Er Oslo tilpasset klimaendringene?

Økt ekstremnedbør vil spesielt prege risikobildet i tiden som kommer, noe som kommer tydelig fram i Klimaprofilen for Oslo og Akershus: Siden begynnelsen av 2000-tallet har Oslo opplevd ekstremnedbør i form av styrtregn nesten hvert år, noe som har ført til store materielle skader. Et viktig mål for Oslo kommune er dermed at Oslos evne til å tåle klimaendringer styrkes.

• Les mer: Klimasårbarhetsanalyse for Oslo

Det er bred oppslutning om at det er viktig at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre blant de som bor i hovedstaden: 3 av 4 (74 prosent) oppgir at de anser dette som svært eller ganske viktig. Samtidig ser man en markant nedgang siste år i å vite om egen bolig/bygning er sikret mot mer hyppig og intenst styrtregn: I 2020 sa 60 prosent seg enig, mens i 2021 var samme andel redusert til 48 prosent. Videre oppgir 44 prosent at de er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær.

I Schweigaards gate sørger regnbed for å ta unna overflatevann ved kraftige regnskyll og dermed motvirke oversvømmelser. Fotograf Fartein Rudjord

Få har hatt problemer med overvann

Blant de som disponerer egen tomt, oppgir 40 prosent av oslobeboere at de er klar over at man selv har ansvaret for overvannsproblemer. 60 prosent visste derimot ikke dette. Det er imidlertid få som svarer at de har hatt  slike utfordringer selv. Ved spørsmål om man har hatt relaterte problemer på tomten man disponerer, svarer kun 6 prosent bekreftende. 67 prosent oppgir at de ikke har hatt det, mens 27 prosent ikke har egen tomt. Blant de som har hatt slike problemer, sier 46 prosent at problemene har ført til at man har planlagt eller planlegger å gjøre endringer på tomten/i hagen, mens 37 prosent sier de ikke har det. Videre har 62 prosent gjort tiltak mot styrtregn og utfordringer med overvann når man har gjort endringer på egen tomt.

Osloborgere er mest positive til at trafikken inn til hovedstaden skal reguleres etter hvor mye den forurenser…

Blant de som bor i Oslo er det ca halvparten som er enige i at trafikken inn til Oslo skal reguleres etter hvor mye den forurenser: 45 prosent er enige, mens 26 prosent er uenige. 19 prosent stiller seg nøytrale. Det er noe lavere oppslutning enn tidligere– 51 prosent i 2019, 49 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021. Blant nabokommunene til Oslo er det mer variasjon i svarfordelingen, og lavere oppslutning enn i Oslo: 36 prosent er enige i at trafikken inn til Oslo bør reguleres basert på hvor mye den forurenser, mens 32 prosent er uenige. 23 prosent er nøytrale. Her har oppslutningen vært relativt stabil siden 2019.

… og viser større støtte til at miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel for å redusere forurensning og biltrafikk inn i byen

44 prosent av osloborgere støtter opp under virkemiddelet, sammenlignet med 36 prosent som sier det samme i gamle Akershus. Det er videre et tilsvarende mønster som ovenfor, hvor det er høyere grad av enighet (44 prosent) enn uenighet (30 prosent) i Oslo mens det fremkommer en mer spredt oppfatning i gamle Akershus, hvor omtrent like mange er enige som uenige, henholdsvis 36 og 37 prosent.

4 av 10 er villige til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp

I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. Dette er noe mindre oppslutning enn tidligere år. Spørsmålene om reisevaner og korona, som ble presentert i forrige avsnitt, kan ha hatt betydning for dette spørsmålet. Det siste året har vi blitt aktivt oppfordret til å ikke reise kollektivt.

Jeg er villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp – Andel svært enig og ganske enig

Mange mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt

45 prosent av Osloborgere mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, mens 35 prosent av befolkningen i nabokommunene i Viken oppgir det samme. Støtten er størst blant de som bor i sentrum av Oslo, hvor oppslutningen om at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt er over 50 prosent i indre vest og øst. Samtidig er nesten halvparten (49 prosent) svært eller ganske enige i påstanden om at Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum. Flest bosatt i ytre øst mener dette.

Blant de som selv bor i Oslo, oppgir 72 prosent at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Oppslutningen er noe lavere blant de som bor i gamle Akershus, 63 prosent

Tidligere år har omtrent 80 prosent som bor i Oslo svart at de er enig i dette. Resultatet må sees i sammenheng med at myndighetene har oppfordret til å ikke reise kollektivt hvis det ikke er helt nødvendig det siste året.

Det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området – Andel svært enig og ganske enig

El-sparkesykler oppfattes som farligere enn tidligere for fotgjengere og det etterlyses i større grad regulering

Det ble åpnet for utleie av el-sparkesykler i 2019, og siden den tid har tusenvis av el-sparkesykler inntatt gatene i sentrum av hovedstaden. Det relativt ferske tilskuddet av transportmulighet er med på å prege byens transportbilde – til både glede og frustrasjon. Blant de som bor i Oslo, er det en økning i å ha tatt i bruk el-sparkesykler siste år. 3 av 10 (31 prosent) oppgir at de har benyttet seg av dette siste år, sammenlignet med 1 av 4 (24 prosent) året før. Videre fremkommer det at det er betydelig oppslutning (82 prosent) om at det er behov for regulering tilknyttet hvor mange el-sparkesykler til utleie som kan være i byen, som viser en økning på 7 prosentpoeng fra 2020. El-sparkesyklene oppleves også som å gjøre det farligere å være fotgjenger (84 prosent) – som også viser en vekst i oppslutning fra fjoråret på 6 prosentpoeng.

Flertallet i befolkningen støtter Oslos klimamål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030

Årets Klimaundersøkelse viser at et klart flertall mener at det er viktig at Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Totalt oppgir 68 prosent av Oslos befolkning at de synes dette er svært eller ganske viktig. I nabokommunene i gamle Akershus er samme oppslutning noe lavere, 60 prosent.

Felles for både befolkningen i Oslo og nærliggende kommuner i Viken er at oppslutningen er fallende fra i fjor med en reduksjon på henholdsvis 9 og 17 prosentpoeng. Det bør merkes at ved årets Klimaundersøkelse ble det innført et midtpunkt i svarskalaen «verken eller» i tillegg til at svarskalaen ble snudd motsatt vei sammenlignet med tidligere. Dette gjør at sammenligning med tidligere resultater innebærer usikkerhet.

I Oslo oppgir kvinner i større grad enn menn at de anser målet som viktig. 74 prosent av kvinnene er positive mot 62 prosent av mennene. De som er under 45 år vurderer målet som viktigere enn de som er over 45 år. De som er bosatt i ytre øst mener målet i mindre grad er viktig enn de som er bosatt øvrige steder i hovedstaden.

I gamle Akershus ser vi samme mønster basert på kjønn som i Oslo: 68 prosent av kvinner i deler av Viken mener målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 er svært eller ganske viktig, hvor menn sin andel er 51 prosent. Det er videre geografiske forskjeller, hvor de som er bosatt i vestre eller søndre del av tidligere Akershus i større grad mener det er viktig enn de som er bosatt i indre eller ytre øst.

Oslo som foregangsby i klimaarbeidet

50 prosent oppgir at det er viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra 2020, hvor 58 prosent mente det samme. Vi finner tilsvarende tendens i gamle Akershus, hvor 39 prosent anser dette som viktig, som er en nedgang på 6 prosentpoeng fra i fjor. I begge områdene vurderer kvinner det som mer viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål enn menn.

På spørsmål om de mener det er viktig at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet ser vi samme mønster. I Oslo mener 47 prosent at de oppfatter det som svært eller ganske viktig, som er en reduksjon på 11 prosentpoeng fra 2020. I nabokommunene i Viken oppgir 38 prosent det samme, som er en nedgang på 7 prosentpoeng fra fjoråret.

Det er en overvekt i oppslutning om at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i

57 prosent av Osloborgere sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, mens 16 prosent er uenige. Nær 1 av 4 (23 prosent) oppgir at de verken er enige eller uenige. Samme mønster finner vi hos omkringliggende kommuner, hvor halvparten (49 prosent) sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, mens 19 prosent ikke er enige. 23 prosent stiller seg nøytrale med å svare verken eller. Det er en nedgang i oppslutning for både Oslo og nærliggende kommuner sammenlignet med fjoråret, som lå på henholdsvis 64 og 53 prosent.

Det siste året med koronapandemi har vært annerledes for de aller fleste. Restriksjoner knyttet til blant annet reiser og mobilitet har bidratt til at mange må forholde seg til en ny hverdag. Færre reiser, å måtte unngå kollektivtrafikk, å jobbe på hjemmekontor og begrensninger i sosiale sammenkomster har preget hverdagen til befolkningen. Et sentralt spørsmål er hvordan den «nye normalen» vil se ut når begrensningene letter.

Den nye ferienormalen?

Flere svarer at de vil feriere mer i nærmiljøet og Norge generelt enn før pandemien, samtidig som flere opplyser om at de vil feriere i utlandet i mindre grad enn før.

• 1 av 3 (33 prosent) i Oslo tror at de vil feriere i Norge mer enn før koronapandemien, mens 1 av 10 (9 prosent) mener de vil gjøre det mindre enn før. Flest – 6 av 10 – (58 prosent) oppgir derimot at de ikke tror det vil være noe endring.
• 2 av 10 (22 prosent) vil feriere mer i nærmiljøet, mens 1 av 10 (12 prosent) mener de vil gjøre dette mindre. 2 av 3 (66 prosent) tror ikke det vil være noen endring for dem.
• Når det kommer til ferie i utlandet, opplyser 2 av 10 (19 prosent) at de vil gjøre dette i større grad enn før, men 3 av 10 (28 prosent) tror derimot de vil gjøre det i mindre grad. Halvparten (53 prosent) tror ikke det vil være noen endring.

Resultatet fra folk bosatt i Oslo (n=1500)

Flytrafikken har blitt kraftig redusert det siste året. På spørsmål om hvorvidt reduserte flyreiser vil bli en varig endring, svarer 1 av 4 (25 prosent) Osloborgere at de tror dette i ganske stor eller svært stor grad. 35 prosent oppgir verken eller, mens 31 prosent tror derimot at det i ganske liten eller svært liten grad vil være en varig endring for dem.

Endringer i hverdagsreisene

Myndighetenes råd om å ikke reise mer enn strengt nødvendig har gjort at folk reiser mindre. 55 prosent oppgir at de enten i større grad eller i mye større grad jobber på hjemmekontor. Like mange (54 prosent) sier de har reist mindre i forbindelse med arbeid. 79 prosent sier at de har reist mindre på fritiden.

Hvordan vi reiser har også endret seg. 65 prosent sier at de har reist mindre kollektivt. Samtidig har folk gått mer og syklet mer. Over halvparten (53 prosent) sier at de gått mer, og 9 prosent sier de har gått mindre. Det er omtrent like mange som sier at de har kjørt mer (27 prosent) som at de har kjørt mindre (25 prosent). Det er de individuelle reisemåtene som har vunnet terreng, og kanskje spesielt de aktive reisemåtene sykkel og gange. Her følger en oversikt over hvilke endringer folk tror vil bli varige for dem.

Oslo har det siste året opplevd mange restriksjoner grunnet korona. Flere av disse restriksjonene har påvirket hvordan vi beveger oss. I hvilken grad tror du at noen av disse endringene vil bli varige for deg? Stilt til de som er bosatt i Oslo (n=1500)

Oslo har det siste året opplevd mange restriksjoner grunnet korona. Flere av disse restriksjonene har påvirket hvordan vi beveger oss. I hvilken grad tror du at noen av disse endringene vil bli varige for deg? Stilt til de som er bosatt i nabokommunene i Viken (n=1000)

Flere har allerede eller planlegger å ta beina eller sykkelen fatt mer enn før

87 prosent av osloborgere oppgir at de enten allerede har begynt å gå mer eller planlegger å gå mer de kommende årene. Det er en økning fra 2020, da 82 prosent svarte det samme. Videre oppgir 59 prosent at de enten allerede sykler mer eller planlegger å sykle mer de to kommende årene. Det er også er en økning fra 50 prosent i fjor. Flere som planlegger å kutte i bilbruken. 44 prosent opplyser at de enten har eller skal kjøre bil mindre, en økning på 5 prosentpoeng fra 2020. Videre er det færre som planlegger å benytte seg av kollektivtransport til arbeid eller skole: I 2020 sa 2 av 3 (66 prosent) at de enten allerede har iverksatt eller planlegger å reise oftere med kollektivtransport til arbeid eller skole. I år har samme oppslutning falt med 11 prosentpoeng til 55 prosent.

Økning i elbiler på veiene fremover

Flere har allerede skaffet seg eller planlegger å bytte til elbil gjennom perioden fra 2019 til 2021 i både Oslo og gamle Akershus. Sistnevnte scorer gjennomgående høyere enn Oslo, men differansen er på sitt laveste i 2021, med henholdsvis 46 og 42 prosent oppslutning.

Hvor sannsynlig er det at du vil gjøre noen av følgende tiltak de neste to årene? – Bytte til el-bil. Sum utgjør: Har gjort det allerede, svært sannsynlig og ganske sannsynlig.

Kan koronapandemien forklare nedgang i oppslutningen rundt Oslo kommune sine klimatiltak?

Koronapandemien har vært dominerende i nyhetsbildet det siste året. Det kan stilles spørsmål om problemstillinger knyttet til klima og bærekraft har blitt påvirket av dette. Som tabellen under illustrerer, er det noe splittet formening om pandemien gjør at det er viktigere å bevare det næringslivet vi har framfor å prioritere klimatiltak. Likevel ser majoriteten også fellestrekk mellom koronapandemien og mulige utfall av klimaendringene: 73 prosent av Oslos befolkning og 69 prosent av beboerne i deler av Viken mener at pandemien minner oss om hvor viktig det er å være forberedt på fremtidige kriser som klimaendringene kan forårsake.

Kan koronapandemien føre til et mer klimavennlig samfunn?

Om lag 6 av 10 mener at pandemien gir mulighet til omstilling til et mer klimavennlig samfunn, fordelt mellom 61 prosent enighet i Oslo og 57 prosent i nabokommunene. I begge områder er det langt flere som er enige enn uenige, hvor kun henholdsvis 15 prosent og 11 prosent sier seg uenig.

Bør politikerne vise samme handlekraft ovenfor klimakrisen som koronakrisen?

I Oslo oppgir halvparten (53 prosent) at politikerne burde vise samme handlekraft ovenfor klimautfordringer som ved pandemien. I gamle Akershus er samme andel på 47 prosent. Også her er den langt flere som sier seg enig enn uenig: I Oslo er 22 prosent uenige, mens i gamle Akershus er oppslutningen på 24 prosent.

Oslos befolkning vil være med på klimadugnaden når det kommer til eget forbruk

Vi ser en betydelig økning i andelen som har kildesortert og redusert matsvinn. Hele 63 prosent svarer at de allerede har kildesortert plast i blå pose, en oppgang fra 46 prosent fra i fjor. På spørsmål om hvor sannsynlig det er at folk vil kildesortere, svarer 61 prosent at de allerede kildesorterer. Det er en oppgang på 16 prosentpoeng fra i fjor. Det er også klart flere enn i fjor som mener de er blitt flinkere til å kutte matsvinn det siste året.

Nær 9 av 10 (88 prosent) oppgir at de allerede har eller mener det er sannsynlig at de vil redusere matsvinn fremover. Det er en økende trend fra 2018 til 2020, hvor oppslutningen legger seg stabilt. En klar overvekt av befolkningen ønsker å redusere eget forbruk: Totalt oppgir 75 prosent at de allerede har eller planlegger å gjøre det. Generelt har flere svart at de enten har eller vil redusere forbruk fra 2018 frem til i dag. 6 av 10 (58 prosent) svarer at de enten allerede har eller planlegger å spise mindre kjøtt. Også her ser vi at stadig flere svarer dette frem til 2020, hvor oppslutningen legger seg stabilt.

Oslos befolkning svarer også at de har gått (42 prosent) og syklet (19 prosent) mer enn tidligere, og flere har byttet til elbil (16 prosent). Andelen som svarer at det er sannsynlig at de vil reise mer kollektivt de neste to årene eller allerede gjør det ble redusert med fire prosentpoeng til 68 prosent i Oslo. Likevel var det en oppgang I hvor mange som svarte at de allerede reiser mer kollektivt (fra 40 til 44 prosent) og tilsvarende når spørsmålet var å reise mer miljøvennlig til jobb eller skole.

Hvor sannsynlig er det at du vil gjøre noen av følgende tiltak de neste to årene? – Har gjort det allerede (Oslo)

Vi planlegger å fly mindre

Det siste året har en stor andel av verdens fly stått på bakken, etter at det ble innført restriksjoner for flyreiser i tillegg til stengte landegrenser for å hindre smittespredning verden over. Det er derfor ikke overraskende at antallet som oppgir at de allerede har flydd mindre eller planlegger å reise mindre med fly fremover, er på det høyeste nivået i 2021 gjennom hele måleperioden (56 prosent). Det verdt å merke seg at stadig flere har svart det i hele perioden frem til 2020. Det kan tyde på at det også er andre årsaker enn korona som spiller inn.

Hvor sannsynlig er det at du vil gjøre noen av følgende tiltak de neste to årene? – Har gjort det allerede (Oslo)

Befolkningsundersøkelsen

Klimatiltak befolkningen selv gjør

Undersøkelsen viser at mange har tatt klimavennlige valg i løpet av året. Flere har blant annet kildesortert og redusert matsvinn hjemme. På spørsmål om hvor sannsynlig det er at folk vil kildesortere, svarer 61 prosent at de allerede gjør dette. Det er en økning på 16 prosentpoeng fra i fjor. Hele 63 prosent svarer at de allerede kildesorterer plast i blå pose, som er en oppgang fra 46 prosent fra i fjor. Flere ønsker også å fortsette de gode transportvanene de har fått under koronapandemien, som å sykle og gå mer.

87 prosent av osloborgerne oppgir at de enten allerede har begynt å gå mer eller planlegger å gå mer de kommende årene, mens 59 prosent svarer at de enten allerede sykler mer eller planlegger å sykle mer. Begge resultatene er en økning fra fjoråret. Det er flere som planlegger å kjøre bil i mindre grad: 44 prosent opplyser at de enten har eller skal kjøre bil mindre, som er en økning på 5 prosentpoeng fra 2020. Videre er det færre som planlegger å benytte seg av kollektivtransport til arbeid eller skole: I 2020 sa 2 av 3 (66 prosent) at de enten allerede har iverksatt eller planlegger å reise oftere med kollektiv transport til arbeid eller skole. I år har samme oppslutning falt med 11 prosentpoeng til 55 prosent.

Korona og klimaprioriteringer

7 av 10 sier seg enig i at pandemien minner oss om hvor viktig det er å være forberedt på fremtidige kriser som klimaendringene kan forårsake, fordelt på 73 prosent av Oslos befolkning og 69 prosent i gamle Akershus. Rundt halvparten mener at politikerne burde vise samme handlekraft overfor klimautfordringer som ved pandemien. 53 prosent sier seg enig i dette i Oslo og 47 prosent i nabokommunene. Videre oppgir om lag 6 av 10 at pandemien gir mulighet til omstilling til et mer klimavennlig samfunn, fordelt mellom 61 prosent enighet i Oslo og 57 prosent i gamle Akershus.

Blant osloborgere oppgir 55 prosent at de enten i større grad eller i mye større grad jobber på hjemmekontor. Like mange (54 prosent) sier de har reist mindre i forbindelse med arbeid. 79 prosent sier at de har reist mindre på fritiden. 65 prosent svarer at de har reist mindre kollektivt. Samtidig har folk både gått og syklet mer. Det er omtrent like mange som svarer at de har kjørt mer (27 prosent) som at de har kjørt mindre bil (25 prosent).

Holdninger til Oslo som klimaby

Flertallet i befolkningen støtter Oslos mål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Totalt oppgir 68 prosent av Oslos befolkning at de synes dette er svært eller ganske viktig. I nabokommunene i gamle Akershus er samme oppslutning noe lavere, 60 prosent. 57 prosent av Osloborgere sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i. 50 prosent oppgir at det er viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra 2020, hvor 58 prosent mente det samme. Vi finner tilsvarende tendens i gamle Akershus, hvor 39 prosent anser dette som viktig. Det er en nedgang på 6 prosentpoeng fra i fjor.

Holdninger til trafikken i Oslo

I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. 45 prosent av osloborgere mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, mens oppslutningen er 35 prosent i nabokommunene i Viken. Blant de som bor i Oslo, oppgir 72 prosent at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Oppslutningen er noe lavere blant de som bor i gamle Akershus, 63 prosent.

Blant de som bor i Oslo er det en økning i å bruke el-sparkesykler siste år. 3 av 10 (31 prosent) oppgir at de har brukt dette det siste året, sammenlignet med 1 av 4 (24 prosent) året før. Videre er det betydelig oppslutning (82 prosent) om at det er behov for regulering tilknyttet hvor mange el-sparkesykler til utleie som kan være i byen. Det er en økning på 7 prosentpoeng fra 2020. El-sparkesyklene gjør at befolkningen opplever det som farligere å være fotgjenger (84 prosent) – som er en vekst fra fjoråret på 6 prosentpoeng.

Tilpasning til et endret klima

3 av 4 (74 prosent) av de som bor i Oslo svarer at det er svært eller ganske viktig at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre. Samtidig ser man at det er markant flere som er bekymret for om egen bolig/bygning er sikret mot mer hyppig og intenst styrtregn: I 2020 svarte 60 prosent at egen bolig var godt sikret, i 2021 var samme andel redusert til 48 prosent. Videre oppgir 44 prosent at de er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær.

Blant de som disponerer egen tomt, oppgir 40 prosent av oslobeboere at de er klar over at man selv har ansvaret for overvannsproblemer, mens 60 prosent derimot ikke visste dette. Det er få som har erfart slike utfordringer i 2021: Ved spørsmål om man har hatt relaterte problemer på tomten man disponerer, svarer kun 6 prosent bekreftende.

Næringslivsundersøkelsen

Konsekvenser av koronapandemien

Undersøkelsen viser at over halvparten (56 prosent) av virksomhetene innen service, industri og handel i Oslo sier at koronapandemien har påvirket bedriftens daglige drift enten i stor eller i ganske stor grad. 35 prosent svarer at det har vært økonomisk krevende i denne perioden. 40 prosent har permittert og 15 prosent har nedbemannet. Likevel viser undersøkelsen at det også er noen lyspunkter: 19 prosent opplyser at de har hatt økonomisk vekst i kjernevirksomheten, og 16 prosent har fått nye forretningsmuligheter.

Bare 10 prosent oppgir at koronapandemien har hindret gjennomføring av planlagte klimatiltak Resultatene viser også at bedriftene vil vurdere å videreføre tiltak fra koronaperioden knyttet til fleksibilitet rundt hvor og når arbeidet gjennomføres.. 7 av 10 mener det i framtiden er aktuelt å erstatte reising med digitale møter og å åpne for delvis hjemmekontor, hhv. 71 og 69 prosent.

Utbruddet av koronaviruset viser at næringslivet i Oslo var i stand til å snu seg rundt og iverksette omfattende endringer i virksomheten raskt og effektivt: Resultatene viser at 75 prosent av bedriftene i undersøkelsen er enig i at pandemien viser næringslivets omstillingsevne. Samtidig viser også undersøkelsen at koronapandemien har vært en oppvekker for virksomhetene: 88 prosent mener at pandemien viser hvor viktig det er å være forberedt på fremtidige kriser.

Holdninger til klimatiltak

Service-, handel- og industrivirksomhetene i Oslo ble også spurt om hvilke klimatiltak de har gjennomført. 78 prosent av bedriftene svarer at de helt eller delvis har lokaler nært et kollektivknutepunkt.  65 prosent av selskapene har garderobe med dusj for ansatte som velger aktiv jobbreise. Nær alle bedriftene (96 prosent) svarer at de kildesorterer avfall og 3 av 4 virksomheter (73 prosent) har satt inn tiltak for å redusere mengden avfall. Videre ser vi at nær 4 av 10 av virksomhetene (38 prosent) allerede har tatt i bruk elektriske kjøretøy i kjernevirksomheten.

Virksomhetene ble stilt spørsmål om deres holdninger til ulike klima- og miljøtiltak. På spørsmål om å gi varebiler med nullutslipp fordeler ved leveranser i sentrale byområder, som lengre leveringstidspunkter, svarer 47 prosent at de er positive til tiltaket. 43 prosent er for å gi elektriske varebiler prioritert tilgang til parkering og varelevering, sammenlignet med biler som går på diesel eller bensin. Halvparten (49 prosent) opplyser at de er positive til tyngre vekting av miljø- og klimahensyn i offentlige anbud. 41 prosent er videre for økt miljødifferensiering i bompengeavgiftene.

Tabeller med alle resultater:

• Befolkningen i Oslo
• Befolkningen i det tidligere Akershus
• Næringslivet i Oslo

Det grønne skiftet er allerede godt i gang med å forme hovedstaden og vil være en av de mest omfattende endringene i byen i nyere tid. Målet er en klimarobust by tilnærmet uten utslipp av klimagasser i 2030. Omstillingen av Oslo til et klimavennlig samfunn vil også gi ytterligere positive ringvirkninger som blant annet renere luft og vann, flere sykkelveier og bedre kollektivtransport. Oslo kommunes klimastrategi og klimabudsjetter spiller en viktig rolle i dette skiftet.

Kommunens klimastrategi består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder som til sammen viser hvordan alle disse utfordringene skal imøtekommes. Klimavennlig byplanlegging og -utvikling, infrastruktur og smarte energiløsninger vil spille en viktig rolle i veien fremover. Men for at Oslo skal nå sine klimamål, må også befolkningen og næringslivet være med på laget og ta del i store og små endringer.

Det siste året har vært preget av koronapandemien og inngripende tiltak for å hindre smittespredning. Gjøremål og begivenheter vi tidligere har tatt for gitt, er ikke lenger en selvfølge. Råd om å unngå reiser og kollektivtrafikk, arbeide på hjemmekontor og begrense sosiale sammenkomster har gitt oss en annen hverdag enn normalt. Resultatene i årets Klimaundersøkelse bærer derfor preg av å være gjennomført i «annerledesåret». Avslutningsvis har det vært endringer i skjemaet siden fjoråret. Man kan derfor ikke utelukke at nye spørsmål / annerledes rekkefølge på svaralternativene kan ha spilt noe inn.

Det er femte året på rad at Klimaetaten i Oslo kommune gjennomfører Klimaundersøkelsen. Undersøkelsen skal bidra til kartlegging av befolkningens og næringslivets atferd og deres holdninger til klima og kommunens klimaarbeid. I år ble næringslivsdelen gjennomført på senere tidspunkt enn befolkningsdelen, grunnet koronarestriksjoner i hovedstaden, som har ført til at mange bedrifter har holdt stengt.

Befolkningsundersøkelsen er gjennomført av Opinion i mars med 1500 respondenter i Oslo. Som tidligere år ble undersøkelsen i tillegg gjennomført i de kommunene i Viken som tilsvarer gamle Akershus fylke med 1000 respondenter.

Næringslivsdelen ble gjennomført i mai med 418 virksomheter innenfor bransjene service, handel og industri i Oslo med minst 5 ansatte. Antall svar er på et noe lavere nivå enn tidligere, som kan ha sammenheng med at mange bedrifter fremdeles er berørt av koronapandemien og derfor ikke prioriterer å svare på undersøkelsen.  Den vurderes likevel å være representativ.

Les tidligere rapporter:

• Klimaundersøkelsen 2020
• Klimaundersøkelsen 2019
• Klimaundersøkelsen 2018
• Klimaundersøkelsen 2017