opp til 7,5 tonn. Dette vil være særlig uheldig for innfasing av tunge og lette elektriske varebiler og lette lastebiler. Disse vil da omfattes av steg 1 i det anbefalte konseptet. Når varebiler og lette lastebiler mister konkurransefortrinnet mot fossile alternativer vil det svekke omstillingen til nullutslipp som i dag er i startfasen for dette segmentet.
- Kostnadene mellom hybride biler og nullutslippskjøretøy må opprettholdes eller forsterkes i favør av de utslippsfrie kjøretøyene. Det er uklart hvorvidt forslaget legger opp til at hybridbiler vil betale en avgift for utslippsfri kjøring på lik linje som nullutslippskjøretøy. Ved innføring av veiprising for nullutslippsbiler må hybridbiler få en tilsvarende eller større økt veibruksavgift for å opprettholde konkurranseforholdet mellom disse biltypene.
- Veiprising kan være et effektivt system for å fase ut fossile biler og innhente eksterne kostnader. Systemet bør utformes slik at det gir mulighet for lokale tilpasninger som kommunen har myndighet til å påvirke. Et slikt system gir mulighet til innkreving av bruksrelaterte bilavgifter for kjøring i lavutslippssoner.