1.1 Innledning og bakgrunn

Jordens klima er i endring. Gjennomsnittstemperaturen har økt med én grad siden førindustriell tid. FNs klimapanel har fastslått at endringen er menneskeskapt, gjennom utslipp som øker atmosfærens innhold av CO2 og andre klimagasser.

I Oslo vil høyere gjennomsnittstemperatur og mer nedbør resultere i færre snørike vintre, mer styrtregn og hyppi- gere tørkeperioder.

Parisavtalen er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende og reelt forpliktende for alle land. Gjennom Parisavtalen har nesten alle verdens land satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 °C sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over før- industrielt nivå.

Høsten 2018 kom den såkalte «1,5-gradersrapporten», en spesialrapport fra FNs klimapanel (IPCC) som viser at verdens isbreer smelter i rekordfart, havnivået stiger og uerstattelig natur går tapt allerede med dagens oppvarming på rundt 1 grad. Men rapporten gir også viktige, positive beskjeder. Det er fortsatt mulig å begrense global opp- varming i tråd med Parisavtalen. Klimagassutslippene i verden må i så fall reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010. I 2050 må CO2-utslippene globalt være netto null – da må det fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. En viktig konklusjon fra klimapanelet er at vi ikke når målet kun ved hjelp av teknologiske løsninger. Samfunnsomstilling er også nødvendig. Å stanse farlige klimaendringer krever en historisk snuoperasjon. Land, byer, bedrifter og folk flest må handle, og det haster.

Verdens befolkning er forventet å øke med 2,5 milliarder mennesker fram mot 2050. Denne befolkningsveksten vil i all hovedsak skje i verdens byer. Samtidig skaper byene allerede mer enn halvparten av de globale utslippene av klimagasser. Å utvikle klimaløsninger for byene er derfor helt avgjørende for å unngå skadelige klimaendringer.

Oslos klimaarbeid framover skal være rettet inn slik at det raskt kan kopieres og skaleres til andre byer. Oslo skal også lære og kopiere god praksis fra andre byer. Kommunen skal jobbe aktivt for å bidra til utslippskutt inter- nasjonalt, men denne innsatsen skal ikke brukes som begrunnelse for mindre innsats hjemme.

Oslos klimamål henger godt sammen med FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene konkretiserer 17 utfordringer verden må jobbe med å løse fram mot 2030. Klimastrategi underbygger og bidrar direkte til 12 av FNs bærekrafts- mål, med særlig vekt på mål nr 11 «Bærekraftige byer og samfunn» og mål nr 13 «Stoppe klimaendringene».

Oslo har gjennom flere år ført en aktiv klima- og miljøpolitikk. Forrige klima- og energistrategien ble vedtatt av Oslo bystyre i 2016. I 2015 la byrådet Røsland fram forslag til klima- og energistrategi for Oslo, med mål om å halvere Oslos utslipp innen 2030 og gjøre Oslo til en nullutslippsby innen 2050. I 2016 la byrådet Johansen fram en tilleggs- sak som skjerpet ambisjonsnivået betydelig, med vekt på raskere gjennomføring, tydeligere prioriteringer og grep i transportsektoren og sterkere styring av klimapolitikken. Det ble fastsatt et mål om å redusere klimagassutslippene fra Oslo med 50 prosent innen 2020, forutsatt statlig støtte til karbonfangst og -lagring på Klemetsrudanlegget og 95 prosent reduksjon innen 2030 (begge sammenlignet med 1990-nivå). Klimabudsjett ble innført som styringsverk- tøy. Klimaetaten ble opprettet som faglig kompetanseorgan og pådriver for å nå klimamålene, og en rekke nye virke- midler er utviklet og iverksatt. Tidlig i 2019 ble samfunnsdelen av ny kommuneplan vedtatt av bystyret (sak 6/2019). Kommuneplanen slår fast at Oslo skal bli en nullutslippsby og drive fram et taktskifte i klima- og miljøpolitikken.

Årlige undersøkelser viser en høy og noenlunde konstant oppslutning om klimamålene i Oslos befolkning og nærings- liv i årene 2017-2020.1

Oslo er ikke alene om å ha ambisiøse klimamål. Også megabyer som New York, London og Paris, har vedtatt klimamål som er i tråd Parisavtalens mål.

1) Tidligere tekst om utslippsstatistikken er tatt ut fordi Miljødirektoratet har publisert oppdatert statistikk.

De fleste av Norges naboland har redusert sine klimautslipp med minst 20 prosent sammenliknet med 1990-nivå. Også i Norge har klimagassutslippene gått ned de siste årene, men de er fortsatt høyere enn i 1990. Foreløpige tall viser at utslippet av klimagasser i Norge var 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019.

Norge har et nasjonalt mål om å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet
med 1990. For årene 2021-2030 ønsker regjeringen å inngå en avtale med EU om oppfyllelse av forpliktelsen i Parisavtalen, jf. Prop. 94 S (2018-19). I Granavolden-plattformen øker regjeringen ambisjonen om utslippskutt i «ikke-kvotepliktig sektor» (bl.a. transport, bygg, avfall og jordbruk) til «minst 45 prosent sammenlignet med 2005». Det er imidlertid fortsatt uklart hvor store deler av disse utslippsreduksjonene som skal skje innenlands.

Tiltak som kutter klimagassutslipp har en rekke andre positive effekter som gjør byen bedre å bo i. Klimatiltakene vil i sum gi bedre lokal luftkvalitet og dermed reduserte helseplager fra lokal luftforurensning. Kjøretøy og maskiner med elektrisk drift fører til bedre arbeidsmiljø med mindre støy og forurensning. Klimatiltakene gir videre mindre bil- trafikk og dermed tryggere skoleveier og mer byliv.

Klimatiltakene i strategien gir muligheter for Oslos bedrifter. Når kommunen sier at Oslo skal bli en nullutslippsby, så gir det et tydelig og forutsigbart signal til byens næringsliv om at varer og tjenester må produseres og leveres med null klimagassutslipp. Oslos næringsliv har vist stor evne til omstilling og innovasjon. Dette gjelder også på klima- området. Mange bedrifter har satt seg mål som er i tråd med Parisavtalen. Oslo har framoverlente bedrifter som tidlig tok i bruk elektriske kjøretøy, som setter opp ladestasjoner til kundenes biler, som utvikler utslippsfrie anleggs- maskiner. De som klarer å levere på klimakrav, blir vinnerne i et marked som setter stadig høyere krav til klimaløsnin- ger og vurdering av klimarisiko. Det sikrer arbeidsplassene på kort sikt, men ikke minst vil dette gjøre at næringslivet i hovedstadsregionen blir bedre rustet for å konkurrere på verdensmarkedet. EUs kvotesystem (ETS), som omfatter bl.a. industri og petroleum, strammes inn år for år med færre utslippskvoter tilgjengelig. Dette vil skape gode markeder for bedrifter som leverer klimavennlige løsninger.

Det vil altså kunne være mange muligheter for eksport av klimaløsninger til et Europa i omstilling. Utvikling av karbon- fangst- og lagring på forbrenningsanlegget på Klemetsrud er eksempel på en enkeltstående teknologi som har et betydelig eksportpotensiale, siden det finnes rundt 450 tilsvarende forbrenningsanlegg i Europa.

Etter at Oslos forrige klima- og energistrategi ble utarbeidet og vedtatt (bystyresak 195/2016), har det vært en betydelig utvikling i kunnskapsgrunnlag og teknologi og i kommunens styringssystemer, bl.a. klimabudsjettene. Videre er kommunens klimatilpasningsstrategi (bystyresak 87/2015) moden for oppdatering som følge av ny kunnskap og utvikling av nye tiltak. Det ble derfor varslet i klimabudsjettet for 2018 at det skulle lages ny Klimastrategi for årene fram mot 2030.

Den nye klimastrategien inneholder mål for Oslos klimaarbeid i det neste tiåret. Strategien inneholder en serie satsingsområder som samlet skal bidra til oppnåelse av de foreslåtte målene. Strategien omfatter både arbeidet for utslippskutt, effektiv energibruk og tilpasning til kommende klimaendringer.

I denne strategien brukes begreper som nullutslippsbyen Oslo og at Oslo skal bli utslippsfri. I den framtidige null- utslippsbyen vil de rene nullutslippsteknologiene (el og hydrogen) utgjøre en stor del av løsningen for å unngå klima- gassutslipp fra kjøretøy og maskiner. Byrådet vil imidlertid presisere at biogass, og eventuelle andre biodrivstoff som er bærekraftig produserte og som kan dokumenteres å gi tilsvarende klimanytte som el og hydrogen, er en viktig del av klimaløsningen for tunge kjøretøy, anleggsmaskiner og skip. Produksjon av biogass fra lokale avfallsressurser er god ressursutnyttelse og har ikke de samme negative effektene i produksjon som en del andre biodrivstoff har. Bruk av biogass medfører noe utslipp som bidrar til lokal luftforurensning.

Strategien vil bli omsatt til praksis gjennom bl.a. kommunens årlige klimabudsjetter, nye handlingsplaner på utvalgte områder og gjennom videreføring av en rekke eksisterende aktiviteter og samarbeid.