Hopp til innhold

#KlimaOslo

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Avfall

  • Oslo skal ha en kretsløpsbasert avfalls- og av- løpshåndtering basert på ombruk, materialgjen- vinning og energigjenvinning som ikke gir utslipp av klimagasser

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Bygg og anlegg

  • Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Transport

  • Gange, sykkel og kollektivtrafikk skal være førstevalgene for reiser i Oslo. Biltrafikken skal redu- seres med en tredel innen 2030, sammenliknet med 2015, og med et delmål på 20 prosent innen 2023
  • At alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030. Kollektivtrafikken skal være utslippsfri i 2028
  • At alle varebiler skal være utslippsfrie. All tungtransport i Oslo skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030
  • Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal være tilnærmet utslippsfri

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Areal

  • Oslo skal forvalte Marka slik at karbonlagrene i skogen ivaretas, gir naturen mulighet til å til- passe seg klimaendringene og slik at Markas bidrag til å forebygge konsekvenser av klima- endringene bevares
  • Oslo skal bevare og restaurere vassdrag, fjord, parker og friområder. Oslo skal utvikle byen innenfra og ut og fortette ved kollektiv- knutepunkter

Size: medium

Type: image

Rapport

Oslos klimastrategi ble vedtatt av Oslo bystyre i mai 2020 og er en oppdatert og samlet strategi for Oslos klimaarbeid. Strategien består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder for å nå disse overordnede målene.

Dokumentet inneholder byrådets vedtatte klimastrategi med mål og satsingsområder. De punktene som i tillegg ble vedtatt i bystyrebehandlingen er lagt til under de aktuelle satsingsområdene. Bystyrets vedtak om et utslippsreduk- sjonsmål og et trafikkreduksjonsmål i 2023 er integrert i hhv. relevant målformulering og satsingsområde. Teksten er i juni 2020 oppdatert med siste utslippsstatistikk fra Miljødirektoratet og annen relevant statistikk. Utover dette er det ikke gjort noen endringer etter behandling i bystyret.

Les mer

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Sammendrag

Oslos klimastrategi ble vedtatt av Oslo bystyre i mai 2020 og er en oppdatert og samlet strategi for Oslos klima- arbeid. Strategien består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder for å nå disse overordnede målene.

Gjennomføring av strategien vil styrke kommunens posisjon som en internasjonalt ledende miljøby og er en forutset- ning for å nå ambisiøse klimamål. Flere av satsingene viderefører arbeidet som allerede er satt i gang, andre er nye prioriteringer. For å lykkes i klimaarbeidet er det behov for en koordinert tilnærming på tvers av sektorer.

Bystyret ber byrådet gjennom de årlige budsjettene, inkludert klimabudsjettene, i økonomiplanperioden vise hvordan byrådet skal følge opp klimastrategien.

Klimautfordringen er sammensatt. Den handler om vår tilpasning til forventede klimaendringer, om utslipp fra fossile forbrenningsprosesser, om utslipp og opptak av karbon i vegetasjon og jordsmonn, om utslipp knyttet til de varene og tjenestene som Oslos innbyggere benytter seg av og om energibruk. I tillegg handler den om klimavennlig byplanlegging og -utvikling. Byrådet ønsker å føre en klimapolitikk som speiler hele denne bredden. Bystyret har vedtatt fem klimamål, hvorav tre er nye sammenlignet med forrige strategi.

Visjon for klimabyen Oslo

I 2030 er Oslo en by tilnærmet uten utslipp av klimagasser. Omstillingen av Oslo til et klimatilpasset nullut- slippssamfunn skal bidra til å skape en sunn, trivelig og velfungerende by uten store sosiale forskjeller og med renere luft og vann.

Oslo er en arena for innovasjon, utprøving og kommersialisering av nye klimaløsninger, der klimapolitikken og næringspolitikken understøtter hverandre.

Oslo driver fram et taktskifte i miljø- og klimapolitikken nasjonalt og globalt.

Oslo bidrar til større og tidligere utslippskutt i andre byer og land ved å formidle våre løsninger og erfaringer.

Fra senest 2030 er Oslo en «karbonnegativ by», det vil si at Oslo bidrar til å redu- sere mengden klimagasser i atmosfæren gjennom både biologisk og industriell karbonfangst og lagring.

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Klimamålene til Oslo

figur viser mål for direkte utslipp i Oslo - 95 % innen 2030

Direkte utslipp

Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 prosent sammenliknet med 2009, og med et delmål 52 prosent innen 2023.

jordklode, grønn bakgrunn

Klimarobust

Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100.

lyn, grønn bakgrunn

Skog og areal

Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt, og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon øker mot 2030.

figur med trær og teksten skog og areal

Energi

Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 prosent sammenliknet med 2009.

termometer

Indirekte utslipp

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020.

Size: medium

Type: image

Rapport

Sammendrag av Rapport om Næringsavfall i Oslo

Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) og Klimaetaten (KLI) i Oslo kommune har fått i oppdrag å utrede tiltak for å nå målet om 65 % materialgjenvinning og klimanøytral avfallshåndtering innen 2030. Rapporten fokuserer på avfall fra tjenesteytende næringer og bygg- og anleggssektoren, da disse representerer de største mengdene næringsavfall i Oslo.

Hovedfunn:

Avfallsmengder og Sammenstilling:

  • Bygg- og anleggsavfall samt avfall fra tjenesteytende næring utgjør størstedelen av næringsavfallet i Oslo.
  • Mangelen på offisiell statistikk gjør det utfordrende å følge opp målet om 65 % materialgjenvinning nøyaktig.

Materialgjenvinning:

  • Materialgjenvinningsgraden er i dag 35 %, med potensial til å øke til 54 % ved foreslåtte tiltak. Dette er fortsatt under målet på 65 %.
  • Betong, treavfall og gips utgjør store andeler av avfall som ikke materialgjenvinnes.

Tiltak og Virkemidler:

  • For å øke materialgjenvinningsgraden foreslås det å fokusere på å øke sorteringsgraden samt sikre at kildesortert avfall faktisk materialgjenvinnes.
  • Oslo kommune kan stille krav til materialgjenvinning for sine byggeprosjekter og fremme bruken av resirkulerte materialer.
  • Bedre samarbeid med avfallsselskaper og SSB kan forbedre datagrunnlaget for mer presis oppfølging.

Økt Ressursutnyttelse:

  • Tiltak for avfallsreduksjon og ombruk kan ha positiv effekt på ressursutnyttelsen, men kan samtidig påvirke materialgjenvinningsgraden negativt.
  • Eksempler inkluderer tiltak mot matsvinn og reduksjon av gipskapp ved bygging.

 

Konklusjon:

For å nå målet om 65 % materialgjenvinning og klimanøytral avfallshåndtering innen 2030, kreves det betydelige tiltak og samarbeid mellom kommunen, næringslivet og avfallsaktørene. Fokuset må ligge på økt sortering, effektiv materialgjenvinning, og utvikling av nye teknologier og metoder for avfallsbehandling.