Satsingsområde 11, forbruk: Mer klimavennlig kommune, næringsliv og befolkning

Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv. Kommunen skal selv etterspørre varer og tjenester med lavt klimagassutslipp. Oslo skal begrense utslipp knyttet til materialforbruk til bygg og anlegg

Som det framgår i kap 2 er utslippet fra de forbruksbaserte utslippene anslått å være 6 til 12 ganger høyere enn utslippene som skjer innenfor kommunens grenser.

Selv om vi ikke har presis kunnskap om utviklingen i forbruksbaserte utslipp for næringsliv og befolkning, kan vi anta at også det forbruksbaserte utslippet fra næringsliv og befolkning er økende. Klimaundersøkelsen (2018) viser at det svært mange innbyggere i Oslo som ønsker å redusere materielt forbruk, kjøttforbruk, fly mindre etc.

Det er et vesentlig potensiale for reduksjoner i forbruksrelaterte utslipp knyttet til mat, først og fremst ved å re- dusere matsvinn og ved å redusere kjøttforbruket. Miljødirektoratet (Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41) har beregnet effekten ved en gradvis reduksjon i kjøttforbruket på nasjonalt nivå ned til Helsedirektoratets kostråd. Dette har en effekt økende fra 130 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020 til 380 000 tonn i 2030. Overført til Oslo, med lik tilnærming, vil effekten være omlag 17 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020 og 50 000 tonn i 2030. Dette vil i tillegg ha store folkehelsegevinster. Samme rapport peker på at redusert matsvinn i 2030 kan redusere de nasjonale utslip- pene med 190 000 tonn. Oslo har tilnærmet null utslipp innenfor kommunens grenser fra matproduksjon, siden nær alle råvarer hentes fra omland og utland. Likevel fører alt matkonsum til utslipp gjennom produksjon, transport og avfallsbehandling.

Oslo kommune kjøper årlig varer og tjenester for rundt 27 milliarder kroner. De forbruksbaserte klimagassutslippene fra kommunale virksomheter vokser (se figur 11). Ved å bruke innkjøpsmakten til å stille klimakrav, kan kommunen redusere klimautslippene både i og utenfor Oslo. Forbruksbaserte klimautslipp er vektlagt i kommunens anskaffelses- strategi (byrådssak 1104/17). I følge anskaffelsesstrategien skal klima- og miljøavtrykk og ressursbruk i hele produk- tets livsløp i størst mulig grad beregnes og legge føringer for valg av løsninger. Miljømerkeordninger kan bidra til å forenkle innkjøpsprosessene. Det er behov for veiledning i beregning av livsløpskostnader som tar hensyn til miljø og klimabelastninger i anskaffelser.

Asplan Viak har kartlagt Oslo kommunes forbruksbaserte utslipp. Kartleggingen viser at kommunens innkjøp av bygningsmaterialer, spesielt stål og betong, medfører betydelige utslipp av klimagasser utenfor kommunegrensen. Foreløpige beregninger viser at utslipp som kommer fra anskaffelser innenfor bygg og infrastruktur står for over 50 prosent av kommunens egne forbruksbaserte utslipp. Det er relativt få materialer som står for en stor del av utslip- pene. Gjennom FutureBuilt-prosjektet og i kommunens byggforetak er det jobbet systematisk med klimagassregnskap for materialbruk siden 2012. Det vurderes som mulig å etablere et tallfestet mål for reduserte klimagassutslipp fra kommunale byggeprosjekter innen 2021.

Fordi Oslo kommune er en så stor innkjøper, kan kommunens anskaffelser påvirke et større marked for bygnings- materialer og klimaløsninger i bygg- og anleggsvirksomhet.

Den beste måten å redusere utslipp fra materialbruk i bygg på er å unngå å rive bygg. Det er derfor bra å rehabilitere bygg framfor å bygge helt nytt, der dette er mulig. Ombruk av byggematerialer, at bygg er utformet slik at de lett kan ombygges til andre formål og økt sambruk av kommunale bygg kan også bidra til utslippsreduksjoner.

Basert på erfaringer fra arbeidet for å redusere forbruksbaserte utslipp fra kommunale bygg og infrastruktur, kan innsatsen i framtiden utvides til å omfatte flere innkjøpskategorier slik som for eksempel mat, tekstiler, elektronikk, møbler, plast og reiser. Det vil være naturlig å fokusere på de innkjøpskategoriene der de forbruksbaserte utslippene er størst og der virkemidler for reduserte utslipp er klare.

Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er et livsforsikringsselskap eid av Oslo kommune og tilbyr offentlig tjeneste- pensjon til kommunens ansatte, også i selskaper eid av kommunen. Formålet er å sikre kommunen så lave pensjons- og forsikringskostnader som mulig. OPF forvalter nær 100 milliarder kroner og beløpet er stigende.

OPF har en langsiktig investeringshorisont og er derfor opptatt av klimaendringer og klimapolitikk, forstått som fysisk risiko og overgangsrisiko knyttet til den enkelte investering, herunder til endringer i kostnader og reguleringer som følger av tiltak mot klimaendringene. OPF legger til grunn at det ikke er noen motsetning mellom hensynet til avkastning og å ivareta klimahensyn. OPF har satt som mål at CO2-utslippene fra aksje- porteføljen som OPF forvalter skal reduseres med 40 prosent (omsetningsveid) fra gjennomsnittet i 2014- 2016 fram til 2030. Ved utgangen av tredje kvartal 2018 var utslippene allerede redusert med over 50 prosent.

Klimastrategien til OPF tar hensyn til at det er ulike virkemidler for ulike klasser av aktiva. Reduksjonsmålet har som konsekvens at det er en rekke selskaper som ikke kan inngå i OPFs egen aksjeportefølje. OPF utøver eierinnflytelse der selskapet eier aksjer direkte, men investeringer i fond, obligasjoner og lån gir ikke samme direkte eierinnflytelse. OPF søker imidlertid informasjon fra og har dialog med selskapene for å diskutere deres klimarisiko. Innenfor eiendom tar OPF klima- og miljøhensyn ved rehabilitering og nybygg. Løpende vurdering av klimarisiko gir også større muligheter for å identifisere selskaper som vil tjene på overgangen til et lavutslippssamfunn.

Kullselskaper, og selskaper som bruker energi med kull som innsatsfaktor, er ekskludert fra porteføljene til Oslo Pensjonsforsikring (OPF). OPF følger eksklusjonslisten til Statens Pensjonsfond Utland.

OPF rapporter om klimarelatert risiko i årsrapporten for 2018 etter den internasjonale standarden TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures), noe som er en av flere anbefalinger fremmet av Regjeringens klimarisikoutvalg. OPF stiller på vegne av Oslo kommune i C40-nettverket «Divestment and Investment».

• Arbeide for at klimagassutslippene fra forbruket til byens innbyggere og næringsliv reduseres, blant annet ved å legge til rette for mer klimavennlig kosthold, et bedre togtilbud over landegrensene, redusert behov for flytrafikk og mer gjenbruk og reparasjon
• Utarbeide kvantifiserbare mål for Oslos forbruksbaserte utslipp innen 2021, enten i form av reduksjon i CO2- ekvivalenter, eller andre indikatorer. Innen 2021 fastsette et kvantifisert mål for reduksjoner i de forbruksbaserte klimagassutslippene fra kommunale byggeprosjekter
• Arbeide for å redusere matsvinn i Oslo med 50 prosent per innbygger innen 2030, i henhold til FNs bærekraftsmål
• Redusere kjøttforbruket og øke andel frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer i kommunale virksomheter
• Utvikle en handlingsplan for å fremme et mer vegetarisk kosthold, i tråd med helsefaglige råd
• Gå mot etablering av en tredje rullebane på Gardermoen
• Jobbe for bedre togforbindelser i Norge og i våre naboland, inkludert nattog til Europa
• Styrke informasjonsarbeid og tilrettelegging for ferier i nærområdet til Oslo
• Bidra til at Oslos innbyggere kan få enkel tilgang til anslag på sine samlede klimagassutslipp og hvordan de kan påvirke disse
• Sikre at anskaffelsesstrategien implementeres i alle deler av kommunen. Utvikle nødvendig opplæring, veiledning og støttefunksjoner for klimakrav i kommunens anskaffelser
• Videreutvikle arbeidet med å etterspørre byggematerialer med lavt klimagassutslipp
• Prioritere rehabilitering av eksisterende bygg framfor nybygg der dette er praktisk mulig og klimamessig gunstig
• I økende grad ombruke byggematerialer i kommunale bygg, utforme nye bygg slik at de lett kan ombygges til andre formål og legge til rette for økt sambruk av kommunale bygg
• Prioritere prosjekter og initiativer som stimulerer til reduserte klimagassutslipp fra bygg gjennom nyskaping, endret praksis og erfaringsutveksling, slik som Future Built
• Integrere miljøledelse i kommunale virksomheters virksomhetsstyring og være miljøsertifiserte i henhold til de internasjonale og nasjonale miljøsertifiserings-ordningene ISO 14001 eller Miljøfyrtårn
• Delta i C40s initiativ «Invest/Divest» som skal stimulere til redusere klimarisikoen i byers investeringsporteføljer
• I samarbeid med Oslo Pensjonsforsikring AS, fortsette arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra aksje- porteføljen til selskapet

Satsingsområde 12 til 16 er kategorisert som «klimaledelse». Det handler om hvordan Oslo kommune kan styre sin egen virksomhet i omstillingen til en klimatilpasset nullutslippsby, og om hvordan kommunen bør samhandle med andre – innbyggere, næringsliv, organisasjoner og andre byer og kommuner – for å fremme denne omstillingen. At Oslos befolkning har god kunnskap om klimaendringer og klimatiltak, vil være vesentlig for å lykkes. Opplæring av barn og unge i skoler og barnehager står i en særstilling.