Hopp til innhold

#KlimaOslo

Size: medium

Type: image

Rapport

Økt kunnskap om karbonlagring og klimatilpasning i byggesonen

Sommeren 2021 utlyste Klimaetaten i Oslo kommune en tilbudskonkurranse om å kartlegge og beskrive arealer innenfor byggesonen i Oslo for å gi informasjon om arealenes evne til karbonlagring og klimatilpasning. NIBIO leverte et tilbud på en leveranse av digitalt kart som skal gjøre Oslo kommune bedre i stand til å vurdere klimakonsekvenser av ulike planleggingsalternativ og utbyggingstiltak i byggesonen – både på område-/detaljreguleringsnivå og byggesaksbehandling, gjennom mer finmasket informasjon om klimaegenskapene til ulike arealer innenfor byggesonen.

Med klimaegenskaper menes både karbonlagring i vegetasjon og jordsmonn, og bidrag til klimatilpasning, som temperaturregulering, overvannshåndtering og naturmangfold.

I samråd med Klimaetaten, Plan- og bygningsetaten, Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten i kommunen har NIBIO laget en serie av temakart som beskriver kommunens arealer med tanke på klimagassutslipp og klimatilpasning. Kartene viser opptak og utslipp av klimagasser, innsig og avrenning av overvann, hvordan ulike areal kan dempe temperatur på de varmeste dagene og hvordan de fungerer som levesteder for planter og dyr.

Temakartene bygger på offentlige kartdata for arealdekke, arealbruk, og naturmangfold. NIBIO har satt sammen en prosjektgruppe med deltagelse fra flere fagområder på instituttet som sammen har utviklet, sammenstilt og forenklet datagrunnlaget.

Temakartene leveres til kommunen som en kartdatabase.

Innhold

Hovedrapport
1 Innledning s. 5
2 Kort om kart s. 6
3 Bakgrunn s. 7
4 Nytt datagrunnlag s. 10
5 Temakartene s. 15
6 Syntese av temakart s. 42
7 Veien videre s. 43
Veileder
  Innledning s. 64
1 Temakart nedbygging s. 65
2 Temakart vegetasjon s. 66
3 Temakart for utslipp og opptak av klimagasser ved nåværende arealbruk s. 68
4 Temakart for utslipp av klimagasser ved nedbygging s. 70
5 Temakart tilsig s. 72
6 Temakart avrenning s. 73
7 Temakart tilsig og avrenning s. 74
8 Temakart temperatur s. 76
9 Temakart naturområder med juridisk vern s. 77
10 Temakart registrert naturmangfold s. 78
11 Temakart tresatte områder s. 79
12 Temakart blågrønne områder s. 80
13 Temakart barrierer s. 81

 

Impact assessment of zero emission building processes in Oslo

Executive Summary

The goal of the City of Oslo is that building and construction activities in Oslo shall be zero emission by 2030. From 2025, building and construction work carried out on assignment for the City of Oslo shall be zero emission. This impact assessment is based on quantitative analysis of energy and power requirements, cost increases, wealth creation and employment, as well as qualitative methods to describe the market prospects. The objective has been to examine changes in energy and power consumption, costs, and other consequences of the transition to zero emission building processes in Oslo, as well as to describe future scenarios in the period up to 2025 and 2030.

The analyses connected with energy and power consumption are based on energy consumption data from some of the first zero emission building and construction sites in Oslo. A selection of building and construction projects has been scrutinised with respect to how energy requirements vary, depending on differences in work processes and different types of construction machinery and means of transport. This has been carried out for two theoretical scenarios: a fully electrified building site and a fully electrified construction site.

The results demonstrate that the most energy-demanding construction phase is groundwork, followed by superstructure and demolition. The energy consumption of construction machinery is within the available power rating, and by making some adjustments to charging breaks and technology type (battery, cable or cable/battery), the power issues presented by the construction machinery are resolved according to our calculations. This becomes a greater challenge if one is also to have enough available power for charging vehicles, since charging of external transport does not at present take place at building and construction sites, and few facilities exist for charging heavy transport vehicles.

Analyses have also been carried out for three alternative scenarios: a reference, an average and an optimised scenario. The results have been used to create a projection of the energy requirements for zero emission building and construction sites in the City of Oslo in the years up to 2030 for two different scenarios (reference and development), assuming rapid and gradual implementation rates. The results show that the future energy demand for zero emission building and construction sites in the City of Oslo will be in the order of 77-97 GWh. Since at present only a small number of building and construction sites in Oslo use electricity, this can result in an increase in energy requirements of 77-97 GWh between now and 2030.

In connection with the cost analyses, estimates of lifetime costs were prepared for a small (8-16 tonne), a medium (16-23 tonne) and a large (>23 tonne) excavator, and for a tipper truck without a trailer and a tipper truck with a trailer with a maximum permitted total weight of 27 tonnes. The smallest construction machinery units (under 8 tonnes) are not included in this cost analysis. Such machines are assumed to represent a small percentage of greenhouse gas (GHG) emissions and are already more readily available in the market with approximately competitive lifetime costs. Lifetime costs have been compared for diesel, hydrotreated vegetable oil (HVO) and electric alternatives, and analyses show that the electric alternative involved higher initial investment costs but lower operating costs over its lifetime.

Depending on energy prices, the lower operating costs could mean that the price of the electric alternative is competitive over an analysis period of five to six years. Based on the lifetime costs and energy requirements, an assessment was carried out of what the additional costs for a building and construction site may be in 2022, 2025 and 2030. The results indicate that additional costs will probably be accrued through a transition to zero emission building and construction sites for some time but that in some cases break-even, or even reduced costs, may be achievable, approaching 2030.

Dialogue with market operators has been carried out in the form of interviews, workshops, and questionnaires. The most positive respondents believe that the City of Oslo will achieve the goals set for 2025 and 2030, with a few exceptions. Few believe that it will be possible to achieve the 100% zero emission goal by 2030, since there are still many types of construction machines that have not yet begun the transition to zero emission operation.

Several major manufacturers have commenced mass production of smaller construction machines (under 8 tonnes), but machines over 8 tonnes are only specially produced in smaller numbers. As a rule, it takes two to three years from the introduction of a machine until it is commercially available. Many models will therefore not be ready for sale in 2025. Some believe that it is within the bounds of possibility that almost the entire market share (new investments) in Oslo will be zero emission by 2030. These operators expect that even in 2030 there will be a need to use diesel-based machinery and vehicles but with sustainable biofuel (HVO100). The market dialogue also showed that there is broad agreement that the transition to zero emission building and construction sites requires expansion of the supply grid, both for district heating and for electricity, and that infrastructure for charging large vehicles must be in place.

Based on the energy and power analyses, cost analyses and market dialogue, four potential future scenarios have been drawn up for zero emission building and construction sites in Oslo in 2030. The main sources of uncertainty that form the basis of these scenarios are the degree of technological development and strict/effective requirements from the City of Oslo. Measures for achieving the various scenarios are not considered but highlight important driving forces that impact their development.

figure showing zero emission buildings

Zero emission buildings

  • In the scenario entitled “Zero emission is the new normal”, energy and concepts are available for zero emission building and construction sites, both nationally and internationally. The market has received impetus because developing zero emission building and construction sites has been given high priority both locally and in the EU. With global supply and demand for zero emission concepts and technologies in place, both costs and emissions are reduced.
  • In the scenario “Zero emission building and construction sites in Oslo”, the City of Oslo attains the goal of zero emission building and construction sites by imposing effective, strict requirements, even though the rest of Norway and the EU lag slightly behind. This is achieved because the international market has turned around and is moving in the same direction. Because of Norway’s dependence on imports and limited significance in the global market, developments in Oslo will depend on developments in the global market.
  • In the scenario “Fossil fuel-free building and construction sites”, the rest of Norway and the EU lag so far behind that even Oslo does not attain the goal of zero emission building and construction sites by 2030. Because of a lack of available technology and energy supply, exemptions are granted from the requirements, and the large building and construction projects are in practice fossil fuel-free, but they are expensive. In the scenario “Fossil fuel-powered building and construction sites”, Norway and the rest of the world are so far behind in the green transition that industry segments with the highest levels of emissions are given the highest priority. This is the scenario with the highest additional costs connected with zero emission concepts and the highest level of emissions.

Development towards zero emission building and construction sites depends on technological development, which is influenced by demand. Norway is dependent on imports when it comes to construction machinery, including equipment and spare parts, and the availability of zero emission construction machinery depends on the existence of global demand for these concepts. If there is only demand for zero emission construction machinery in Norway, the country will continue to convert its fossil fuel-powered construction machinery. Mass production will not commence until there is a greater market.

The interviews similarly argue that infrastructure for energy supply will be developed as the number of users increases, and that this will occur as the extent of, and access to, zero emission technologies increase. While the development of concepts for excavators has come a long way, there are still few concepts for heavy transport, dumper trucks and wheel loaders. In the case of heavy transport, funding such as road tax and tolls contributes to rapid market introduction when zero emission alternatives become available. Similar economic incentives do not exist for construction machinery, either in Norway or in the EU. This leads to increased uncertainty regarding the market prospects for zero emission machinery. Further development of battery technology is needed to achieve increased accessibility and lower unit costs.

Size: medium

Type: image

utslippsfri anleggsplass på Vålerenga

Rapport

Impact assessment of zero emission building processes in Oslo

The City of Oslo’s Climate Agency has engaged SINTEF and TØI to carry out an impact assessment of zero emission building processes in Oslo. The goal of the City of Oslo is that building and construction activities in Oslo shall be zero emission by 2030.

This impact assessment has been initiated to study the consequences of a gradual transition to zero emission implementation of building processes in Oslo. This report considers energy consumption and energy supply at, as well as to/from a building site, cost analyses and market analyses, while assessing various development scenarios.

To what extent zero emission construction machinery and vehicles are available in the local market in and around Oslo is studied, while assessing whether the use of such equipment entails significant disadvantages or additional costs, and how this is expected to develop in the years approaching 2030.

Future scenarios have been established for the development of zero emission concepts for building and construction sites in the years up to 2025 and 2030 to identify how the City of Oslo may effectively facilitate the desired development.

Size: x-small

Type: color

Klimavennlige jobbreiser

Klimavennlige jobbreiser

Over halvparten vil videreføre muligheten for hjemmekontor

Flere koronatiltak som påvirker reisevaner har også hatt en klimaeffekt. Mange bedrifter mener det er aktuelt å videreføre en del slike tiltak også etter at pandemien er over. 4 av 10 bedrifter vil videreføre fleksibel arbeidstid også etter at koronarestriksjonene er lettet, mens halvparten av bedriftene sier at flere nå jobber på hjemmekontor, uavhengig av restriksjonene. Videre svarer mer enn 6 av 10 at de vil videreføre muligheten for delvis hjemmekontor, noe som er en nedgang fra i fjor, men fortsatt en høy andel.

Det er også mer enn 6 av 10 som også fremover vil erstatte reising med digitale møter, mens 5 prosent vil fortsette med flere parkeringsplasser etter at koronarestriksjonene er lettet.

Flere tilrettelegger for klimavennlige jobbreiser

I tilretteleggingen for klimavennlige jobbreiser ser vi fortsatt en positiv utvikling. Stadig flere bedrifter tilrettelegger for at ansatte kan reise mer klimavennlig til og fra jobb.

47 prosent har helt eller delvis tilrettelagt for ladeplasser for elbil, mens tilsvarende andel i 2018 var 40 prosent.

Økningen over tid har vært størst når det gjelder trygg sykkelparkering: 68 prosent av bedriftene har gjennomført eller delvis gjennomført dette, mot 56 prosent i 2018.

13 prosent har helt eller delvis etablert ordning med sykler til utlån (8 prosent i 2018), mens 66 prosent har tilrettelagt for garderobe med dusj.

I tillegg har 23 prosent helt eller delvis etablert vaskeplass for sykkel, en økning fra 18 prosent i 2018.

Når det gjelder avgiftsbelagte parkeringsplasser svarer 11 prosent at de helt eller delvis har innført dette. Det var en økning i andelen som har innført avgiftsbelagte parkeringsplasser fra 2018 til 2020 (fra 9 prosent til 21 prosent), mens andelen som har innført dette har falt i årene etter 2020.

 

Size: medium

Type: image

Rapport

Klimaundersøkelsen 2022, rapport

Klimaundersøkelsen har vært gjennomført årlig siden 2017. Den kartlegger adferd og holdninger til klimatiltak hos befolkning og næringsliv i Oslo og befolkningen i de tidligere Akershus-kommunene.

Denne rapporten oppsummerer hovedtendensene i svarene.

Resultatene vises også her:

 

Pressemelding
Klimaundersøkelsen 2022: Næringslivet er i gang med det grønne skiftet og befolkningen vil spare strøm

 

Size: medium

Type: image

Rapport

Klimaundersøkelsen 2022, næringslivet, Oslo

Size: medium

Type: image

Rapport

Klimaundersøkelsen 2022, befolkning, Oslo

Resultatene fra befolkningsundersøkelsen i Oslo

Size: medium

Type: image

Rapport

Klimaundersøkelsen 2022, befolkning, Viken

Resultatene fra  Oslos nabokommuner i det tidligere Akershus.

Size: x-small

Type: color

Stadig flere omstiller seg til nullutslippssamfunnet

Stadig flere omstiller seg til nullutslippssamfunnet

Bedriftene ser i økende grad kommersielle muligheter i omleggingen til en grønnere økonomi

Resultatene viser at å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig blant kundene stadig blir viktigere: I 2018 sa 71 prosent at dette var svært eller litt viktig, mens andelen har økt til 83 prosent i år.

Bedriftene sier også i økende grad at de ser flere kommersielle muligheter i omleggingen til en grønnere økonomi: 27 prosent svarer at de i svært eller ganske stor grad ser muligheter her, mot 14 prosent i 2018. Blant de største bedriftene (50+ ansatte) ser over halvparten muligheter på dette området.

Det er også de største bedriftene som påvirkes mest av strengere miljøkrav i offentlig sektor: 23 prosent oppgir at de i svært stor eller ganske stor grad har blitt påvirket av dette, mens 39 prosent tror de vil bli påvirket av dette i tiden fremover.

Flere bedrifter tar grep for å bli mer miljø- og klimavennlige

Årets undersøkelse viser også at flere bedrifter tar grep for å bli mer miljøvennlige. Andelen av bedriftene som er sertifisert som Miljøfyrtårn har steget fra 12 prosent i 2018 til 18 prosent i år. 19 prosent fører klimaregnskap, omtrent samme andel som i fjor (18 prosent), men det er likevel en tydelig økende trend fra 14 prosent i 2019 . Blant de største bedriftene svarer halvparten at de fører klimaregnskap.

Videre oppgir 23 prosent av virksomhetene at de har satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp, en økning fra 18 prosent i 2019. Av bedriftene som har satt mål for reduksjon i utslipp, svarer 43 prosent at de har kvantifisert målene.

Nesten 1 av 4 svarer at de har implementert sirkulære løsninger overfor kundene de siste to årene. Det er en tilsvarende andel som har implementert sirkulære løsninger på innkjøp, mens 45 prosent har gjort dette på avfallsminimering.

 

Size: x-small

Type: color

Holdninger til trafikken

Holdninger til trafikken

Mindre behov nå enn tidligere for flere bilfrie gater, ifølge innbyggerne

Når innbyggerne blir bedt om å ta stilling til om Oslo har behov for flere bilfrie gater, har andelen som er enige i dette vært fallende over tid. Andelen svært/ganske enige er 42 prosent i år mot 54 prosent i 2017. 20 prosent har ikke sterke meninger om dette og svarer verken eller. Støtten til bilfrie gater er størst blant dem som bor i indre by.

I tidsperioden 2020-2022 har andelen osloborgere som sier biltrafikken i mitt boområde er for stor vært ganske stabil. Når man ser utviklingen siden 2017, har imidlertid andelen som er enige i dette vært synkende: I årets undersøkelse er det 31 prosent som sier seg svært eller ganske enige i at biltrafikken i mitt boområde er for stor, mot 39 prosent i 2017.

49 prosent av innbyggerne i Oslo er svært/ganske enig i at trafikkbelastningen generelt er for stor, og andelen har sunket fra 66 prosent i 2017. Trafikkbelastningen i Oslo oppleves som noe mindre blant innbyggerne i Akershus, og også her har andelen som svarer svært/ganske enig sunket, fra 49 prosent i 2017 til 41 prosent i år.

Restriksjoner på biltrafikken

Samtidig mener under halvparten av befolkningen i Oslo at trafikken inn til Oslo bør reguleres etter hvor mye den forurenser: Andelen som er svært/ganske enig har sunket over tid, fra 56 prosent i 2017 til 44 prosent i år. Andelen som er uenige er imidlertid halvparten av dette igjen – 22 prosent.

For Akershus har andelen som støtter vært mer stabil over tid: 35 prosent var svært/ganske enige i 2017, mot 33 prosent nå.

Når innbyggerne blir bedt om å ta stilling til om miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel, svarer 42 prosent av innbyggerne i Oslo at de er svært/ganske enig i dette. Det er en nedgang fra 46 prosent i 2017. 31 prosent er svært eller ganske uenige i påstanden.

I Akershus har andelen som støtter vært mer stabil over tid, fra 33 prosent i 2018 til 31 prosent i år. Samtidig har motstanden mot miljø- og tidsdifferensierte bompenger (svært/ganske uenig) sunket i Akershus, fra 45 prosent i 2018 til 39 prosent i år.

I spørsmålet om Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt var det 55 prosent som støttet dette (svært/ganske enig) i 2017. Denne andelen er siden sunket til 49 prosent i år, men dette er likevel en signifikant oppgang fra 2021 (45 prosent). 30 prosent er svært eller ganske uenige.

Det har samtidig vært en nedgang i andelen som synes Oslo har gått for langt med å fjerne biler fra sentrum, fra 49 prosent svært/ganske enig i 2021 til 45 prosent i år. For Akershus har tilsvarende andel sunket fra 57 prosent i 2021 til 53 prosent i år. Samtidig ligger andelen som mener det har blitt for vanskelig å bruke bil i Oslo sentrum stabilt. Andelen svært/ganske enig er 54 prosent i Oslo og 64 prosent i Akershus.

Tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange

Når det gjelder om det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, har andelen svært/ganske enig vært fallende over tid, fra 92 prosent i 2017 til 74 prosent i år. Også i Akershus har støtten vært fallende, fra 80 prosent i 2018  til 65 prosent i år.

I 2022 ser vi en økende støtte til at fremkommeligheten for syklister og gående bør prioriteres foran bilister: Andelen som er svært/ganske enig i dette i Oslo er 51 prosent i år mot 45 prosent i 2021. Dette er likevel lavere enn i 2017 (56 prosent). I Akershus er tilsvarende andel 37 prosent i år mot 33 prosent i 2021 (i 2018 var andelen også 37 prosent).

Over halvparten i Oslo mener vi bør legge bedre til rette for sykling og for gange enn i dag. Her er det ingen vesentlige endringer i resultatene de siste tre årene. Over tid har det vært noe nedgang i støtten til at parkeringsplasser i utvalgte traseer i byen bør fjernes for å bedre fremkommeligheten og sikkerheten for syklistene: Fra 42 prosent i 2017, til 32 prosent i år.

I årets undersøkelse ble det for første gang spurt om det er for lite offentlig tilgjengelig lading for elbil. 4 av 10 i Oslo mener det er for lite offentlig tilgjengelig lading. Andelen som mener dette er naturlig nok mye høyere blant elbileiere enn blant andre innbyggere. Det er flest i ytre øst og færrest i indre øst som er svært eller ganske enige i påstanden.