Elektriske varebiler i frammarsj

Mens det en elektrisk personbil betaler for å kjøre gjennom bomringen har økt, er det gratis for elektriske varebiler. Tiltaket skal gi næringslivet et incentiv til å benytte seg av mer miljøvennlige varebiler framfor bensin- og dieseldrevne varianter. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at salg av elektriske varebiler har skutt i været i 2021. Ved utgangen av mai var andelen av solgte varebiler så langt i år som var elektriske i Oslo 38 prosent. Til sammenligning var tilsvarende tall 20 prosent for hele 2020. Resultatene i undersøkelsen viser at flere i næringslivet vil henge seg på: 1 av 3 bedrifter som i dag benytter varebil, svarer at de planlegger å bruke elektrisk varebil i løpet av det neste året.

Benytter virksomheten varebiler i dag? Om virksomheten ikke benytter noen, la gjeldende felt stå tomt (Totalnivå, n=418)Til tross for at flere planlegger å benytte el-varebiler, er det per i dag flest virksomheter som benytter seg av varebiler med fossilt brennstoff (24 prosent).13 prosent bruker el-varebiler, en økning fra 9 prosent i fjor. 2 prosent benytter seg av hybride varebiler eller el-varesykler.

Har bedriften tatt i bruk elektriske kjøretøy i sin kjernevirksomhet, dvs. utover reiser til og fra arbeid?

Miljøvennlig adferd bør gir fordeler

På spørsmål om å gi varebiler med nullutslipp fordeler ved leveranser i sentrale byområder, som lengre leveringstidspunkter, oppgir totalt 47 prosent at de er positive til tiltaket. 43 prosent er for å gi elektriske varebiler prioritert tilgang til parkering og varelevering, sammenlignet med biler som går på diesel eller bensin. Til tross for at flere planlegger å benytte seg av elektriske varebiler, viser begge tiltakene en signifikant reduksjon i støtte fra fjoråret, på hhv. 13 og 11 prosentpoeng. Det er likevel fortsatt en vesentlig høyere andel av bedriftene som er positive enn negative til disse tiltakene.

Halvparten (49 prosent) opplyser at de er positive til tyngre vekting av miljø- og klimahensyn i offentlige anbud, som er en reduksjon på 11 prosentpoeng fra 2020. 41 prosent er videre for økt miljødifferensiering i bompengeavgiftene. Også her er det en signifikant reduksjon på 12 prosentpoeng.

Undersøkelsen viser at Oslo kommunes klimapolitikk har påvirket i underkant av 1 av 10 (8 prosent) av bedriftene til å igangsette nye klimatiltak i stor eller ganske stor grad. Oslo kommune skal bruke anskaffelser som et kraftfullt virkemiddel i arbeidet med å akselerere det grønne skiftet, nå klimamålene og implementere sirkulærøkonomi-tankegang. Oslo kommunes anskaffelsesstrategi understøtter byrådets visjon om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Det er splittet formening om fremtidig strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser vil påvirke egen bedrift. 1 av 4 (26 prosent) tror at strengere klima- og miljøkrav vil påvirke bedriften i svært eller ganske stor grad. 4 av 10 (40 prosent) tror derimot at dette vil påvirke virksomheten i ganske eller svært liten grad.

Stabilt høy andel som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører

Halvparten (53 prosent) av næringslivet stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører, fordelt på 7 prosent som gjør det i betydelig grad og 47 prosent som gjør det i noen grad. Resultatene ligger stabilt i forhold til tidligere år.

Stiller bedriften klima- og miljøkrav til sine leverandører? (Andel «Ja, i betydelig grad» og «Ja, i noen grad»)

Utbruddet av koronaviruset viste at næringslivet i Oslo var i stand til å snu seg rundt og iverksette omfattende endringer i virksomheten raskt og effektivt: Resultatene viser at 75 prosent av bedriftene i de utvalgte bransjene er enig i at pandemien viser næringslivets omstillingsevne. Samtidig viser også undersøkelsen at koronapandemien har vært en oppvekker for virksomhetene: 88 prosent mener at pandemien viser hvor viktig det er å være forberedt på framtidige kriser. Svarene viser at næringslivet har en betydelig omstillingsevne, og kan ha betydning for framtidig håndtering av klimakrisa.

Smart by

Tung satsing på utslippsfrie lastebiler

Klimatiltak er robuste, også i krisetider

Samtidig virker det som at klimaarbeidet fortsatt har hatt prioritet i bedriftene gjennom pandemien. Bare 10 prosent oppgir at koronapandemien har hindret gjennomføring av planlagte klimatiltak, mens 48 prosent er uenige i dette.

Grønn omstilling er en forutsetning for å ha et konkurransedyktig næringsliv også i framtidens lavutslippssamfunn. Samtidig er det flere som frykter at klimatiltak skal gå på bekostning av eksisterende næringsliv. I undersøkelsen mente i overkant av 1 av 3 bedrifter at det er viktigere å bevare det næringslivet vi har fremfor å prioritere klimatiltak, men like mange var uenige i dette.

For å være i stand til å nå målet om å begrense den globale temperaturstigningen til maksimalt 2 grader, fastsatt i Paris-avtalen, er man avhengig av at næringslivet bidrar. Et naturlig utgangspunkt er å føre klimaregnskap, slik at bedriften får en oversikt over egne klimagassutslipp og derifra kan definere målrettede tiltak for å redusere selskapets miljøavtrykk.

Resultatene viser at 18 prosent av virksomhetene fører klimaregnskap. Det er en positiv utvikling de siste årene, hvor 16 prosent gjorde det i 2020 og 12 prosent i 2019. Videre har 22 prosent av bedriftene satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp. Andelen som har klimaregnskap og klimamål er økende dess større bedriften er.

Smart by

Rekordmange bedrifter miljøsertifiseres

For miljøsertifisering (ISO14001, EMAS eller Miljøfyrtårn) er det også en positiv trend. Mens 69 prosent av bedriftene ikke var miljøsertifisert for to år siden, har andelen sunket til 62 prosent i dag. Det er betydelig høyere andel miljøsertifiserte blant de større enn blant de mindre bedriftene. .

Avfallshåndtering og kildesortering

Kildesortering og riktig avfallshåndtering er i dag normen i de fleste norske hjem. , De fleste nordmenn mener de gjør sitt for å sortere plast og annet avfall. Mange forventer også at bedrifter skal komme mer på banen. Et solid flertall mener bedrifter må sørge for at produkter de lager kan repareres, at materialene kan resirkuleres og gjenvinnes, og at det brukes minst mulig emballasje (Forbruker og Bærekraft, Opinion 2021).

En viktig forutsetning som bidrar til å begrense klimagassutslipp er at næringslivet reduserer egen avfallsmengde, men også sørger for avfallshåndtering i form av kildesortering som tilrettelegger for materialgjenvinning når det først oppstår avfall. 3 av 4 virksomheter (73 prosent) har satt inn tiltak for å redusere mengden avfall, fordelt på 21 prosent som gjør dette i stor grad og 52 prosent som gjør dette i noen grad. Totalt oppgir nær alle bedriftene (96 prosent) at de kildesorterer avfall: 61 prosent opplyser at de gjør dette i stor grad, mens 35 prosent gjør dette i noen grad.

Gjennomførte tiltak for klimavennlige jobbreiser

Næringslivet ble stilt spørsmål om hvordan de har tilrettelagt for at ansatte kan velge klimavennlig reise til og fra jobb. 78 prosent av bedriftene svarer at de helt eller delvis har lokaler nært et kollektivknutepunkt.  65 prosent av bedriftene har garderobe med dusj for ansatte som velger aktiv jobbreise.. Omtrent like mange, 67 prosent, har sørget for trygg parkering for sykler enten helt eller delvis. 47 prosent av virksomhetene har satt opp ladeplasser for el-bil.

Du vil nå få presentert en rekke tiltak din bedrift kan gjennomføre. På hvert av spørsmålene ber vi deg svare ja, nei eller delvis på om bedriften har gjennomført tiltaket. Totalnivå (n=418)

Holdninger og forventninger til det grønne skiftet

Forbrukere stiller stadig strengere krav til at bedrifter bidrar positivt til samfunnet. Det er derfor ikke overaskende at 82 prosent av næringslivet oppgir at det er svært eller ganske viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra fjoråret.

Til tross for at det er viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene, er det kun 1 av 4 bedrifter som i svært eller ganske stor grad har endret bedriftens strategi for å møte en grønnere økonomi. Det er også et mindretall av bedriftene som tror at omstillingen til et lavutslippssamfunn kommer til å berøre bedriftens hovedaktiviteter på lengre sikt: 32 prosent er enige i dette mens 43 prosent er uenige. Enda færre, 18 prosent, ser for seg at konsekvensene av klimaendringene vil kunne berøre deres egen verdikjede fremover.

1 av 4 (24 prosent) av virksomhetene mener at en omlegging til en grønnere økonomi vil bidra til kommersielle muligheter i stor grad, mens 40 prosent mener at det i liten grad vil gjøre det. 29 prosent oppgir verken eller.

Service-, handel- og industrisektoren oppgir at koronapandemien har påvirket dem i stor grad

Næringslivet har vært inne i en svært krevende periode siden mars 2020, hvor store deler av aktiviteten i Oslo og resten av verden har bremset opp. Noen bransjer har måttet stenge enten fullstendig eller i perioder som følge av påbud, mens andre bransjer har hatt muligheten til å snu seg rundt og har tilpasset seg gjeldende smittevernregler. Samtidig har noen vært mindre preget. Felles for de aller fleste virksomheter uavhengig av bransje, er usikkerhet og uforutsigbarhet.

Resultatene viser at over halvparten av virksomhetene i Oslo (56 prosent) oppgir at koronapandemien har påvirket bedriftens daglige drift enten i stor eller i ganske stor grad. 27 prosent opplyser at driften har blitt påvirket i ganske liten eller svært liten grad. 16 prosent oppgir at driften verken har blitt påvirket i stor eller liten grad..

35 prosent av bedriftene oppgir at det har vært økonomisk krevende i denne perioden. 40 prosent har permittert og 15 prosent har nedbemannet. 15 prosent opplyser at de har holdt stengt i lengre perioder. 19 prosent har måttet foreta endringer i forretningsmodellen som en følge av situasjonen vi befinner oss i.

Undersøkelsen viser også noen lyspunkter: 19 prosent opplyser at de har hatt økonomisk vekst i kjernevirksomheten, og 16 prosent har fått nye forretningsmuligheter.

Hvordan har koronapandemien påvirket din bedrift? Flere svar mulig. (Totalnivå, n=418)

Hvilke koronatiltak vil bli videreført?

En aktuell problemstilling er om pandemien vil bidra til varige endringer i næringslivet. Digitalisering og mer fleksible arbeidsrammer endrer forutsetningene for hvordan arbeidet er strukturert. Dersom flere kan og vil arbeide hjemmefra, enten med kontorarbeid eller med automatiserte industrielle prosesser, vil det bringe mer arbeid ut av bykjernen og nærmere hjemmet. Hele 7 av 10 bedrifter oppgir at flere jobber på hjemmekontor under pandemien.

Resultatene viser at mange forventer fortsatt fleksibilitet rundt hvor og når arbeidet gjennomføres.. 7 av 10 mener det i framtiden er aktuelt å erstatte reising med digitale møter og å åpne for delvis hjemmekontor, hhv. 71 og 69 prosent. Nær halvparten, 45 prosent, ser for seg å fortsette med fleksibel arbeidstid. Når det kommer til transporttiltak oppgir 1 av 8 (13 prosent) at de tror det vil bli en varig endring i å tilrettelegge for jobbsykling.

Kun 5 prosent tror de vil tilby flere parkeringsplasser enn i dag.

Hvilke tiltak eller praksis fra koronaperioden vil det kunne være aktuelt for bedriften å videreføre også etter at koronarestriksjonene er lettet? Flere svar mulig. (Totalnivå, n=418)

Oslo kommune vurderer å innføre nullutslippssone innenfor området for «Bilfritt Byliv» (Kvadraturen og tilgrensende områder i Oslo sentrum) fra 2022/23 og innenfor Ring 2 i løpet av 2025. Som hovedregel vil det ikke være tillatt å kjøre fossilt drevne kjøretøy i sonene.

I denne rapporten presenteres beregninger av mulige effekter på trafikkarbeid (antall kjøretøykilometer) med fossilt drevne kjøretøy og på CO2-utslipp fra transport. Vi vil understreke at tallene er usikre. Det er ikke gjennomført sammenlignbare tiltak andre steder, noe som betyr at vi ikke har erfaringstall. Innenfor prosjektets ramme har det ikke vært anledning til å gjennomføre modellberegninger og annen informasjonsinnhenting. Kostnader og ulemper ved tiltaket er ikke vurdert.

Klimabudsjettet

Dette er forslagene til nullutslippssone

Utslippsreduksjoner på henholdsvis 5 og 13 prosent av Oslos transportrelaterte CO2-utslipp i 2020

Nullutslippssonen i området «Bilfritt Byliv» kan gi en utslippsreduksjon på 27 000 tonn CO2 i 2023. Utslippsreduksjonen som følge av tilsvarende sone innenfor Ring 2 med full årseffekt fra 2026 er 73 000 tonn. Reduksjonen i 2023 utgjør 5 prosent av klimagassutslippene fra transport i Oslo i 2020, mens utslippsreduksjonen i 2026 utgjør 13 prosent.

Utslippstallene omfatter også utslippsreduksjoner utenfor Oslos grenser. Det har ikke vært mulig innenfor prosjektets rammer å gjennomføre modellberegninger som viser hvor mye av utslippsreduksjonen som skjer innenfor Oslo kommunes grenser, men vi har med en forenklet metode gjort et grovt anslag som indikerer dette. Siden målsettingen med tiltaket er å bidra til at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjon spiller det imidlertid mindre rolle om utslippsreduksjonen skjer i Oslo, Akershus eller andre steder i Norge.

Framskynding av elektrifiseringen

Andelen nullutslippsbiler av kjøretøyparken forventes å øke år for år, noe som betyr at den miljømessige gevinsten av nullutslippssonen isolert sett går noe ned over tid. Utslippene reduseres med 27 000 tonn i 2023, dvs. sum reduksjon innenfor og utenfor Oslo. Reduksjonen innenfor Oslo kommunes grenser er 8000 tonn. Effekten svekkes noe over tid inntil den nye og større Ring 2-sonen får full effekt i 2026. Da øker effekten til om lag 73 000 tonn per år. Reduksjon i utslipp fra trafikk på veinettet i Oslo kommune er da 31 000 tonn. Fram mot 2030 svekkes effekten noe igjen år for år. Likevel ligger utslippene hele tiden klart lavere enn utslippene i referansebanen til 2030.

Effektene avhenger av hvilke andre klimatiltak som er lagt til grunn

Beregningene og regneeksemplene bygger på referansebanen i Norconsults rapport fra 2020 om betydningen av trafikantbetaling som virkemiddel for utslippsreduksjon i Oslo. I den banen er dagens bompengesatser lagt til grunn, samt en forutsetning om at elbilandelen (i bilparken) øker til 63 prosent i 2030. Både utviklingsbanen for elbiler og bompengesats for fossilt drevne kjøretøy vil påvirke den isolerte effekten av nullutslippssoner på CO2-utslippene.

Dersom innfasingen av elbiler går raskere enn antatt, vil CO2-effekten av nullutslippssonen bli mindre fordi mange fossilt drevne kjøretøy allerede er skiftet ut med nullutslippskjøretøy. Dersom det innføres en bompengeavgift på + 100 kroner for fossildrevne kjøretøy vil derfor effekten av nullutslippssonen bli mindre enn med opprinnelig referansebane.

Nullutslippssonen reduserer den fossildrevne personbiltrafikken i 2026 med 1,2 millioner kjøretøykilometer per dag med opprinnelig referansebane som utgangspunkt, dvs. elbilandel i personbilparken på 63 prosent i 2030. Det anslås at 28 prosent av reduksjonen er innenfor Oslo kommunes grenser. Med alternativ utviklingsbane (elbilandel på 85 prosent i 2030) vil reduksjonen være 16 prosent lavere enn med referansebanen, dvs. 1 million kjøretøykilometer per dag.

Dette illustrerer at økte bompenger for fossile kjøretøy og nullutslippssoner er to tiltak som «konkurrerer» om å fjerne de samme utslippene. Effekten av å gjennomføre begge tiltakene samtidig blir mindre enn summen av effektene av å gjennomføre dem hver for seg.

Usikkerhet og avgrensninger

Regneksemplene bygger på flere usikre forutsetninger, blant annet knyttet til etterlevelse og tilgang til ladeinfrastruktur. Vi har ikke sett på kostnader og ulemper som følge av nullutslippssonene.