Tiltak for utslippsfri transport

Fortsatt er over halvparten av bedriftene positive til tiltak for å fremme utslippsfri transport, som

• fordeler for nullutslippsvarebiler ved leveranser i sentrale byområder
• tyngre vekting av klima og miljø i offentlige anbud 
• økt miljødifferensiering i bomringen
• prioritert tilgang til parkering og varelevering for elektriske varebiler sammenlignet med biler som går på diesel og bensin

For alle disse tiltakene er det en betydelig høyere andel av bedriftene som er positive enn negative til tiltak. Andelen bedrifter som er positive går ned fra 2022, men ligger fortsatt godt over andelen fra 2021.  

Andelen bedrifter som er positive til nullutslippssoner har gått ned til 34 prosent, og over halvparten av virksomhetene er noe eller svært negative til dette tiltaket. 

De største bedriftene og servicenæringen (som inkluderer transportbransjen) er gjennomgående mest positive til alle de forespurte tiltakene, mens handelsbransjen fremstår mer skeptisk. Særlig gjelder dette nullutslippssoner. Bransjen industri peker seg ut som mest skeptisk til nullutslippssoner og tyngre klima- og miljøvekting i offentlige anbud.

Kjøretøy

Litt over halvparten av bedriftene i undersøkelsen oppgir at de bruker kjøretøy i kjernevirksomheten. Flest av disse bruker varebil (63 prosent) og personbil (61 prosent), mens 9 prosent bruker lastebil og 3 prosent bruker sykkel/lastesykkel. 

Over halvparten av bedriftene med varebil oppgir at de nå har én eller flere elvarebiler. I overkant av fire av fem har én eller flere varebiler på fossilt drivstoff. 17 prosent av virksomhetene med varebil oppgir nå at ingen av deres varebiler bruker fossilt drivstoff. 9 prosent av bedriftene som har lastebiler oppgir at de nå har én eller flere elektriske lastebiler.  

En av ti bedrifter med kjøretøy har allerede helelektriske kjøretøy, mens 37 prosent planlegger å bruke eller øke andelen av el-kjøretøy de nærmeste måneder. Også her ser vi et stort skille mellom store og små bedrifter: mens seks av ti store bedrifter planlegger å begynne å bruke eller øke andelen el-kjøretøy i egen virksomhet, er det kun tre av ti små bedrifter som planlegger dette.

16 prosent av bedriftene har utsatt eller stanset overgangen til elektrisk kjøretøypark grunnet endrede strøm- og drivstoffkostnader, mens 16 prosent ikke har noen planer om å gå over til elektriske kjøretøy.  

Bransjen industri peker seg ut med høyest andel el-kjøretøy. 95 prosent av industrivirksomhetene med personbil har én eller flere elbiler.  65 prosent av industribedriftene med varebil har én eller flere elvarebiler. Denne bransjen inkluderer bygge- og anleggsbransjen og håndverkere innen eiendomsbransjen. Over halvparten i denne bransjen planlegger også å begynne å bruke eller øke andelen el-kjøretøy i virksomheten de nærmeste måneder. 

Det er en stabil høy andel av bedriftene som sorterer avfall og som har satt inn tiltak for å redusere mengden. 

Andelen bedrifter som i løpet av de siste to årene har jobbet med løsninger for å bli mer sirkulære overfor kundene/i forretningsmodellen og i innkjøp/anskaffelser øker fra i fjor. Fire av ti bedrifter oppgir også at de har satt inn tiltak for å redusere forbruk/nye innkjøp av:

• elektronikk – 41 prosent
• møbler og interiør – 41 prosent
• mat (matsvinn) – 42 prosent
• flyreiser – 44 prosent

Mens bevisstheten om overgangsrisiko blir stadig større, viser undersøkelsen også at stadig flere bedrifter tar grep og gjør tiltak for å møte endringene. Undersøkelsen viser en gjennomgående positiv utvikling i hva bedriftene faktisk gjør innen klimaledelse. Flere ser kommersielle muligheter i en grønnere økonomi, fører klimaregnskap, har satt klimamål og stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører. Store bedrifter ligger nå et godt stykke foran de mindre bedriftene i utviklingen, og fremstår bedre forberedt på å møte overgangsrisikoen fremover. 

Fire av fem bedrifter mener det er viktig å oppfattes som klima- og miljøvennlig av kundene. Andelen har holdt seg stabilt høy de siste tre årene.

Videre viser undersøkelsen en signifikant økning i andelen bedrifter som ser nye kommersielle muligheter i en grønnere økonomi, fra 27 prosent til 36 prosent det siste året.  I 2018 svarte bare 14 prosent at de så disse mulighetene i svært eller ganske stor grad.  Undersøkelsen viser også et stadig økende gap mellom små og store bedrifter. Mens over halvparten av de store bedriftene i 2023 ser nye forretningsmuligheter i overgangen til en grønnere økonomi (55 prosent), er det kun 31 prosent av de mindre bedriftene (5-19 ansatte) som ser slike muligheter.  

Klimaregnskap og klimakrav

Det har blitt mer vanlig at bedriftene fører klimaregnskap sammenlignet med tidligere år. Andelen bedrifter som fører klimaregnskap øker med syv prosentpoeng sammenlignet med 2022, fra 19 prosent til 26 prosent

Hele 53 prosent av store bedrifter fører klimaregnskap, mens kun 18 prosent av mindre bedrifter gjør dette. 

Andelen bedrifter som har satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp har økt fra 23 prosent i fjor til 31 prosent i år.  

Nesten halvparten av de store bedriftene har satt seg klimamål De store bedriftene har også kvantifisert målet for utslippskutt i betydelig større grad enn mindre bedrifter.  

Andelen bedrifter som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører har økt fra 53 prosent til 58 prosent. Blant store bedrifter over 50 ansatte stiller hele 82 prosent klima- og miljøkrav i betydelig eller noen grad.  

På spørsmål om bedriften er miljøsertifisert er det ingen signifikant endring fra i fjor, men over tid ser vi en klar økning i bedrifter som er sertifisert som Miljøfyrtårn. 12 prosent svarte at de var det i 2018. Nå gjelder det hver femte bedrift. Store bedrifter skiller seg kraftig ut i positiv retning.  

Alt blir dyrere

Det siste året har kostnadsnivået i samfunnet økt kraftig. For halvparten av bedriftene har ikke økte kostnader påvirket arbeidet med klima- og miljøtiltak, mens for 37 prosent har økte kostnader hatt påvirkning. Av disse har litt over halvparten nedprioritert klimatiltak, mens tre av ti har forsterket eller fremskyndet klimatiltak. Også her skiller de store bedriftene seg ut: Over halvparten av de store bedriftene som oppgir at økte kostnader har påvirket klima- og energiarbeidet, svarer at kostnadene har ført til forsterkede eller fremskyndede klima- og miljøtiltak. Ser man på ulikheter mellom bransjer, er det særlig innen industri at en stor andel av bedriftene har nedprioritert klimatiltak av hensyn til kostnader (68 prosent).  

Samtidig går andelen av bedriftene som mener at næringslivet bør ta et større ansvar for å redusere klimagassutslipp ned fra 55 prosent til 48 prosent. Blant store bedrifter mener hele 66 prosent at næringslivet bør ta større ansvar, mens andelen blant små bedrifter er kun 44 prosent. 

Klimaundersøkelsen stiller spørsmål knyttet til bedriftenes bevissthet om overgangsrisiko og fysisk risiko. Overgangsrisiko er risikoen bedriftene møter ved overgangen til nullutslippssamfunnet, som nye reguleringer, ny teknologi, markedsendringer eller omdømmerisiko. Fysisk risiko er risikoen fra konsekvensene av klimaendringer, som mer ekstremvær og varige endringer som havnivåstigning. Undersøkelsen viser tydelig større bevissthet om overgangsrisiko i næringslivet, mens bevisstheten om fysisk klimarisiko ikke har samme økning. 

Andelen bedrifter som er bevisste på fysisk klimarisiko i verdikjeden har økt med fem prosentpoeng fra i fjor, mens det ikke er noen signifikant endring i andelen bedrifter som forventes å berøres av konsekvenser av klimaendringene lokalt i Oslo. Bevisstheten om overgangsrisiko er imidlertid sterkt økende. 

Undersøkelsen viser en signifikant økning i andel bedrifter som i stor grad berøres i dag av omstillingen til et lavutslippssamfunn, fra 25 prosent til 36 prosent. Tilsvarende har andelen som i liten grad berøres sunket fra 53 prosent til 38 prosent. På sikt forventer 42 prosent av bedriftene å berøres av overgangen. Det opp fra 31 prosent i fjor.  

Store bedrifter med over 50 ansatte og industribedriftene skiller seg ut som mest bevisste på overgangsrisiko – over halvparten forventer at deres kjernevirksomhet vil berøres av overgangen til lavutslippssamfunnet på sikt. 

Et eksempel på overgangsrisiko er strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Oslo kommune har de siste årene strammet inn klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Dette er et eksempel på tiltak som gir både overgangsrisiko og nye kommersielle muligheter for bedrifter, avhengig av deres evne til å tilpasse seg kravene. Andelen bedrifter som i stor grad har blitt påvirket av dagens klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser øker fra 14 prosent til 23 prosent. 38 prosent av bedriftene forventer å påvirkes av fremtidig strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser, en økning på femten prosentpoeng fra i fjor.  

I årets undersøkelse er utvalget utvidet med flere bransjer. Dette innebærer at utvalget er noe ulikt fra undersøkelsene i perioden 2020-2022. Bransjene som ikke var med i denne perioden, men som er inkludert i årets undersøkelse, er bygg, anlegg og eiendom, primærnæringer, overnatting og servering og transport og lagring.  ​

Det er gjort en gjennomgang av årets undersøkelse med ny og gammel bransjeinndeling (samme bransjer som i 2020-2022). Forskjellene på totalnivå med ny og gammel bransjeinndeling er små (jevnt over 1-2 prosentpoeng).  ​

Unntaket er noen av spørsmålene om bruk av kjøretøy og tilrettelegging for klimavennlige jobbreiser. Ved sammenligning med 2022-undersøkelsen hvor det er endringer, ser vi at det er en endring i samme retning som det ville vært om en hadde benyttet gammel bransjeinndeling.  Alle endringene som er påpekt i denne rapporten er sjekket mot utvalgsendring, og fremstår signifikante også i gammelt utvalg

Støtten er fortsatt stor til at Oslo skal kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. I år svarer 65 prosent at dette er svært eller ganske viktig. 18 prosent mener målet er uviktig. Den samlede støtten har imidlertid falt elleve prosentpoeng siden 2017. Støtten er sterkest hos de som ikke har bil, bor i Indre Øst og hos kvinner. Det siste året ser vi i et fall i støtten hos aldersgruppen 16-29 år, ned fra 77 prosent i 2022 til 68 prosent i 2023.  

Seks av ti i Akershus mener Oslos klimamål er viktig, mens to av ti mener det er uviktig.  

Det er stor støtte til målet om at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringer bedre. 72 prosent synes det er svært eller ganske viktig i år. Det er imidlertid et fall i andelen som er bekymret over at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær. 37 prosent sa seg Svært eller Ganske enige i dette i 2023, mot 43 prosent i fjor.  

Et flertall er enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i. 56 prosent er svært eller ganske enige, og 17 prosent ganske eller svært uenige i 2023. 

Oslofolk virker mindre fornøyd enn før med Oslo kommunes innsats for å redusere byen klimagassutslipp.  Andelen som svarer at innsatsen er svært eller ganske bra er i år på 29 prosent. I 2019 nådde den en topp på 45 prosent. I Akershus er det ikke signifikante endringer på dette spørsmålet.  

Vi har stilt nye oppfølgingsspørsmål i år om vurderingen av kommunens innsats, og dette er svarene fra Oslofolk: 

• 20 prosent er svært eller ganske enig i at kommunen gjør for lite for å redusere byens klimagassutslipp. 27 prosent er ganske eller svært uenig i dette.  
• 26 prosent er svært eller ganske enig i at kommunen gjør for mye for å redusere byens klimagassutslipp. 26 prosent er ganske eller svært uenig i dette. 
• 29 prosent er svært eller ganske enig i at kommunen prioriterer feil tiltak i arbeidet for å redusere byens klimagassutslipp. 13 prosent er ganske eller svært uenig i dette. 

Oslofolks vurdering av Oslo kommunes innsats for å tilpasse byen til å tåle klimaendringene er relativ stabil, med 23 prosent som svarer svært eller ganske bra i 2023, mot 25 prosent i 2022. 

Dette er sjuende gang Klimaundersøkelsen gjennomføres. For første gang på fire år var det denne gang gått et helt år uten at Oslo eller nabokommunene hadde hatt noen form for koronarestriksjoner. Befolkning og næringsliv har likevel ikke vært upåvirket av andre, globale kriser det siste året. For noen av resultatene i årets undersøkelse kan det ha spilt inn, mens vi på andre spørsmål ser en stabil tendens over flere år. 

Klimavennlig adferd er blitt vanlig 

Folk flest reiser kollektivt i hverdagen, kutter matsvinn og velger elbil – hvis de i det hele tatt vil eie egen bil. De svarer også at de vil kutte i både forbruk, energibruk og konsumet av kjøtt. Støtten til at vi sammen skal kutte utslipp her hjemme er fortsatt stabilt høy. Etter 2020 ser vi en liten nedgang i støtten til felles klimatiltak, men fra et høyt nivå. Mest delt er befolkningen i synet på tiltak som påvirker biltrafikk og bilhold.  I årets klimaundersøkelse er det også tegn på et fallende klimaengasjement hos de yngste.  

Samtidig tyder ikke undersøkelsen på at endret holdning påvirker adferd i disse spørsmålene. Folk rapporterer at de oftere velger eller kommer til å velge klimavennlig transport i hverdagen. Både for sykling, gange og kollektivtrafikk ser vi en økning fra nivået før koronapandemien. Reisemønsteret er imidlertid ikke helt som før. Flere rapporterer for eksempel at de oftere jobber fra hjemmekontor enn før koronaen, noe som generelt fører til færre hverdagsreiser. 

Hos næringslivet viser Klimaundersøkelsen en økende bevissthet rundt klimaledelse. Flere bedrifter fører klimaregnskap, har satt klimamål, stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører og ser kommersielle muligheter i en grønnere økonomi. De store bedrifter ligger fortsatt et godt stykke foran de mindre bedriftene.  

I år ser vi en nedgang i andelen bedrifter som er positive til mobilitetstiltak som treffer varetransporten. De er likevel mer positive til dette enn i 2021.  Svarene tyder også på at høyere renter, dyrere energi og inflasjon påvirker prioriteringene. Om lag 1 av 5 bedrifter har nedprioritert klimatiltak p.g.a. økte kostnader, mens ca. 16 % har utsatt eller stanset overgangen til elektriske kjøretøy av samme grunn. Noen av bedriftene har også fremskyndet klimatiltak, men færre enn de som har nedprioritert. 

Også bedriftene rapporterer at noen koronatiltak har blitt varige: Mange har fortsatt å erstatte reising med digitale møter, videreført fleksibel arbeidstid og holder åpent for delvis hjemmekontor. 

Hva er Klimaundersøkelsen? 

Bystyret i Oslo har vedtatt at Oslo skal bli en klimarobust by tilnærmet uten utslipp av klimagasser i 2030. Hvordan vi skal oppnå dette vises i kommunens klimastrategi. Den består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder. Klimavennlig byplanlegging og -utvikling, infrastruktur og smarte energiløsninger vil spille en viktig rolle i veien fremover. Men for at Oslo skal nå sine klimamål, må også befolkningen og næringslivet være med på laget og ta del i store og små endringer.  

Klimaundersøkelsen gjennomføres for å kartlegge både gjennomførte klimatiltak og potensialet for adferdsendringer som bidrar til å senke klimagassutslipp. Den avdekker i tillegg holdninger til klimamålene og Oslos klimaarbeid. Vi spør næringslivet og befolkningen i Oslo, men også befolkningen i nabokommunene i det tidligere Akershus. Deres aktiviteter i Oslo, ikke minst gjennom arbeidslivet, har mye å si for klimamålene.  

Det er intervjuet 1503 innbyggere i Oslo og 1002 i Viken (gamle Akershus) i alderen 15 år og eldre. Årets utvalg i Viken er basert på samme geografiske områder som tidligere undersøkelser.  Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post og ble sendt ut 27. februar og ble lukket 13. mars.  

Næringslivsdelen ble gjennomført i tidsrommet 27. februar til 28. mars. Utvalget består av 495 virksomheter innenfor hovedkategoriene service, handel og industri i Oslo med minst 5 ansatte. Bransjen service inkluderer overnattings- og serveringsbedrifter, transport og lagring, mens industri bl.a. omfatter bygg- og anleggsbransjen. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post.