Satsingsområde 9, energi: Lokal produksjon og utfyllende løsninger

I Oslo skal en større andel av energien produseres lokalt, og ulike energiløsninger skal utfylle og avlaste hverandre

Oslo har en robust energiforsyning som er basert på elektrisitet, petroleumsprodukter, fjernvarme, biomasse og biodrivstoff. Når petroleumsprodukter skal fases helt ut, er det viktig å opprettholde robustheten og fleksibiliteten i energisystemet. Ulike fornybare løsninger fyller ulike formål og har ulike egenskaper. Den framtidige energimiksen i nullutslippsbyen bør, og vil, bestå av en bredde av fornybare energikilder. Fossile energikilder er allerede nær faset ut fra bygg i Oslo, blant annet som følge av kommunal og nasjonal støtte til utfasing av oljefyrer og et nasjonalt forbud mot olje- og parafinfyring fra 1. januar 2020. Det er overgangen fra fossil til fornybar energi i de mobile utslippskil- dene (veitrafikken, bygg- og anleggsmaskiner og sjøfart) som utgjør den største energiutfordringen fram mot 2030. Elektrifiseringen av transportsektoren setter nye krav til kraftsystemet.

Effekttopper i kraftsystemet inntreffer når mange elektriske apparater anvendes samtidig, for eksempel om mange elbiler lades i samme tidsrom. Å dimensjonere kraftsystemet for slike effekttopper er kostbart. Fleksible løsninger og ny teknologi, slik som nye strømmålere (AMS), kan bidra til å utjevne effekttopper og vil bli viktig for å utnytte elek- trisitetsnettet best mulig og redusere behovet for nye investeringer. Hafslund-ECO, som er heleid av Oslo kommune, står alene for over 10 prosent av samlet produksjon av fornybar energi i Norge, og har ca 1 millioner nettkunder.

Framover må fleksibiliteten mellom ulike fornybare løsninger i Oslos energisystem styrkes. Tiltak for lokal energi- produksjon (som solceller/solfangere på fasader og tak) eller utnyttelse av lokale energiressurser (som geobrønner, jordvarme og spillvarme) kan bidra til dette. Dette har blitt vanligere de siste årene, blant annet som følge av støtte- ordningene i Oslo kommunes Klima- og energifond. Slike løsninger vil både kunne avlaste eksisterende infrastruktur og tilføre fornybar energi til nettet i perioder med overskuddsproduksjon.

Brynseng skole ble prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard.

For skolebygget er klimagassutslipp fra energi redusert med 76 prosent fra referansebygget, for flerbruks- hallen med 60 prosent. Energiforbruket på skolen reduseres ved å bygge etter passivhus-standarden. 90 prosent av oppvarming- og varmtvannsbehovet dekkes av varmepumpe (vann-vann, geotermiske brønner på egen tomt). Integrerte solcellepaneler vil kunne produsere rundt 105.000 kWh elektrisitet per år.

• Legge til rette for flere pilotområder med fleksible og innovative energiløsninger, slik som energilagring og smart styring av energibruk
• Satse på og stimulere til lokal energiproduksjon for spesielt egnede bygg og områder for å avlaste eksisterende infrastruktur og tilføre fornybar energi til nettet i perioder med overskuddsproduksjon
• Legge til rette for at energi- og effektbehov blir vurdert på områdenivå, og blir et premiss for planleggingen av nye områder, slik det har blitt på Furuset og Mortensrud