Selv om en rekke tiltak er iverksatt for å stå rustet til å møte disse endringene må vi fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak.

Arbeidet med å tilpasse byen til et endret klima bør skje før endringene inntreffer. Derfor handler klimatilpasning i stor grad om å bygge og utvikle byen slik at den er i stand til å takle et endret klima. Det vil si at byen må utvikles til å bli klimarobust.

Byrådet foreslår derfor følgende mål:

I Osloområdet er klimaet blitt over 1oC varmere og årsnedbøren har økt med 13 prosent det siste århundret, ifølge «Klimaprofil for Oslo og Akershus», utarbeidet av Norsk klimaservicesenter. Oslo erfarer allerede mer intense nedbørshendelser, lengre perioder med nedbør og mer vinternedbør som kommer som regn.

Fordi forventet temperaturøkning er størst ved polene og minst ved ekvator (ifølge FNs klimapanel 2014), ventes temperaturøkningen i Norge å bli høyere enn verdensgjennomsnittet. Dersom klimagassutslippene globalt fortsetter å øke, vil gjennomsnittstemperaturen i Oslo øke med ytterligere 3-6 grader, og nedbøren med 5 til 30 prosent fram mot 2100. Særlig om vinteren kan klimaet endre seg svært mye fram mot 2100. Episoder med kraftig nedbør vil skje vesentlig oftere. Kraftig nedbør, kombinert med en byutvikling med mange tette overflater, vil gi store utfordringer med overvann og flom. Det vil også kunne gi flere kvikkleireskred, jord- og flomskred i Oslo.

Hetebølger, tørkeperioder og havnivåstigning kan også bli resultat av stigende gjennomsnittstemperaturer i Oslo. En fortsatt landheving etter siste istid har inntil nå bidratt til å skjerme Oslofjorden fra et høyere havnivå, men innen 2100 kan vannstanden være 47 cm høyere enn i dag. Det vil øke utfordringene med stormflo, oversvømmelser og bølgeskader langs fjorden. Videre kan faren for fukt og råte bli større. Isdannelse, våt og tung snø og andre utfor- dringer relatert til et fuktigere klima som veksler rundt null grader, kan bli vanligere inntil vintrene eventuelt blir så varme at temperaturen sjelden vil gå under frysepunktet.

Klimaendringer utgjør en stor risiko for Oslos naturområder. Oslo har verdifulle og artsrike naturtyper, og et stort antall truede arter. En artsrik og mangfoldig natur gjør Oslo mer robust, og legger grunnlag for tilgang på rent drikkevann og mat for byens befolkning. Det er behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker natur- mangfoldet i Oslo.

Oslo var den første byen i Norge med en egen klimatilpasningsstrategi (bystyresak 87/15). Strategiens hovedmål er at Oslo skal møte klimaendringene ved å utvikle en klimarobust by, og overvannshåndtering er det viktigste satsnings- området. Som del av det faglige grunnlaget for ny klimastrategi er det gjennomført en ny klimasårbarhetsanalyse. I tillegg er felles kompetanse og analysefunksjoner styrket gjennom etablering av Klimaetaten, og det har skjedd en utvikling av klimastyring og ledelsessystemene, blant annet gjennom klimabudsjettarbeidet. Dette forbedrete kunn- skapsgrunnlaget danner bakgrunn for at eksisterende klimatilpasningsstrategi foreslås erstattet av Klimastrategi for Oslo 2020-2030.

Byrådet foreslår følgende mål som gjelder all energibruk, både stasjonær og mobil:

Fram mot 2030 er det ventet at strømforbruket i transportsektoren vil gå opp som følge av elektrifisering av trans- portsektoren. Det samlet energiforbruket fra transport vil imidlertid gå ned, da elektriske biler er to til tre ganger mer energieffektive enn fossile biler. Transportsektoren hadde i 2016 et energiforbruk på 2,6 TWh. Ifølge NTNU vil energiforbruket i byggsektoren reduseres med sju prosent per innbygger fram mot 2030, blant annet som følge av mer energieffektive bygg, mer energieffektiv oppvarming og mer energieffektive hvite- og brunevarer. Det samlede energiforbruket per innbygger er dermed ventet å gå ytterligere ned. Nye virkemidler vil i hovedsak komme i transportsektoren.

Energibruken svinger noe fra år til år, blant annet som følge av værforhold. Det totale energiforbruket i Oslo var 14,3 TWh i 2009 (se figur 4) og 14,9 TWh i 2018. Med en befolkningsvekst i perioden på nesten 100 000 personer, inne- bærer det at energiforbruket per innbygger har blitt redusert med 11 prosent per innbygger – fra ca 24 800 kWh per innbygger i 2009 til 22 100 kWh i 2018. Dette kan blant annet skyldes bedre isolerte bygg, med bruk av mer energieffektiv oppvarming, og overgang fra oljefyring til ulike varmepumpeløsninger.

76 prosent av energiforbruket i 2018 var fornybart og 24 prosent fossilt (se figur 5). Den fossile energibruken skjer i hovedsak i transportsektoren.

Når Oslo skal redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030, må bruken av fossil energi ned mot null. Den fossile energibruken, i stor grad i transportsektoren, må erstattes av fornybar energi.
I det nasjonale utslippsregnskapet og i de kommunale regnskapene telles utslippene fra kraftproduksjon der de skjer. Norsk kraftproduksjon, som domineres av vannkraft og annen fornybar energi uten klimagassutslipp, gir derfor nær null klimagassutslipp i utslippsregnskapet. Dette skiller Norge og Oslo sterkt fra andre land og byer med kraft- produksjon basert på fossil energi.

Norge er knyttet til det europeiske kraftnettet, slik at «vår strøm» alternativt kan redusere bruken av fossile energi- kilder (blant annet kull) i dette kraftmarkedet. Også fornybar energiproduksjon innebærer naturinngrep og ressurs- bruk knyttet til utbygging. Selv om Oslo har rikelig tilgang til fornybar strøm, bør vi søke å bruke denne energien effektivt, til riktig tid og til riktig formål.

Den nye statistikken muliggjør et nytt klimamål for skog og andre landarealer, og byrådet foreslår derfor følgende mål:

Merk at dette målet holdes atskilt fra målet om 95 prosent reduksjon i utslippene. Tiltak som øker naturens lagre av karbon, skal ikke erstatte utslippsreduksjoner i transport, avfallshåndtering, bygg og andre sektorer og på den måten svekke Oslos samlede klimaambisjoner.

Siden statistikken om karbonlagre, opptak og utslipp fra skog og arealbruk er ny, må mål og virkemidler utvikles videre framover. Det kan være aktuelt å revidere og ytterligere kvantifisere dette målet på bakgrunn av økt kunnskap.

Miljødirektoratet publiserte for første gang i mars 2019 et kommunefordelt utslippsregnskap som viser utslipp og opptak av klimagasser i sektoren skog og andre landarealer. Dette er en foreløpig versjon, som inneholder usikkerheter.

Statistikken inneholder foreløpig kun data for 2010 og 2015. Statistikken viser at opptaket av klimagasser fra skog og andre arealer i Oslo i 2015 var større enn utslippet. Nettopptaket av karbon i skog tilsvarte om lag 110 000 tonn CO2-ekvivalenter, mens endringer i utbygd areal ga utslipp på om lag 17 000 tonn CO2-ekvivalenter (se figur 3).

Det store nettoopptaket av karbon i Oslo skoger nå skyldes i hovedsak omfattende hogst på 70- og 80-tallet. På hogstflatene ble det plantet ny gran, som nå er i en fase med rask tilvekst. Det fastsatte hogstkvantumet represen- terer om lag halvparten av tilveksten. Derfor vil karbonlageret i Oslos kommunes skoger fortsette å øke i flere år framover.

Skog og andre landarealer er viktige karbonlagre. Karbon fanges av planter gjennom fotosyntesen og lagres i plantene og i jordsmonn. Oslo har skog både i byggesonen og spesielt i marka. Marka utgjør to tredeler av Oslos areal.

Klimahensyn i forvaltningen av Oslo kommunes skoger og grøntområder er en viktig del av en helhetlig klimapolitikk for Oslo. Det betyr ikke at det ikke skal skje hogst i Oslo kommunes skoger. Bærekraftig skogsdrift er en fornuftig bruk av en fornybar ressurs. Men skogsdriften må være i balanse med tilveksten, og gitt det akutte behovet for å redusere karboninnholdet i atmosfæren, bør skogsdriften i de nærmeste tiårene innrettes slik at skogene bidrar til nettofangst av karbon.

Endringer innenfor byggesonen som påvirker lokale skogsområder, reduserer vegetasjonsdekket (for eksempel inngrep i grøntarealer) eller som påvirker jordsmonn negativt, kan også gi klimagassutslipp. Det er viktig å under- streke at arealendringer som medfører klimagassutslipp, kan være nødvendige og fornuftige som del av en klima- vennlig byutvikling.