Undersøkelsen viser at mange har tatt klimavennlige valg i løpet av året og at det er sannsynlig at de vil gjøre klimavennlige tiltak i tiden fremover. Sammenlignet med i fjor er det også en økning i andelene som sier de allerede har gjennomført klimavennlige tiltak på områdene energieffektivisering i hjemmet, reise mer miljøvennlig til jobb eller skole, bytte til elbil, spise mindre kjøtt, redusere matsvinnet og redusere forbruket.

Flere har energieffektivisert i boligen

I årets undersøkelse sier 25 prosent av innbyggere i Oslo at de allerede har energieffektivisert hjemme. Dette er en økning fra fra 17 prosent i 2019. Her skiller ytre øst seg ut med størst andel (32 prosent) som allerede har energieffektivisert. I tillegg oppgir 37 prosent i Oslo at det er sannsynlig at de vil energieffektivisere de neste to årene.

I år er det for første gang spurt mer spesifikt om hvilke ENØK-tiltak det er sannsynlig at folk vil gjennomføre de neste to årene. ENØK-tiltaket som flest har gjennomført allerede, er å senke innetemperaturen i vinterhalvåret (33 prosent).

Stabil andel som reiser kollektivt

Andelen oslofolk som svarer at de allerede reiser mer kollektivt har vært ganske stabil siden 2019. I 2019 var andelen 45 prosent, mens den nå er 47 prosent. I Akershus har andelen steget de siste tre årene fra 19 til 27 prosent. I begge fylker er det klart flere kvinner enn menn som svarer at de reiser kollektivt.

I 2020 og 2021 var det anbefalinger om å ikke reise kollektivt med mindre man måtte da undersøkelsen ble gjennomført. I Oslo i 2020 så det ut til å gi en lavere andel som svarte at de allerede reiste mer kollektivt. I 2020 svarte 40 prosent Oslo og 19 prosent i Viken at de allerede gjorde det. I 2021 svarte 44 prosent i Oslo og 23 prosent i Viken at de allerede gjorde det.

Samtidig er det en signifikant økning blant de som svarer at de allerede reiser mer miljøvennlig til jobb eller skole: I Oslo oppgir 49 prosent at de allerede reiser mer miljøvennlig til jobb eller skole, noe som er en økning fra 44 prosent i fjor og 40 prosent i 2020.

Sammenlignet med tidligere svarer flere at de nå har byttet til elbil: Blant osloborgerne har andelen som svarer at de har byttet til elbil doblet seg fra 9 til 18 prosent siden 2019. Det er flest i de ytre bydeler som svarer at de har gjort dette. I Akershus har andelen som har byttet til elbil økt fra 12 til 23 prosent.

Flest vil kvitte seg med bilen i bydelene i indre vest

I årets undersøkelse er det for første gang spurt om det er sannsynlig at folk vil kvitte seg med bilen. 7 prosent i Oslo svarer at de allerede har gjort dette. Like mange mener det er sannsynlig at de vil gjøre det i løpet av to år. Det er flest i indre vest som sier de har kvittet seg med bilen (11 prosent).

Resultatene må ses i lys av andelen som har bil i de ulike bydelene. Andelen som ikke disponerer bil er størst i bydel indre vest og indre øst.  56 prosent i indre vest og 57 prosent i indre øst sier at de ikke disponerer bil, mens 8 prosent i begge bydeler har tilgang til bil gjennom bildelingsordning. Det er altså langt flere som svarer at de ikke har bil enn at de har kvittet seg med den, noe som kan bety at de aldri har hatt bil.  Ser man hele Oslo under ett er det 39 prosent som ikke disponerer bil.

Innbyggerne sier de har redusert forbruket

Over tid er det en tendens at flere oslofolk ser ut til å kutte kjøttforbruket: Andelen som sier at de spiser mindre kjøtt har steget fra under hver femte i 2019 til hver fjerde i 2022. Videre har andelen som sier de har redusert matsvinnet økt fra 35 prosent i 2019 til 46 prosent i år, mens andelen som svarer at de har redusert forbruket generelt, har steget fra 20 til 26 prosent i samme periode.

Fall i kildesorteringen

Det siste året har det vært et fall i andelen oslofolk som svarer at de allerede har økt kildesorteringen av plast, fra 63 prosent i 2021 til 56 prosent i år. Andelen er likevel høyere enn i 2019, da den var 46 prosent. 52 prosent av innbyggerne i Oslo svarer at de allerede har økt kildesorteringen av matavfall, mot 61 prosent i fjor. Tilsvarende andel i 2019 var 49 prosent. 28 prosent av osloborgerne svarer at de allerede har redusert plastforbruket, mens tilsvarende andel i 2019 var 23 prosent. I Akershus har andelen som har redusert plastforbruket økt fra 20 prosent i 2019 til 26 prosent i år.

Samtidig som bedriftene synes å være mer positive til innføring av insentiver til å ta i bruk nullutslippskjøretøy, planlegger mange av bedriftene som har egne kjøretøy overgang til nullutslippstransport.

Over halvparten av bedriftene med kjøretøy oppgir at de planlegger å øke andelen el-kjøretøy de nærmeste månedene, eller at de allerede har kun el-kjøretøy.

Av virksomhetene som bruker varebiler, oppgir 44 prosent at en eller flere av disse er elektriske.

Sammenlignet med tidligere, er det flere som stiller krav til utslippsfri levering (30 prosent) etter at det var en nedgang fra 2020 (26 prosent) til 2021 (20 prosent). Samtidig er det bare 27 prosent som planlegger å etterspørre utslippsfrie leveranser de neste 12 månedene.

I Oslo mener 3 av 4 at pandemien minner oss om hvor viktig det er å være forberedt på framtidige kriser som klimaendringene kan forårsake. Resultatet er omtrent som i fjor. Samtidig er det flere osloborgere enn i fjor (fra 53 til 62 prosent) som er svært eller ganske enige i at politikerne burde vist samme handlekraft overfor klimakrisen som de har gjort i koronakrisen.

Stabil støtte til klimamålet for 2030

Når det gjelder osloborgernes syn på kommunens klimamål, har støtten til 95 %-målet for 2030 vært ganske stabil i alle år undersøkelsen er gjennomført. I 2017 mente 76 prosent i Oslo at klimamålet var svært eller ganske viktig, mot 70 prosent i 2022. Det er de yngste innbyggerne (16-29 år) som i størst grad mener klimamålet er viktig (77 prosent), mens 62 prosent av de over 45 mener det samme.

3 av 4 i Oslo mener målet om at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringer bedre er viktig. Samtidig har det vært en økning over tid i andelen som er bekymret over at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær. 36 prosent sa seg svært eller ganske enige i dette i 2018, mot 42 prosent nå.

Flest unge vil at Oslo skal gå foran

Det er viktig for flertallet av innbyggerne at Oslo går foran andre byer i klimaarbeidet for at Norge skal nå sine klimamål, og andelen som støtter dette er forholdsvis stabil: I 2018 mente 51 prosent dette var svært eller ganske viktig, mot 53 prosent nå. Det var imidlertid størst oppslutning om dette (58 prosent) i 2020, året etter at Oslo var europeisk miljøhovedstad.

Støtten er størst blant de yngste (16-29 år), der 67 prosent svarer at dette er svært eller ganske viktig. Støtten i befolkningen er også klart større enn motstanden. 20 prosent svarer at dette er svært eller ganske uviktig.

På spørsmål om at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet økte oppslutningen fra 47 prosent i fjor til 52 prosent i år.

Klimaundersøkelsen viser en litt synkende oppslutning om at arbeidet med klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i. I 2017 sa 69 prosent seg svært eller ganske enige i dette, mot 58 prosent nå. Det er imidlertid kun 15 prosent som sier seg svært eller ganske uenige i påstanden.

Samtidig har det over tid vært svingninger i hvordan oslofolk vurderer kommunens innsats for å senke byens klimagassutslipp. Andelen som mener den er svært eller ganske bra er tilbake på 34 prosent, det samme som i 2018. I 2019 nådde den en topp på 45 prosent.

4 av 10 innbyggere som disponerer hage/tomt i Oslo vet at de har ansvaret for overvannshåndtering på egen tomt, tilsvarende andel som i 2021. 6 prosent i Oslo svarer at de har hatt problemer på tomta på grunn av regn. Av disse vil halvparten gjøre endringer på tomta som følge av slike problemer. Blant innbyggerne som sier at de vil gjøre endringer i hagen/på tomta, sier 71 prosent at de har tatt hensyn eller gjort tiltak mot styrtregn eller overvann.

På spørsmål om hvilke tiltak for å hindre overvann befolkningen i Oslo kjenner til, har kjennskapen til følgende tiltak økt signifikant siden i fjor: lage regnbed, fjerne asfalt, bevare/plante trær og gjenåpne bekker.

Næringslivet i Oslo er på vei opp etter korona. Flere opplever økonomisk vekst sammenlignet med før korona, og færre enn i fjor opplever at det er økonomisk krevende. Endringer fra 2021 må leses i lys av at fjorårets undersøkelse ble gjennomført i en periode hvor det fortsatt var omfattende restriksjoner, mens alle innenlandske restriksjoner var fjernet før årets undersøkelse ble gjennomført.

Sammenlignet med i fjor, opplever færre bedrifter at det er økonomisk krevende (30 mot 35 prosent) og færre sier de har permittert (28 mot 40 prosent), nedbemannet (12 mot 15 prosent) og holdt stengt (12 mot 15 prosent).

Samtidig opplever bedriftene i større grad økonomisk vekst sammenlignet med i fjor (25 mot 19 prosent), og andelen som oppgir at pandemien har hatt liten eller ingen påvirkning har økt fra 4 prosent i fjor til 15 prosent i år.

Pandemien førte til store endringer i innbyggernes reisevaner. Endringer fra i fjor må leses i lys av at fjorårets undersøkelse ble gjennomført i en periode hvor det fortsatt var omfattende restriksjoner, mens alle innenlandske restriksjoner var fjernet innen årets undersøkelse ble gjennomført.

Færre vil kjøre mer bil på grunn av pandemien, men mindre enn de ville i fjor

På spørsmål om i hvilken grad innbyggerne har endret vaner som følge av koronapandemien eller koronatiltak, svarer 22 prosent av innbyggerne i Oslo at de har kjørt mer bil under pandemien. Dette er en nedgang fra 27 prosent i 2021. I tillegg er det litt færre i årets undersøkelse som svarer at de vil bruke mer bil i tiden fremover (12 prosent mot 15 prosent i 2021).

Når det gjelder bruk av kollektivtransport, er det en liten økning i andelen oslofolk som sier at de har reist mer kollektivt som følge av pandemien (12 prosent mot 7 prosent i 2021). Samtidig er det klart færre enn i fjor som svarer at de har reist mindre kollektivt, fra 65 prosent i fjor til 48 prosent i år. Videre er det litt færre i år som svarer at de vil reise mindre kollektivt (18 prosent mot 15 prosent i fjor). I Akershus har andelen som svarer at de har reist mindre kollektivt det siste året sunket fra 54 prosent til 40 prosent.

3 av 10 vil bruke mer hjemmekontor fremover

Bruk av hjemmekontor har blitt mer utbredt som følge av pandemien. Mer enn 30 prosent av innbyggerne i Oslo og Akershus sier de i svært stor eller ganske stor grad vil jobbe mer hjemmefra i tiden fremover. I begge fylker er det aldersgruppen 30-44 år som i størst grad sier de vil jobbe mer hjemmefra fremover.

Nesten halvparten i Oslo (47 prosent) og nær 4 av 10 i Akershus svarer at de vil gå mer i tiden fremover. Når det gjelder sykling sier nær 1 av 5 av innbyggere i Oslo at de har syklet mer under pandemien, mens mer enn 1 av 4 svarer at de vil sykle mer i tiden fremover.

Økt interesse for ferie i nærmiljøet

Omlag 1 av 4 i begge fylker sier at de vil fly mindre enn før pandemien. Det er ingen signifikante endringer fra i fjor, til tross for oppheving av koronarestriksjonene. Det er heller ingen signifikante endringer i andelen oslofolk som svarer at de vil feriere i utlandet sammenlignet med i fjor. Det er imidlertid en signifikant økning i Oslo som svarer at de vil feriere mer i nærmiljøet (27 prosent mot 22 prosent i 2021). Interessen for å feriere i nærmiljøet er størst blant de yngste innbyggerne og de som ikke disponerer bil.

Samtidig som stadig flere bedrifter innfører miljøledelsessystemer og setter seg klimamål, har også holdningene til mulige fremtidige klimatiltak fra kommunen tydelig beveget seg. Flere bedrifter er nå mer positive til å gi nullutslippsløsninger fortrinn i varetransporten i Oslo: 68 prosent sier at de er svært eller noe positive til å gi varebiler med nullutslipp fordeler ved leveranser i sentrale byområder, f.eks lengre leveringstidspunkter (mot 46 prosent i 2018).

Videre oppgir 63 prosent at de er positive til tyngre vekting av miljø- og klimahensyn i offentlige anbud (mot 45 prosent i 2018).

Også når det gjelder økt miljødifferensiering i bompengeavgiftene er det en økende andel som er positive, fra 36 prosent i 2018 til 57 prosent i dag.

Videre sier 57 prosent i år at de er svært eller ganske positive til å gi elektriske varebiler prioritert tilgang til parkering og varelevering, sammenlignet med biler som går på diesel eller bensin. Dette er omtrent tilsvarende andel som i 2020 (54 prosent), men en økning fra 2021 (43 prosent).

44 prosent av bedriftene sier de er svært eller noe positive til å forbeholde områder i byen/sentrum til nullutslippsskjøretøy, noe som er en økning fra 33 prosent i 2021.

Bystyret i Oslo har vedtatt at Oslo skal bli en klimarobust by tilnærmet uten utslipp av klimagasser i 2030. Hvordan vi skal oppnå dette vises i kommunens klimastrategi. Den består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder. Klimavennlig byplanlegging og -utvikling, infrastruktur og smarte energiløsninger vil spille en viktig rolle i veien fremover. Men for at Oslo skal nå sine klimamål, må også befolkningen og næringslivet være med på laget og ta del i store og små endringer. 

Klimaundersøkelsen gjennomføres for å kartlegge både gjennomførte klimatiltak og potensialet for adferdsendringer som bidrar til å senke klimagassutslipp. Den avdekker i tillegg holdninger til klimamålene og Oslos klimaarbeid. Vi spør næringslivet og befolkningen i Oslo, men også befolkningen i nabokommunene i det tidligere Akershus. Deres aktiviteter i Oslo, ikke minst gjennom arbeidslivet, har mye å si for klimamålene. 

Dette er sjette gang Klimaundersøkelsen gjennomføres. De to foregående undersøkelsene var preget av koronapandemien, den siste mer enn den første. Den første nedstengningen av samfunnet i 2020 skjedde mens undersøkelsen var i gang. I 2021 var vi midt i en lang periode med strenge restriksjoner som påvirket både arbeidsliv, utdanning, uteliv, transport og fritidsaktiviteter, spesielt i Oslo. Da årets undersøkelse ble gjennomført var alle koronarestriksjoner nylig opphevet i Norge. Samfunnet var, og er delvis fortsatt når dette publiseres, på vei ut av pandemien. Det vil likevel ta tid før både vaner og planer for framtida er upåvirket av de siste to årene vi har vært gjennom.  

I denne rapporten trekker vi linjene tilbake til resultatene pre-korona for en rekke spørsmål, for å sammenligne med forrige gang vi var i en «normaltilstand». Klimaundersøkelsen de kommende årene vil avdekke hvilke tendenser som forsterkes og hvilke som viser seg å være et midlertidig utslag av pandemien. 

Klimaundersøkelsen 2022 er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune.  

Det er intervjuet 1500 innbyggere i Oslo og 1000 i Viken (gamle Akershus) i alderen 15 år og eldre. Årets utvalg i Viken er basert på samme geografiske områder som tidligere undersøkelser.  Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post og ble sendt ut 3. mars og ble lukket 15. mars.  Næringslivsdelen ble gjennomført i tidsrommet 28. februar til 28. mars. Utvalget består av 443 virksomheter innenfor bransjene service, handel og industri i Oslo med minst 5 ansatte.  Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post.