• Det haster å legge om til en mer klimarobust utvikling. Denne har som mål å sikre livskvalitet, redusert fattigdom, levedyktige økosystemer, sosial rettferdighet samt begrense global oppvarming og klimarisiko. En slik omlegging krever gjennomgripende samfunnsendring. Det er stort etterslep på dette også i byer i Europa, men samtidig kan byplanlegging være en arena for utvikling av nye typer klimatilpasning og beslutningsprosesser.

• Hvordan klimarobust utvikling ser ut i praksis varierer fra sted til sted, men noen hoveddimensjoner legger til rette for beslutninger som styrker klimarobust utvikling: samhandling og beslutningsprosesser der ivaretakelse av økosystemer, sosial rettferd og likhet, inkludering, og mangfold av kunnskap står i sentrum.

• Det er viktig å inkludere marginaliserte grupper for å redusere sårbarhet. Klimatilpasning i byer har ofte vært tekniske og myntet på å redusere fysisk risiko. Det vil være viktig for Oslo å identifisere hvem som er mest sårbare og hvilke prosesser som skaper sosial ulikhet og sårbarhet i møte med klimaendringer.

• Transformativ tilpasning inkluderer tiltak for å utjevne sosiale forskjeller og redusere sårbarhet. Helsesektoren viktig for å fremme klimarobust utvikling, blant annet fordi livskvalitet er et sentralt mål for klimarobust utvikling i byer som et alternativ til lock-in i utslippsintensiv vekst, og fordi sårbarhet og helseulikhet er nært knyttet sammen.

• Det haster med å transformere styresett, forvaltning, beslutningsprosesser og infrastruktur. Klimatilpasning er en prosess på tvers av sektorer og over tid, heller enn enkelt-tiltak. Klimarobust utvikling krever at klimatilpasning går hånd i hånd med utslippsreduksjon og styrking av bærekraftig utvikling. Det haster å sette igang tiltak.  Investeringer i infrastruktur har lang levetid. Klimatilpasning blir vanskeligere hvor varmere det blir. Økt oppvarming svekker mulighetene for en effektiv tilpasning. Dersom bærekraftsmålene oppnås vil dette styrke evnen til å legge om til mer klimarobust utviklingsstier.

• Løsningene ligger i naturen og en endring mot mer ivaretakende forhold mellom mennesker og natur. Det er økt fokus på økosystem-basert klimatilpasning og ulike naturbaserte løsninger i byer.

The Norwegian Environment Agency’s (NEA) greenhouse gas inventory for each municipality is the basis for the preparation of the climate budget. On 18 January 2022, the NEA published the updated greenhouse gas inventory for the municipalities, with a correction for the energy supply sector, which was sent by email to the Oslo Agency for Climate on 14 March 2022. The greenhouse gas inventory has new figures for 2020, and updated numbers for the time series back to 2009. This memorandum summarises and comments on the development of greenhouse gas emissions in Oslo from 2009 to 2020 and explains the changes that have been put in place since the last greenhouse gas inventory was published in 2021.

The greenhouse gas inventory shows that the greenhouse gas emissions in Oslo in 2020 amounted to approximately 1.08 million tonnes CO₂ equivalents. This is a reduction of 5.2 per cent from 2019. In the period from 2009 to 2020 the greenhouse gas emissions have never been as low as in 2020 and compared with the 2009 level the emissions are down by 25 per cent.

Emissions from all sectors have been reduced between 2019 and 2020. For the waste and wastewater, industry, oil, and gas, aviation, heating, and road traffic sectors the emissions in 2020 were at the lowest level for the 2009 to 2020 period. Emissions from vehicular traffic declined by 4.9 per cent, corresponding to somewhat less than 30 000 tonnes CO₂ equivalents, due to the increased proportion of electric cars and the addition of biofuel. Emissions from other mobile combustion dropped by 6.8 per cent and less than 10 000 tonnes CO₂ equivalents. The calculation method for emissions from other mobile combustion is nevertheless uncertain, which makes it challenging to explain both the emission level and trends in the sector.

Emissions from heating dropped by 21.1 per cent, corresponding to almost 6000 tonnes CO₂ equivalents, due to a steep decline in the use of fossil heating sources. This decline is the result of the ban on oil-fired heating that has been in force as of 1 January 2020. Emissions from waste incineration and energy supply were reduced by 4.4 per cent, corresponding to approximately 12 000 tonnes of CO₂ equivalents, and is generally due to reduced use of fossil energy sources in distant heating production.

The greenhouse gas inventory shows continuous improvement. Changes have been made to the methods used in this year’s published figures, but development is still needed. The NEA will continue its work in 2022. Adjustments may thus be expected in the figures to be published in December 2022. Adjustments that can be ascribed to changes in methods will affect the emissions in the whole time series, from 2009 to the most recent year with statistics.

• You might want to read: The City of Oslo’s emissions continue to drop

Veitrafikk, avfallsforbrenning og annen mobil forbrenning (bruk av anleggsdiesel) stod for nesten 90 % av de totale klimagassutslippene innenfor Oslos grenser i 2020. Resten av utslippene stammer i hovedsak fra sjøfart, nedlagte avfallsdeponier og oppvarming av bygg. I dette klimabudsjettet har byrådet prioritert nye og skjerpede virkemidler for å kutte utslipp fra avfallsforbrenning og veitrafikk spesielt, men har også prioritert å redusere utslipp fra bygg- og anleggsvirksomhet og en storstilt satsing på energiproduksjon og energieffektivisering. Byrådet har mange store nye satsinger, men vil nedenfor trekke fram fire spesielt:

• Klarsignal for bygging av karbonfangst på Klemetsrud
• Reduserte kollektivpriser, nye takster i bomringen, fritak i bomringen for biogass og tunge utslippsfrie kjøretøy til 2027
• Nytt mål og ny politikk for å redusere utslipp fra materialbruk i bygg
• Storstilt satsing på energiproduksjon og energieffektivisering

Utover disse satsingene, er det verdt å nevne at den usikkerheten som har eksistert om hvorvidt bruk av biodrivstoff (utover den andelen som følger av det nasjonale omsetningskravet) gir klimagevinst, ligger an til å bli fjernet etter at Stortinget i behandlingen av revidert budsjett for 2022 vedtok følgende:
Stortinget ber regjeringen […]  snarest mulig utarbeide et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet, som oppfyller bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og som ikke inneholder biodrivstoff med avskogingsrisiko. […] 

Våren 2022 ble det inngått en avtale mellom Staten, Oslo kommune og de nye eierne av energi­gjenvinnings­anlegget på Klemetsrud (Hafslund Oslo Celsio) som sikrer fullfinansiering av karbonfangst på avfallsanlegget fra 2026. Karbonfangst på Klemetsrud vil redusere de fossile utslippene fra anlegget med inntil 94 %, tilsvarende i underkant av 165 000 tonn CO2-ekvivalenter (ekv.) i 2030. Det vil også bli fanget en betydelig mengde, biogent CO2, dvs. karbon fra organisk materiale (som trevirke, papp/papir, matrester).  Karbonfangst både av biogent og fossilt CO2 på avfallsanlegget på Klemetsrud, kan gjøre det mulig å bli en “karbonnegativ by” innen 2030, slik visjonen i klimastrategien sier.

Oslo kommune investerer inntil 2,1 mrd. (CAPEX), finansiert med eksterne lån (ikke gjennom bykassa). FNs klimapanel (IPCC) peker på at karbonfangst er en teknologi verden trenger hvis vi skal klare klimamålene. Oslo kommune ønsker å ta sin del av ansvaret gjennom å bidra til at dette anlegget bygges. Anlegget er avgjørende for at Oslo kan nå sitt klimamål, men det er også et viktig prosjekt for Europa og verden. Karbonfangst på avfallsforbrenning er ny teknologi, og overføring av teknologien kan også redusere utslipp fra avfallsforbrenning i andre land.

Gjennom pandemien holdt kollektivtrafikken hjulene i gang slik at de som måtte reise, hadde mulighet til å reise. Kollektivtrafikken har tapt markedsandeler til privatbil, men vinner stadig tilbake flere reisende. Byrådet har som mål at flere reiser skal skje med sykkel, gange og kollektiv fremfor privatbil. Pris er et av virkemidlene for å nå dette målet. De som har minst å rutte med er overrepresentert blant dem som er avhengig av kollektivtilbudet. Det er viktig at pris ikke blir et hinder for å reise kollektivt. Byrådet er i dialog med Viken fylkeskommune om pristiltak som kan bidra til å styrke kollektivtransportens konkurranseevne overfor bil. Byrådet foreslår å lansere et nytt fleksibelt billettprodukt med løpende rabatt og utvidelse av familierabatten til hverdager etter kl 18.

Oslopakke 3 (O3) er en avtale mellom Oslo og Viken som gir en overordnet plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Bomringen har flere formål: den er et viktig virkemiddel for å finansiere viktige samferdselsprosjekter, i tillegg til å bidrar den til å redusere biltrafikken og til å fremskynde overgangen til nullutslippskjøretøy og kjøretøy på biogass.

Viken fylkeskommune og Oslo kommune ble våren 2022 enige om en ny tilleggsavtale til O3. Et viktig element i tilleggsavtalen er økte bompenger fra 01.09.2022 og 01.01.2024. Avtalen sikrer utbygging av Fornebubanen. Sammen med nytt signal- og sikringsanlegg og en oppgradering av Majorstuen stasjon vil kapasiteten i T-banenettet øke i tillegg til å finansiere avtalen bidrar takstendringene til å oppnå bystyrets klima- og trafikkmål mot 2030. Takstendringene for lette kjøretøy anslås å redusere trafikken med om lag 10 % i 2024 og klimagassutslippene med rundt 5 og 6 % i hhv 2023 og 2024.

Byrådet har i mange år jobbet for at tunge kjøretøy på biogass skal få fritak i bomringen. Fra 01. 09.2022 innføres endelig slik nulltakst etter vedtak i tilleggsavtalen til Oslopakke 3. En viktig del av tilleggsavtalen er også at tunge, utslippsfrie kjøretøy og biogasskjøretøy er sikret fritak fra å betale i bomringen i minst fem år (til 2027). Vedtaket gir næringsaktører nødvendig forutsigbarhet om driftskostnader ved investering i ny klimavennlig teknologi og er ventet å gi betydelig vekst i salget av slike kjøretøy. Effekter på klimagassutslipp og trafikk av dette kommer i tillegg til effektene omtalt over.

Oslo kommune, samt næringsliv og befolkning i Oslo bidrar til klimagassutslipp utenfor kommunens grenser gjennom blant annet kjøp og transport av varer. Dette “indirekte utslippet” inngår ikke i det kommunefordelte klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet, og inngår ikke i klimabudsjettet og virkemidler omtalt i tabell “Tiltak og virkemidler i klimabudsjettet” (nedenfor). Oslo kommune jobber for at Oslos indirekte klimagassutslipp er betydelig lavere i 2030 enn i 2020.

For Oslo kommunes egen virksomhet utgjør utslipp fra materialbruk i våre bygg og infrastruktur anslagsvis opp mot 50 % av de indirekte klimagassutslippene og er dermed den største kilden til indirekte utslipp.

Byrådet tar nå et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere indirekte utslipp, ved å sette et mål om å redusere klimagassutslippene fra materialene som brukes i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 %, sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt ZEROs referansebane.

For å nå dette målet må Oslo kommune rive mindre, øke gjenbruken av materialer når vi bygger og øke bruken av lavutslippsmaterialer, som trevirke, lavkarbonbetong og -stål. Dette vil gi betydelige utslippskutt fra produksjon av materialer som brukes i Oslos kommunale bygg.

Før nye byggeprosjekter besluttes, vil byrådet ha en grundig vurdering av om behovene kan løses gjennom å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt, der det er praktisk mulig og klimamessig gunstig. Vurderingen skal dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av konseptvalgutredning eller tilsvarende tidligfaseutredning.

Byrådet legger opp til at målet skal revideres i 2024. Det kan innebære at målet skjerpes ytterligere og at det tallfestede målet utvides til nye områder, slik som bygging av infrastruktur (gater og fortau, sykkelvei, bilvei, vann- og avløp, energiutbygging m.m.). Samtidig som det høstes noe mer erfaring og utarbeides kunnskapsgrunnlag for å tallfeste et klimamål for materialer til bruk i infrastruktur, vil det fremover stilles klimakrav på materialer i ulike anskaffelser av infrastruktur, slik som for eksempel er gjort ved kjøp av asfalt.

Den svært krevende energisituasjonen i Norge og Europa, som i stor grad er utløst av Russlands invasjon av Ukraina, har dramatisk forsterket behovet for å redusere og effektivisere energibruken, og produsere mer energi lokalt. Byrådet ønsker at kommunens innsats for energieffektivisering og energiproduksjon trappes opp. Ved å legge til rette for at kommunen selv, innbyggere og næringsliv effektiviserer energibruken, vil det samtidig frigjøres energi til den elektrifiseringen som må til innenfor transport- og bygg- og anleggsektoren for å nå kommunens klimamål om 95 % utslippsreduksjon innen 2030.

Det er viktig at kommunen går foran og trapper opp innsatsen for å effektivisere egen energibruk og produsere mer energi lokalt. Byrådet vil derfor identifisere og gjennomføre nye og styrkede energisparetiltak gjennom høsten 2022 og vil fortsette dette arbeidet i 2023. Byrådet foreslår å sette av ytterligere 132 mill. i 2023 til energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller i egne bygg. Inkludert mva-refusjon kan dette finansiere tiltak for 165 mill. I tillegg er det i vedtatt økonomiplan innarbeidet 9 mill. i 2023, slik at det totalt er avsatt 174 mill. til formålet i 2023. For å sikre en koordinert oppfølging av energiplanleggingen i kommunen, foreslår byrådet at det settes av 2 mill. i 2023 og deretter 4 mill. årlig for å styrke kapasitet og kompetanse på energispørsmål i Klimaetaten gjennom opprettelse av en egen “energienhet” i etaten. Energienheten vil gis en særlig rolle i å koordinere det tverretatlige kommunale arbeidet og sikre god samhandling mellom energiselskap, myndigheter og utbyggere med sikte på å kunne realisere kommunens mål om økt lokal energiproduksjon og å redusere det samlede energiforbruket i Oslo med 10 % innen 2030.

I den spesielt krevende energisituasjonen vi nå står i, ønsker byrådet å øke støtten til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger og næringsliv. Derfor foreslås en økning av klima- og energifondets tilsagnsramme fra 120 mill. til 150 mill. i 2023. Støttesatsene for energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller blir økt for å gi ekstra sterk stimulans til gjennomføring av slike tiltak. Denne økte støtten gjøres i utgangspunktet tidsbegrenset ut 2023, for å stimulere til rask handling. Byrådet vil kontinuerlig vurdere behovet for ytterligere tilpasninger av fondets innretning i denne situasjonen.

1. Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 % sammenliknet med 2009, og med et delmål på 52 % i 2023
2. Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030
3. Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 % sammenliknet med 2009
4. Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100
5. Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020

Oslo skal bli en by tilnærmet uten klimagassutslipp og som kan håndtere konsekvensene av klimaendringene. I sak 109/20 Klimastrategi for Oslo mot 2030 vedtok Oslo bystyre fem hovedmål for klimaarbeidet, gjengitt i boksen ovenfor. Klimastrategien inneholder også en beskrivelse av hvordan disse målene skal nås. Klimabudsjettet omhandler tiltak og virkemidler for å redusere utslippene innenfor Oslos grenser (mål nr. 1 i strategien). Klimaarbeid for de resterende målene omtales i siste del av dette klimabudsjettet.

Dersom Oslo når sine klimamål, vil byen levere betydelige bidrag både til Norges internasjonale klimaforpliktelser under Parisavtalen og til regjeringens mål om 55 % reduksjon i innenlandske utslipp mot 2030. Dette vil bli enda viktigere sett i lys av at EU også har økt sitt ambisjonsnivå til en utslippsreduksjon på 55 % til 2030. Samtidig er Oslo avhengig av forsterkede regionale og statlige virkemidler for å nå sine klimamål.

Behovet for å jobbe helhetlig mot alle fem målene i klimastrategien er satt ytterligere på agendaen gjennom FNs klimapanel og FNs naturpanel sine siste rapporter. FNs klimapanel vurderer nå at virkninger klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Ifølge klimapanelet er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle, og det neste tiåret vil bli avgjørende. Det haster mer enn tidligere antatt å begrense og tilpasse seg klimaendringene og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Ifølge klimapanelet må globale utslipp nå toppen innen 2025 og reduseres med 43 % innen 2030 dersom vi skal nå målet om 1,5 graders oppvarming.

Natur- og klimakrisen må altså forstås og løses i sammenheng. FNs naturpanel peker på at nedbygging av natur gjennom endret arealbruk er hovedårsak til naturkrisen. Vi står overfor en masseutryddelse i et tempo og omfang som vi ikke har sett tidligere i historien. Ifølge FNs klimapanel er også endret arealbruk en sentral årsak til klimakrisen. Den siste rapporten fra klimapanelet viser at vi må se tiltak for å redusere utslipp i sammenheng med tiltak for å tilpasse oss klimaendringene. Å bevare økosystemer er ifølge klimapanelet fundamentalt for en klimarobust utvikling. Gjennom å inkludere mål om klimarobust utvikling i klimastrategien, har Oslo et godt utgangspunkt for en helhetlig vurdering av klimatiltak både for utslippskutt og klimatilpasning

Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap ligger til grunn for utarbeidelsen av klimabudsjettet. Siste tall i klimagassregnskapet er for 2020. Regnskapet er oppdatert tilbake til 2009 for de årene hvor det foreligger regnskapstall. Miljødirektoratet har ikke klimagassregnskap for årene 2010, 2012 og 2014. Miljødirektoratets klimaregnskap har fortsatt store usikkerheter, men er under kontinuerlig forbedring. Siste publiserte klimagassregnskap viser at utslippene innenfor Oslos grenser er blitt redusert med 25 % fra 2009 til 2020. Fra 2019 til 2020 gikk utslippene ned med 5,2 %, i hovedsak grunnet en økning i andel elbiler og redusert kjøring. Redusert kjøring er et resultat av restriksjoner i forbindelse med koronapandemien. Foreløpige analyser og nasjonale utslippstall, viser blant annet at trafikken har økt, noe som kan tyde på at vi ikke vil få tilsvarende utslippsreduksjoner i 2021 som i 2020. Klimagassutslippene fra sektorene avfall og avløp, industri, olje og gass, luftfart, oppvarming og veitrafikk var i 2020 på sitt laveste nivå siden 2009. Dette viser at Oslo er på god vei med å redusere utslipp, samtidig er det et godt stykke igjen til målet om 95 % reduksjon i 2030.

Som vist i figuren nedenfor, var de største utslippskildene i 2020 veitrafikk (52 %), avfallsforbrenning og energiforsyning (25 %, i hovedsak forbrenning av fossilt avfall) og annen mobil forbrenning (12 %).

Hovedmål 1 inkluderer et delmål om at Oslos klimagassutslipp skal være redusert med 52 % i 2023 sammenlignet med 2009. Det er stor avstand mellom utslippsreduksjonene fra 2020 på 25 % og 2023-målet. Samtidig fanger ikke Miljødirektoratets kommunefordelte klimaregnskap opp effekten av alle virkemidler som er iverksatt i Oslo. Avstanden til måloppnåelse kan derfor være mindre enn det tallfestede nivået.  Det antas likevel som lite sannsynlig at 2023-målet vil nås. Byrådet arbeider målrettet med å forsterke vedtatte virkemidler og innføre nye virkemidler, for å komme nærmest mulig måloppnåelse for 2023 og for at 2030-målet skal nås.

Med de vedtatte virkemidlene i dette klimabudsjettet anslås det at klimagassutslippene i Oslo går ned med 33 % i 2023 og 49 % i 2026 sammenlignet med 2009-nivå. Klimaeffekten av de vedtatte virkemidlene er målt mot en referansebane laget av CICERO, som anslår Oslos utslipp fram mot 2030 uten ytterligere virkemidler etter 2021.

Beregninger av utslippsreduserende effekt av virkemidler i klimabudsjettet og utvikling i referansebanen har betydelig usikkerhet. Utdypende informasjon om referansebanen og beregninger finnes i kapittel 4 i Vedlegg til Klimabudsjett 2023.

Byrådet skal søke å nå utslippsrammene år for år for å nå 2030-målet, og må derfor aktivt arbeide for å sikre gjennomføring av de virkemidlene som er vedtatt, utvikle nye og styrke eksisterende virkemidler.

Tabellen nedenfor viser utslippsrammene for økonomiplanperioden 2023 og 2026, samt forventet utslippsreduserende effekt av vedtatte virkemidler inkludert referansebanen.

*Tallene er basert på siste tilgjengelige klimagassregnskap fra Miljødirektoratet. Disse tallene kan endres over tid som følge av metodeutvikling og datatilgang i direktoratet.

Basert på ovenstående foreslår byrådet følgende vedtak for klimabudsjettet i Sak 1:
Bystyret ber byrådet arbeide for en reduksjon i klimagassutslippene som følger utslippsrammen mot 95 % reduksjon i 2030. Dette innebærer en utslippsramme på -52 % i 2023 og -73 % i 2026, sammenlignet med utslippsnivået i 2009. Bystyret slutter seg til virkemidlene i tabell “Tiltak og virkemidler i klimabudsjettet” i Sak 1. Byrådet rapporterer, som en del av den ordinære rapporteringen til bystyret, om status i oppfølgingen av virkemidlene og oppnåelse av utslippsrammen i 2023 og 2026. Rapporteringen baseres på status for gjennomføring av virkemidlene, samt indikatorene for klimagassutslipp i Oslo, «Klimabarometeret».

Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap ligger til grunn for utarbeidelsen av klimabudsjettet. Se kapittel 2 i Vedlegg til Klimabudsjett 2023 for informasjon om klimagassregnskapet og utslippsutviklingen fra 2009-2020.

Tabellen nedenfor (i tidligere klimabudsjetter: tabell 2.2a og 2.2b) viser vedtatte tiltak og virkemidler i klimabudsjettet, og estimerte utslippsreduserende effekter innenfor økonomiplan­perioden.

Effekten av virkemidlene omfatter utslippsreduksjonene som skjer innenfor kommunens geografiske grense. Indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere og næringsliv er årsak til gjennom sitt forbruk, er ikke inkludert.
Beregningene tar hensyn til forventet utslipp i referansebanen samme år. Det er altså kun den ytterligere effekten utover det som er forventet utslippsnivå i referansebanen, som vises. Nesten hele effekten fra dagens takster i bomringen ligger for eksempel i referansebanen. I tabellen er det kun effekten av takstendringene i den nye tilleggsavtalen til Oslopakke 3, godkjent av bystyret 22.06.2022, som presenteres.

Enkelte virkemidler er overlappende, det vil si at de påvirker samme utslippskilde, slik som en del virkemidler som vil redusere utslipp fra personbiler. I slike tilfeller vil effekten som oppgis i tabellen være justert for å unngå dobbelttelling.

For noen av virkemidlene er det ikke oppgitt utslippsreduserende effekt. Det skyldes enten at datagrunnlaget for å kunne estimere effekt er for svakt eller at virkemidlene tilrettelegger for utslippsreduksjoner og derfor ikke kan kvantifiseres. For eksempel gir ikke etablering av ladere for elbiler en direkte klimaeffekt, men er tilretteleggende for at man skal kunne bruke og velge å kjøpe en elbil. For å supplere effektberegningene og angi status for utviklingen i Oslo, brukes Klimabarometeret som følger utviklingen innenfor veitrafikk og avfallsforbrenning i Oslo, i tillegg vises utviklingen av salg av anleggsdiesel for årene før 2021. Klimaetaten jobber med å utvikle flere indikatorer i Klimabarometeret for å kunne følge utviklingen for de vedtatte virkemidlene enda tettere.

I kapittel 4.2 og 4.3 i Vedlegg til Klimabudsjett 2023 er metoden som er brukt og antakelser som er gjort for å beregne effekt av virkemidlene i tabellen nedenfor, nærmere beskrevet.

Under gis det en kortfattet beskrivelse av de vedtatte virkemidlene innenfor hver sektor. Innledningsvis gis en beskrivelse av hva som forårsaker utslippene i sektoren, samt hva som må til for å redusere disse ytterligere utover eksisterende, vedtatte tiltak.

Fjernvarmen i Oslo produseres primært gjennom forbrenning av avfall. Med fangst av karbon fra det største avfallsanlegget i Oslo på Klemetsrud, vil utslippene fra denne sektoren kunne reduseres med om lag 60 % i 2030. Det brukes fortsatt mindre mengder fossil energi til spisslast i fjernvarmeproduksjonen. Det har vært en betydelig nedgang i bruk av fossil energi, men det er fremdeles et potensial for videre utfasing av særlig fossil gass. Hafslund Oslo Celsio arbeider aktivt for å finne løsninger for en 100 % fossilfri fjernvarmeproduksjon. For å redusere utslippene utover det som vil oppnås med de eksisterende virkemidlene, har byrådet igangsatt arbeid for å vurdere virkemidler for å redusere utslipp fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Haraldrud, og kommunens eget avfallsforbrenningsanlegg på Haraldrud. Byrådet foreslår å sette av 5 mill. til beslutningsgrunnlag og utredninger tilknyttet 65 % gjenvinningsgrad og utslippsfri avfallshåndtering i 2023

Utslippsfri produksjon av fjernvarme  

1. Etablering av gasskjel for deponigass 

Det har blitt etablert gasskjeler på Klemetsrud og Tokerud som skal utnytte metangass fra deponiene på Grønmo og Rommen i fjernvarmeproduksjon. I 2022 skal Renovasjons- og gjenvinningsetaten i samarbeid med Hafslund Oslo Celsio igangsette gasskjelen på Klemetsrud som skal utnytte metangass fra Grønmo avfallsdeponi. Varmen fra gasskjelen vil delvis kunne erstatte bruk av fossilgass og olje i fjernvarme­produksjonen.

Avfallsforbrenning med karbonfangst

2. Karbonfangst på Klemetsrud

Fra sommeren 2026 vil det i regi av Hafslund Oslo Celsio fanges karbon fra forbrenning av avfall på Klemetsrud. Anlegget forbrenner i overkant av 380 000 tonn avfall årlig. Det er forventet at anlegget oppnår full renseeffekt fra 2028, tilsvarende en reduksjon på i underkant av 165 000 tonn fossile CO2ekv.

Metangass som siver ut fra nedlagte avfallsdeponi er hovedkilden til utslipp av metan i Oslo. Anleggene på Grønmo og Rommen har begge systemer for metanuttak (“fangst” av metan). Dannelsen av metan i bakken reduseres over tid etter hvert som avfallet gradvis brytes ned og det ikke tilføres nytt avfall på deponiene. Det er likevel behov for å jobbe for å øke uttaket av metangassen frem mot 2030. Den fangete metangassen forbrennes til CO2, som gir en betydelig lavere klimapåvirkning (se omtale av hvordan deponigassen utnyttes til fjernvarmeproduksjon under virkemiddel 1 over).

Uttak av deponigass

3. Vedlikehold av deponigassanlegg på Rommen og Grønmo

Eiendoms- og byfornyelsesetaten har gassoppsamlingsanlegg på avfallsdeponiene på Rommen og Grønmo. For å sikre høyt uttak av metan i anlegget, er kontinuerlig vedlikehold og oppgradering viktig.

Byrådet øker bevilgning av driftsmidler med 4 mill. årlig i økonomiplanperioden for å sikre nødvendig drift og forvaltning av kommunale deponier. Byrådet overfører ansvar for del av gassanlegg på Grønmo og Klemetsrudanlegget fra Renovasjons og gjenvinningsetaten til Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Energigjenvinningsløsning er etablert på Klemetsrudanlegget og skal igangsettes 2022. Byrådet avsetter 2 mill. årlig fra og med 2023 til drift av del av gassanlegget. Bevilgningene øremerkes gjennom økning av midler til kommunale deponier.

Utslippene fra veitrafikk har hatt en stabil nedgang siden 2009. Dette skyldes i hovedsak økt andel elbiler og økt innblanding av biodrivstoff. Samtidig står veitrafikk fortsatt for over halvparten av de direkte utslippene i Oslo.

Bomringen i Oslo har over lang tid bidratt til å begrense trafikkmengden i byen, i tillegg til å gi insentiv for å velge utslippsfrie biler. Virkemidler som krav i anskaffelser, parkeringstakster, forbeholdte parkeringsplasser og fritak i bomringen for nullutslippskjøretøy har vært viktig for å redusere utslippene fra veitrafikk. Dersom Oslo skal nå klimamålet i 2030, må hele personbilparken og tilnærmet alle tunge kjøretøy som kjører i Oslo være fossilfrie eller utslippsfrie. For å bidra til dette, må virkemidler som stimulerer overgang fra fossile til utslippsfrie kjøretøy og bidrar til å redusere trafikk styrkes.

Overordnete virkemidler

4. Nye takster i bomringen

Våren 2022 ble det framforhandlet og vedtatt nye takster i bomringen (trafikantbetalingssystemet). I tillegg til at takstene i bomringen stimulerer til redusert trafikk og gir insentiv for å bruke nullutslippskjøretøy, går inntektene til å finansiere infrastruktur spesielt for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Inntektene vil, med nye takster, øke med 5 mrd. for perioden 2023-2026.

5. Innkjøp av utslipps- og fossilfrie kjøretøy i kommunen

85 % av kommunens egen bilpark er utslippsfri eller går på bærekraftig fornybart drivstoff. En så høy andel er et resultat av Oslo kommunes ambisiøse mål om utslippsfri bilpark. Alle virksomheter i Oslo kommune kjøper inn utslippsfrie kjøretøy (personbiler, varebiler og tunge kjøretøy). Hvis utslippsfrie kjøretøy ikke er et alternativ, skal bærekraftig biodrivstoff (fortrinnsvis biogass) benyttes.

Byrådet setter av 39 mill. i økonomiplanperioden for å kjøpe nye renovasjonsbiler som går på biogass.

6. Etablering av nullutslippssone innenfor bilfritt bylivområdet (utenom Grønland og Tøyen

Byrådet vil innføre en nullutslippssone innenfor bilfritt byliv i sentrum av Oslo fra 2023. En nullutslippssone er en sone der kun el-, hydrogen- og biogasskjøretøy har lov til å kjøre. Dette er et effektivt virkemiddel for å raskt omstille kjøretøyparken i Oslo fra fossil til nullutslipp, og gjennom dette kutte klimagassutslipp fra veitrafikken i Oslo. Ved innføring av sonen, vil det være Bymiljøetaten som har ansvaret for omskilting mm.

Redusert trafikk

7. Insentiver for økt sykling og gange (tilskudd klimavennlige jobbreiser, infrastruktur sykkel, bedre tilrettelegging for gående mm)

Blant de viktigste virkemidlene for å gjøre Oslo til en sykkelby for alle, er et sammenhengende sykkelveinett. Bymiljøetaten drifter, vedlikeholder, oppgraderer, bygger og utvikler ny sykkelinfrastruktur, samt bruker kommunikasjon og kampanjer aktivt for å påvirke reisevaner.

Klimaetaten har flere tilskuddsordninger rettet mot private bedrifter med formål å tilrettelegge for at ansatte skal velge å gå, løpe eller sykle til jobb: Trygg sykkelparkering på jobb, Aktiv til jobb, Vrakpant for parkeringsplass. Her støttes blant annet oppgradering av garderobe, ladestasjoner for el-sykkelbatterier og sykkelvask. Bymiljøetaten har også opprettet en sykkelpilot for bedrifter i Oslo, med formål om å finne effektive løsninger som inspirerer flere til å velge sykkelen til og fra jobb.

Oslo kommune har fra 2022 forsterket innsatsen med å legge til rette for at flere ansatte skal kunne velge en aktiv og klimavennlig jobb- og tjenestereise. Alle virksomheter i Oslo kommune er bedt om å lage planer for hvordan de kan bidra til dette.

Gjennom snarveiprosjektet tilrettelegger Bymiljøetaten for økt gange ved å oppgradere snarveier som gjør det enklere og raskere å forflytte seg som fotgjenger. Prosjektet har så langt resultert i fem oppgraderte snarveier. Nye snarveier skal bygges de kommende årene, i hovedsak rundt t-banenettet.

Byrådet foreslår å sette av 2,5 mill. årlig i 2023 og 2024 for å øke satsingen på trygg sykkelparkering. Videre foreslår byrådet å bevilge 62 mill. til trafikksikkerhetstiltak og 68 mill. til trafikkreduksjon i 2023 og 2024. Dette innebærer tiltak som reduserte fartsgrenser, innsnevringer, fartsdumper og å omdisponere areal fra bil til myke trafikanter og kollektivtransport.

8. Forbedre kollektivtransporten (økt framkommelighet, nye trikker, utbedringer for t-banen mm)

Gjennom mange år med langsiktig og målrettet satsing, har kollektivtilbudet i Oslo blitt et konkurransedyktig alternativ til privatbil. Bruken av kollektivtransporten har imidlertid ikke tatt seg helt opp igjen etter koronapandemien. Byrådet vil derfor forsterke innsatsen for å øke andelen reiser med kollektivtransport, blant annet gjennom lavere kollektivpriser. Utbygging av Fornebubanen, nytt signal- og sikringsanlegg samt oppgradering av Majorstua stasjon slik at stasjonen får større kapasitet, er viktige infrastrukturprosjekter som prioriteres de kommende årene. Innen 2024 skal Ruter sette i drift nye trikker med plass til flere passasjerer.

Bedre framkommelighet for bybussene er en viktig brikke i å styrke kollektivtilbudet. Bymiljøetaten har ansvar for å etablere kollektivfelt, endre områder for parkering og varelevering, bedre skilting, i tillegg til å forbedre framkommeligheten gjennom prosjektet «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» som vil videreføres i 2023. På oppdrag fra styringsgruppen til Oslopakke 3, koordinerer Ruter et arbeid med en handlingsplan for framkommelighet i de viktigste transportårene i byen.

Byrådet foreslår å sette av 206,4 mill. i 2023 og 215 mill. resten av årene i økonomiplanperioden for å sikre lavere billettpriser i kollektivtrafikken. Videre foreslås det å sette av ytterligere 72 mill., ut over kommunal deflator, for å dekke kostnadsvekst grunnet ekstraordinær prisstigning i 2023.

9. Økt bruk av deleløsninger (bildeling, el-sykkeldeling mm)

Økt bruk av deleløsninger innebærer at kommunen legger til rette for at innbyggerne har tilgang til mobilitetstilbud som reduserer avhengigheten til å eie egen bil. Dette for å redusere bilbruk og bruk av offentlig veiareal til parkering, samtidig som innbyggerne får frihet til å velge det transportmidlet som til enhver tid passer best.

Bymiljøetaten legger til rette for økt bruk av deleløsninger ved å forbeholde arealer til delebiler, stativer til bysykkelordning og til utleie av elektriske sparkesykler og sykler. Bymiljøetaten gjennomfører en prøveordning der 600 offentlige parkeringsplasser har blitt forbeholdt bildeling. Byrådet vil reservere ytterligere 400 parkeringsplasser til bildeling. Byrådet vurderer også løsninger for å øke elbilandelen blant bildelingsbilene.

Ruter ser på hvordan tilbud av bysykkel, elektriske sparkesykler og andre former for delemobilitet kan integreres i Ruter-appen for å muliggjøre en sømløs reise med ulike former for transportmidler. Ruter har flere piloter med delemobilitet som formål, hvor innbyggerne får tilgang til delebiler, elektriske lastesykler og andre relevante tjenester, som sykkelverksted. Ruter planlegger også piloter med delte selvkjørende kjøretøy, samt samkjøring av passasjerer og gods.

10. Parkeringsvirkemidler (fjerning av parkeringsplasser, økte takster, ny parkeringsnorm, beboerparkering)

Kommunen prioriterer framkommelighet for blant annet sykkel og kollektivtrafikk over parkering for bil og omprioriterer gategrunn fra parkering til andre formål. Siden 2015 har kommunen fjernet over 6000 parkeringsplasser. I tillegg har byrådet de siste årene økt parkeringstakster for å redusere bilbruk. I 2023 vil byrådet sette takstene i indre by opp, blant annet fordi det der er et svært godt kollektivtilbud. Takstene settes ned i ytre by. Se en mer detaljert omtale av takstene i MOS-sektoromtale.

Kommunen har også innført beboerparkering, en ordning der beboere får bedre tilgang på og reduserte årspriser for parkering i sitt område, mens besøkende må betale avgift pr time. Dette bidrar til mindre fremmedparkering i beboerområdene og mer forutsigbar parkering for dem som bor i området.

Byrådet har lagt frem forslag til nye parkeringsnormer som skal behandles i bystyret i 2022. Normene skal være veiledende for fastsettelse av parkeringsdekning for bil og sykkel i nye reguleringsplaner.  I den nye parkeringsnormen er minimumsgrense for antall parkeringsplasser erstattet med en maksimumsgrense. I tillegg stilles det krav til lademuligheter på minst 50 % av parkeringsplassene, og det er krav til antall og kvalitet på sykkelparkeringer. Opp mot 10 % av parkeringsplassene i større parkeringsanlegg bør vurderes avsatt til bildeling og i reguleringsplaner skal det ses på mulighet for sambruk.

Kommunens virksomheter er i 2022 bedt om å vurdere om parkeringsplasser ved tjenestestedene kan fjernes og/eller om det er relevant å etablere lademuligheter.

11. Redusert transport av masser og avfall

Kommunen jobber aktivt for å redusere transport av masser og avfall fra bygge- og anleggsplasser i Oslo ved å øke gjenbruk av masser i kommunale prosjekter eller internt i byen. Utviklings- og kompetanseetaten jobber for å øke kunnskapen blant Oslo kommunes innkjøpere av massetransporttjenester om hvordan masser kan gjenbrukes.

I den tverretatlige kommunale arbeidsgruppen, bestående av Plan- og bygningsetaten, Klimaetaten, Oslobygg Oslo KF, Oslo Havn KF, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten og Fornebubanen, og prosjektet Pådriv i Hovinbyen, utforskes nye løsninger og logistikk for massehåndtering. Eiendoms- og byfornyelsesetaten fremskaffer arealer til massehåndtering på bestilling fra relevante kommunale virksomheter.

Plan- og bygningsetaten ber forslagsstiller i alle nye plansaker hvor det er relevant, om å redegjøre for spørsmål knyttet til massehåndtering. Klimaetaten og Plan- og bygningsetaten jobber med å fremskaffe arealer til lokal massehåndtering gjennom planprosesser, i tillegg til å utrede handlingsrom for å sikre at det settes av arealer til massehåndtering. Plan- og bygningsetaten har opprettet en toårig stilling for en massekoordinator som startet 01.09.2022.

Fornebubanen reduserer transport av masser i sine prosjekter ved å stille krav til at entreprenørene tar klimavennlige valg ved levering av avfall og masser. Entreprenørene måles blant annet på kilometer transport for å skape bevissthet rundt antall kjøretøy, og det benyttes lokale mottak for masser der det er mulig.

Utslippsfrie personbiler

12. Etablere ladeinfrastruktur for personbiler

Et godt tilbud av ladeinfrastruktur er avgjørende for å elektrifisere transportsektoren, og for en vellykket innføring av andre virkemidler som for eksempel nullutslippssoner, klimakrav til taxinæringen og klimakrav i anskaffelser. Bymiljøetaten skal etablere 150 ordinære ladepunkter og sørge for kommunal involvering i 10 hurtig- og lynladere i byen i 2023.

Gjennom Klima- og energifondet gir kommunen tilskudd til ladeplasser for elbil i borettslag og sameier. Ordningen er viktig for å gi mulighet for overgang til elbil for alle som trenger tilgang til bil, også de som bor i borettslag og sameier. Siden tilskuddsordningens oppstart i 2017 er det utbetalt om lag 80 mill. som har muliggjort nesten 55 000 ladeplasser.

13. Insentiver for utslippsfrie drosjer fra november 2024 (krav, tilskudd, ladeinfrastruktur mm)

Kommunen bidrar til å tilrettelegge for at alle drosjer som kjører i Oslo, skal være utslippsfrie innen november 2024, etter forskrift om miljøkrav for drosjetransport i Oslo. Bymiljøetaten skal i 2023 etablere 12 nye ladepunkter forbeholdt drosjer, gjennomføre piloter for hurtiglading og tilrettelegge for at utslippsfrie drosjer er prioritert på drosjeholdeplasser. Gjennom Klima- og energifondet gis det tilskudd til hjemmelading for drosjesjåfører.

Utslippsfrie varebiler

14. Krav til utslippsfri varelevering på oppdrag for kommunen

Kommunen stiller krav til at alle varer og tjenester som leveres til Oslo kommune transporteres med klimavennlig drivstoff. Krav til kjøretøy og drivstoff skal enten settes som et minimumskrav eller som et tildelingskriterium i anskaffelser. Kravstillingen gjelder også driftskontrakter. I anskaffelsene blir leverandørenes andel av utslippsfrie og/eller kjøretøy på biodrivstoff (fortrinnsvis biogass) vektlagt.

Alle etater er ansvarlig for å bruke Oslo kommunes standard klima- og miljøkrav til transport i anskaffelser av varer og tjenester. Det stilles også klima- og miljøkrav til transport i kommunens kontrakter innenfor bygg- og anlegg. Byrådet har strammet inn kravene, slik at alle samkjøpsavtaler stiller krav til/premierer transport av varer og tjenester med nullutslipp/biogass. Dette arbeidet vil fortsette i 2023.

15. Insentiver for utslippsfrie varebiler (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, samlastsentre, lastelommer parkering mm)

Oslo kommune legger til rette for bruk av utslippsfrie varebiler ved at Bymiljøetaten etablerer ladeinfrastruktur og prioriterer parkeringsplasser til elektriske vare- og nyttekjøretøy. Når de 15 gjenværende næringsparkeringsplassene skiltes om til å forbeholdes elektriske varebiler i 2023, vil alle næringsparkeringsplasser i sentrum være forbeholdt elektriske varebiler. Elektriske varebiler passerer gratis i bomringen og står gratis i beboerparkerings­områdene. Eiendoms- og byfornyelsesetaten har i oppdrag å fremskaffe arealer til samlastsentraler etter bestilling.

Bymiljøetaten tilrettelegger for omlasting av varer på Filipstad ved å sikre tilgang på strøm og ladepunkter på de tre bylogistikkterminalene. Dette reduserer utslipp ved at Posten, DHL og Schenker laster om til elektriske varebiler og benytter disse til levering i siste ledd av transporten.

Gjennom Klima- og energifondet gir kommunen støtte til ladeinfrastruktur hos bedrifter og hurtigladere for elektriske varebiler.

Utslippsfri/biogass busser

16. Bruk av utslippsfrie busser i kollektivtrafikken

Ruter har inngått nye busskontrakter som innebærer at alle busser innenfor Oslo blir elektriske innen utgangen av 2023, med unntak av busslinjen over Ulvøybrua som ikke tåler vekten av en elektrisk buss. Dermed vil all kollektivtrafikk i Oslo på land være utslippsfri, da t-bane og trikk allerede er elektrisk.

17. Anskaffelse av utslippsfri tilrettelagt transport

Ruter har inngått en ny kontrakt som viderefører bruk av biogass og elektriske spesialbiler (i stor grad minibusser) for den tilrettelagte transporten (TT-tjenester) i Oslo. Tilrettelagt transport er et tilbud for dem som ikke har mulighet til å benytte ordinær kollektivtransport.

18. Insentiver for utslippsfrie tur- og ekspressbusser (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur)

Oslo stiller krav i anskaffelser om at bussene som kjører på oppdrag for kommunen er utslippsfrie. Det brukes allerede elektriske turbusser til skoleskyss, og flere selskaper har anskaffet elektriske busser for å kunne kjøre på oppdrag for Oslo kommune.

Klimaetaten gir tilskudd til ladere for lastebil og buss gjennom Klima- og energifondet. Bymiljøetaten etablerer offentlig tilgjengelige hurtigladere tilrettelagt for tunge kjøretøy.

Biogassfritak i bomringen og forutsigbarhetsvedtak for at tunge kjøretøy på nullutslipp og biogass har avgiftsfritak i bomringen til ut 2027, reduserer risikoen ved å investere i utslippsfrie busser for selskaper som kjører mye i Oslo.

Utslippsfri/biogass lastebiler

19. Krav til bruk av utslippsfrie lastebiler på oppdrag for kommunen

Kommunen stiller krav i anskaffelser om at alle kjøretøy som benyttes til transport i forbindelse med leveranse av varer eller tjenester til Oslo kommune (inkludert bygg og anlegg), leveres med elektrisitet, hydrogen eller biogass. Fra 2025 vil dette gjelde som standardkrav. Kravet har vært viktig for å få i gang markedet for utslippsfri tungtransport.

Fra 2020 har Oslo kommune stilt krav om fossilfri transport av masser til og fra byggeplass i egne prosjekter. I tillegg brukes tildelingskriterier for å fremme bruk av elektrisitet, hydrogen og biogass, i tillegg til å kjøre så korte distanser som mulig. Alle relevante virksomheter stiller krav i nye kontrakter der det er aktuelt.

20. Insentiver for utslippsfri tungtransport i Oslo (fritak i bomringen, tilgang i kollektivfeltet, etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, fremskaffe arealer til energistasjoner mm)

Virkemidlene for utslippsfri tungtransport skal redusere utslipp fra lastebiler i Oslo ved å forsere overgangen fra diesel til el, hydrogen eller biogass. Bymiljøetaten skal legge til rette for 20 nye ladepunkter tilrettelagt for vare- og nyttetransport i 2023

Klimaetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten jobber for å legge til rette for energistasjoner som tilbyr lading og fylling av fornybare drivstoff, slik som biogass, hydrogen og hurtiglading. Gjennom Klima- og energifondet er det etablert tilskuddsordninger for hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy og biogassfyllestasjoner. Formålet med ordningene er å sikre et tilstrekkelig tilbud av lade- og fyllemuligheter i byen. Ordningene kommer i tillegg til eksisterende tilskuddsordning for etablering av lading på eget område for bedrifter. I 2022 ble det bestemt at biogasslastebiler ikke skal betale i bomringen, sammen med et forutsigbarhetsvedtak om fritak fra takst minimum til 2027. Oslo kommune vurderer sammen med Statens Vegvesen hvordan kollektivfeltene kan innrettes slik at de fremmer trafikk- og klimagassreduksjon, blant annet vurderes om elektriske lastebiler eller lastebiler som går på biogass skal få kjøre i kollektivfeltet.

Klimaetaten har fått midler fra Klimasats til å videreføre arbeidet med å gjøre Oslo til en foregangsby for utslippsfri tungtransport. En viktig del av dette arbeidet er å ha god dialog med næringslivet gjennom blant annet nettverkene slik som Næring for klima og Grønt landtransport­program.

Utslippene fra maskiner som benytter anleggsdiesel (ikke-veigående maskiner) var på samme nivå i 2020 som i 2009. Utslippene har likevel gått ned siden 2018. Gjennom Oslos målrettede arbeid for å få ned utslippene fra bygge- og anleggsplasser, antas utslippene å reduseres videre i årene som kommer. Som ledd i dette må en omfattende infrastruktur for lading av både anleggsmaskiner og tungtransport bygges ut, og byrådet har igangsatt et arbeid for å vurdere hvordan kommunen kan legge til rette for at dette kommer raskt på plass. Samtidig stammer omtrent halvparten av utslippene fra annen mobil forbrenning fra maskiner brukt andre steder enn på bygge- og anleggsplasser. For å redusere utslippene fra sektoren ytterligere, er det viktig å få identifisert hvor disse maskinene benyttes og hvilke virkemidler som kan iverksettes for å få disse maskinene fossilfrie eller utslippsfrie. Det er en del usikkerhet knyttet til denne utslippssektoren i Miljødirektoratets klimaregnskap, i tillegg til at effekten av Oslos klimatiltak, i mange tilfeller ikke fanges opp.

Utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet

21. Krav om utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for Oslo kommune

Oslo kommune stiller krav til at alle maskiner som benyttes på kommunale bygge- og anleggsplasser benytter fossilfritt drivstoff. Fra 2025 vil kravet forsterkes til utslippsfrie maskiner. I dagens anskaffelser bruker kommunen tildelingskriterier for å premiere utslippsfrie (inkl. biogass) maskiner og løsninger. Utvikling- og kompetanseetaten har ansvar for å følge opp kravene.

22. Krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet i reguleringsplaner

Siden 2020 har Oslo kommune stilt krav om at alle nye reguleringsplaner har fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet. Kravet gjelder både private og statlige utbyggere. Plan- og bygningsetaten har ansvar for å følge opp kravet. Det er svært vanskelig å anslå utslippseffekten av dette virkemiddelet. Framover vil kommunen vurdere hvordan nødvendig strømforsyning kan gjøres tilgjengelig før byggestart.

Gjennom Klima- og energifondet ble tilskuddsordningen Mobile ladestasjoner til byggeplasser lansert våren 2022. Gjennom ordningen kan byggherrer og entreprenører få tilskudd til å kjøpe, leie eller lease mobile ladestasjoner til bruk på bygg- og anleggsplasser. Ladestasjonene skal ha energilagring og kan både flyttes internt på byggeplass og mellom byggeplasser.

Utslippsfrie maskiner og motorredskaper

23. Innkjøp av utslippsfrie maskiner i Oslo kommunes maskinpark

Oslo kommune jobber med å skifte ut alle egne maskiner og kjøretøy til å være utslippsfrie innen 2025. Dette vil gi store investeringsbehov i nytt utstyr i tiden fremover. Byrådet foreslår å sette av 100 mill.  for å skifte ut maskiner og kjøretøy som brukes ved avfallsanleggene (gjenbruksstasjoner mv.) i økonomiplanen.

24. Utslippsfri håndtering av varer og last på Oslo havn

Oslo havn jobber med å tilrettelegge for at all aktivitet og transport knyttet til godshåndteringen på havneområdet blir utslippsfri innen 2025. Godshåndteringen omfatter i denne sammenheng lasting og lossing utført av kraner og maskiner på havna, men ikke kraner og utstyr som er en del av skipene.

25. Insentiver til utslippsfrie motorredskaper og arrangementer

Kommunen jobber for å redusere utslipp fra bruk av diesel fra mindre utslippskilder. Bymiljøetaten arbeider for å bytte ut dieselaggregater med strøm på kommunale arealer som leies ut til utendørs arrangementer, som konserter og festivaler.

Gjennom Klima- og energifondet kan bedrifter søke støtte til innkjøp av elektriske motorredskaper, for eksempel traktorgressklippere, løvblåsere eller små traktorer. Det stilles krav til at motorredskapet som kjøpes inn, må ha effekt på minimum 5 kW og erstatte inntil 10 000 liter diesel per år.  Dersom maskinen som kjøpes inn, erstatter mer enn 10 000 liter diesel per år, har ENOVA en tilskuddsordning. Oslos tilskuddsordning utfyller dermed Enovas tilskuddsordning.

Utslippene fra sjøfart sto for omtrent 4 % av klimagassutslippene i Oslo i 2020. Utslippene omfatter næring- og passasjertrafikk på sjø innenfor kommunens grenser. Det er iverksatt en rekke tiltak for å få ned utslippene de siste årene: Nesoddbåtene og båtene til øyene i Oslofjorden ble elektriske i henholdsvis 2020 og 2022. Danmarksfergene tok i bruk landstrøm fra 2019 (Vippetangen). Sementskip fikk landstrømanlegg i 2021. For videre utslippsreduksjoner vil byrådet få på plass flere landstrømanlegg, siden de største utslippene fra sjøfart i Oslo kommer fra skip i havn.

Utslippsfrie båter i kollektivtrafikken

26. Anskaffelse av utslippsfrie hurtigbåter

Fylkestinget i Viken vedtok sommeren 2022 at Ruter snarest skal i gang med å bygge om dagens hurtigbåter (Baronen og Baronessen) til el-båter på sambandet Slemmestad-Vollen-Oslo. Båtene skal få satt inn batteripakker og skrogene forlenges slik at det blir plass til like mange passasjerer som i dag pluss enda flere sykler (ca. 20 stk.). De nye båtene skal være klare til drift innen 01.07.2024.

Utslippsfri havneligge

27. Etablere landstrøm for container-, tank- og cruiseskip

Oslo Havn er i prosess med å etablere landstrømanlegg på Sydhavna for container-, cruise. Anleggene er planlagt å fases inn fra 2024. Det er påbegynt et arbeid for at bilskip og tankskip skal ligge på landstrøm til kai i Oslo. Landstrøm erstatter bruk av dieselaggregater når skipene ligger til havn. Skipene bruker likevel noe diesel til blant annet oppvarming, selv om de er tilknyttet landstrøm. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, bidrar landstrøm til mindre luftforurensning og støy.