Over de siste fire årene ser vi at flere nå svarer at de forbruker mindre enn før. I år svarer 28 prosent i Oslo at de allerede har redusert forbruket. Det er en viss kjønnsforskjell, for andelen er 35 prosent blant kvinner og 22 prosent blant menn. Ytterligere 49 prosent mener det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. 

I år har vi for første gang spurt om folk vil redusere forbruket av ulike varegrupper, for eksempel ved å gjenbruke og reparere.  

Svarene viser at det er på klær og møbler/interiør flest oslofolk mener de allerede kjøper mindre nytt enn før. De største forskjeller mellom kjønn finner vi for kleskjøp. 33 prosent av kvinner mener de allerede kjøper færre nye klær, mot 21 prosent blant mennene. 22 prosent i aldersgruppen 16-29 svarer det samme, mens det jevnt over gjelder 3 av 10 i de andre aldersgruppene.   

Oslofolk mener også de er blitt flinkere til å kaste mindre mat. I 2019 svarte 35 prosent at de har redusert matsvinn, mens 46 prosent gjør det i år. 

Det har svingt mer hvor flinke oslofolk selv mener de er til å kildesortere mat- og plastavfall 

I år svarer 57 prosent at de har økt kildesorteringen sin, både for mat- og plastavfall. Høyest var tallene midt under koronapandemien, men nivået i år er likevel klart høyere enn i 2019. 

Andelen som svarer at de spiser mindre kjøtt enn før stiger jevnt. I 2019 svarte 18 prosent av oslofolk dette, mens 25 prosent svarer det i år. I tillegg tror 32 prosent at de vil spise mindre kjøtt de neste to årene. Det er, kanskje ikke så overraskende, store kjønnsforskjeller.

» />

Mer overraskende er det kanskje at det er i aldersgruppen over 60 år at andelen som svarer at de har senket kjøttforbruket sitt er størst, med 28 prosent. Geografisk er det også forskjeller. 3 av 10 i Oslo indre øst spiser mindre kjøtt, mens 2 av 10 gjøre det samme i Oslo ytre øst. 

Andelen som svarer at de har energieffektivisert hjemme øker jevnt. Det kan bl.a. bety at de har installert varmepumpe, etterisolert, skiftet vinduer eller montert smart varmestyring. I 2019 svarte 17 prosent i Oslo at de hadde gjennomført et strømsparende tiltak, mens 26 prosent svarer det i år. 

Det enkleste tiltaket er også det flest svarer at de har gjort det siste året; 4 av 10 har senket innetemperaturen om vinteren. 

Andelen i Oslo som svarer at de allerede har gjennført disse tiltakene hjemme.

For noen av tiltakene som krever økonomiske investeringer skiller elbilistene seg ut. De er mer tilbøyelige til å ha gjort dem allerede eller ser det som sannsynlig at de vil gjøre dem enn oslofolk med fossilbil eller uten bil.  For utskifting av vinduer ser vi ikke den samme korrelasjonen med bilhold.

Andelen i Oslo som svarer at de allerede har gjennomført disse tre tiltakene.

Klimaundersøkelsen gjennomføres i mars hvert år. I år hadde respondentene for første gang siden 2019 et helt år bak seg uten noen form for koronarestriksjoner. Men pandemien har trolig ført til endringer i reisevanene for flere. 31 prosent i Oslo svarer i år at de jobber mer hjemmefra enn før pandemien. Nesten like mange (29 prosent) svarer det samme i Akershus. Det er dermed å forvente at folk rapporterer om lavere daglig bruk av flere transportmidler i undersøkelsen.  

Bil

Fire av ti i Oslo svarer at husstanden ikke disponerer bil i det hele tatt. Det er en liten, men ikke signifikant, økning fra tidligere år. Det er klare forskjeller i bilholdet mellom de ulike områdene i Oslo. 

I 2017 svarte 25 prosent i Oslo at de vanligvis kjører bil til jobb/skole. I år er det 1 av 10. 2 prosent svarte elbil i 2017, mot 9 prosent nå. I Akershus er nedgangen kraftigere blant de som svarer at de kjører til jobb/skole. I 2018 svarte 51 prosent bil og 8 prosent elbil, mot henholdsvis 27 prosent og 16 prosent i år. 

Andelen som svarer at de aldri eller sjeldent kjører bil eller gjør det sjeldnere enn noen ganger i måneden har steget fra 16 prosent i Oslo i 2019 til 42 prosent i år. I Akershus har tilsvarende andel steget fra 5 prosent til 17 prosent i samme tidsrom. 

Personer med elbil kjører oftere enn de som har fossilbil. 33 prosent av elbilistene i Oslo svarer at de kjører daglig, mot 19 prosent av de som har andre biler enn elbil. 

På spørsmålet om de kjører bil mindre, er det en klar endring over tid. I 2019 svarte 1 av 3 i Oslo at de enten gjør det allerede eller at det er svært eller ganske sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. I år var andelen nær 1 av 2. Tilsvarende økning i Akershus gikk fra 32 prosent til 42 prosent. 

Når folk blir spurt om hvilke endringer i reisevaner fra koronapandemien de har videreført, svarer 12  prosent i Oslo at de i svært eller ganske stor grad har videreført det å kjøre mer bil. I Akershus svarer 15 prosent det samme. 

Kollektivt

Ruter melder at belegget i hovedstadsområdets kollektivtrafikk våren 2023 er tilbake på 94 prosent av nivået før koronapandemien. Klimaundersøkelsen tyder på at folks daglige bruk er lavere enn før. I 2020 svarte 63 prosent i Oslo at de vanligvis reiste med T-bane, buss eller trikk til jobb/skole. Dette er konsistent med årene før, og derfor trolig ikke påvirket av at den første nedstengningen av samfunnet på grunn av pandemien skjedde mens innhenting av svar i undersøkelsen pågikk. I år svarer 54 prosent det samme.  

Dette bekreftes når folk svarer på hvilke endringer i reisevaner fra pandemien som de har videreført. 16 prosent i Oslo svarer at de i svært eller ganske stor grad reiser mindre kollektivt enn før. 14 prosent i Akershus svarer det samme. 

Sykkel og gange

Hele 42 prosent i Oslo svarer at det å gå mer er en vane fra koronaen de har videreført. 45 prosent mener det er svært eller ganske sannsynlig at de vil gå mer de neste to årene. 

Det er store geografiske forskjeller i Oslo på hvor vanlig det er å gå til jobb eller skole. 

17 prosent i Oslo svarer at de i svært eller ganske stor grad har fortsatt med å sykle mer etter koronaen. Andelen som svarer at de vanligvis sykler til jobb/skole har imidlertid sunket fra 12 prosent i 2021 til 8 prosent i år. 

Fly

3 av 10 i Oslo svarer at de flyr mindre nå enn før koronaen.  

På spørsmålet om hvilke værhendelser i Oslo-området som har gitt deg problemer det siste året, svarer 65 prosent islagte gater og fortau. 13 prosent svarer styrtregn, 7 prosent oversvømmelse, 5 prosent vind, 5 prosent hetebølge, 5 prosent tørke og 1 prosent ras/skred.  29 prosent har ikke opplevd problemer med noen av disse værhendelsene.

Av de som har hatt problemer på hage/tomt i Oslo etter at det har regnet mye, svarer 43 prosent at de planlegger å gjøre endringer på tomten. 78 prosent av de som planlegger å gjøre endringer svarer at de har tatt hensyn til styrtregn eller overvann ved tiltak på egen tomt, mot 62 prosent i 2021.

Halvparten av de som har hatt problemer på tomt etter regn, er klar over at de har ansvaret for overvannshåndtering på egen tomt. Det er en økning på 12 prosentpoeng fra i fjor.

Støtten til kollektivtrafikken har vært jevnt høy, om enn noe fallende, i de årene Klimaundersøkelsen er gjennomført. I år svarer 75% i Oslo og 65% i Akershus at de er svært eller ganske enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området.

Andelene i Oslo og Akershus som har svart at de er svært eller ganske enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil.

Om lag halvparten av oslofolk er svært eller ganske enige i at trafikkbelastningen i byen er for stor. 19 prosent er svært eller ganske uenige i dette. I 2017 mente 2 av 3 at trafikkbelastningen var for stor. I år er det en liten økning blant folk i Akershus som mener Oslo har for mye trafikk, fra 41 i fjor til 45 prosent nå.

Støtten til miljø- og tidsdifferensierte bompenger har sunket noe i Oslo, mens den har holdt seg stabil i Akershus. I 2017 svarte 46 prosent at de var svært eller ganske enige i at dette er et viktig virkemiddel for å redusere forurensing og biltrafikk inn til Oslo. I år er andelen 39 prosent. I Akershus var 1 av 3 enige i 2018, det samme som i år.

Den samme tendensen ser vi på påstanden at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt. 46 prosent i Oslo er svært eller ganske enige i år, mot 55 prosent i 2017. Støtten er likevel klart større enn motstanden. 1 av 3 er svært eller ganske uenige. I Akershus var 34 prosent svært eller ganske enige i påstanden i 2019, mens det gjelder 36 prosent i år. Samtidig svarer 45 prosent av oslofolk av de er svært eller ganske enige i at Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum. Andelen er omtrent lik som da spørsmålet ble stilt første gang i 2020.

Færre i Oslo mener nå det er behov for flere bilfrie gater. I 2017 sa 54 prosent seg svært eller ganske enig i at Oslo trenger flere bilfrie gater, mot 38 prosent i år. Omtrent like mange sa seg svært eller ganske uenige i påstanden.

Tilrettelegging for gående og syklister

Støtten til at framkommelighet for syklister og gående bør prioriteres foran bilister har vært ganske jevn blant Oslofolk. I 2017 sa 56 prosent seg svært eller ganske enige i dette, mot 48 prosent i år. Hver fjerde i Oslo er svært eller ganske uenige. I Akershus har andelen som støtter økt, fra 37 prosent i 2018 til 40 prosent i år.

Omtrent halvparten i både Oslo og Akershus er svært eller ganske enige i at Oslo bør legge bedre til rette for sykling enn i dag.

Støtten synker imidlertid når det kommer til det konkrete tiltaket å fjerne  parkeringsplasser i utvalgte traseer i byen for å bedre framkommelighet og sikkerhet for syklister. 42 prosent i Oslo sa seg svært eller ganske enige i at dette er et viktig tiltak i 2017, mot 29 prosent i år.