Hopp til innhold

#KlimaOslo

De siste fossilbilistene

Sammendrag

«Gjenværende fossilbilister»

De blant dagens fossilbilister som tror de fortsatt vil kjøre fossilbil 6 år fram i tid, defineres som «gjenværende fossilbilister». «Påvirkbare fossilbilister» er de som svarer at de vil kjøre fossilt 2-5 år fram i tid. «Øvrige» er resten, i hovedsak bilister som sier de vil gå over til elbil innen to år. En del av analysen innebærer å studere kjennetegn ved gruppen gjenværende som kjønn, alder, bosted, reisemønster, og en rekke andre forhold, og undersøke om vi kan finne interessante forskjeller fra resten av utvalget. Den andre delen av analysen innebærer å undersøke betydningen av mulige årsaksfaktorer bak deres valg og vurderingene av hvilke forhold som de selv mener er viktige for at de tror de vil kjøre fossildrevet bil ganske mange år inn i framtiden.

Ikke store forskjeller mellom gjenværende og andre fossilbilister

Generelt synes det å være begrenset med forskjeller i kjennetegn mellom gjenværende, påvirkbare og øvrige fossilbilister. En forskjell er at andelen med høyere utdanning er klart lavere blant de gjenværende og påvirkbare enn blant de øvrige. Det samme gjelder andelen yrkesaktive/studenter. Gjennomsnittsalderen er et par år lavere blant de øvrige. Det kan bemerkes at det er en høy andel i alle grupper som svarer at de kjører bil til arbeid (ca. 45 prosent). Andelen med høy inntekt er særlig høy blant øvrige, mens andelen med husholdningsinntekt under 700.000 kroner ikke varierer særlig mye mellom de tre gruppene. Siden det ikke synes å være store forskjeller mellom gruppene, fokuseres det i sammendraget på vurderinger og holdninger blant de gjenværende fossilbilistene.

Årsaker til å fortsatt kjøre fossilt

Dårlige muligheter for hjemmelading framstår som den klart viktigste begrunnelsen for fortsatt å kjøre fossilbil i framtiden, med over 60 prosent som angir at denne faktoren er viktig. For denne faktoren er det ingen nevneverdig forskjell mellom de gjenværende og de påvirkbare fossilbilistene. For nesten alle de øvrige mulige begrunnelsene er andelen ‘viktig’ mellom litt over null og fem prosentpoeng høyere blant de gjenværende enn blant de påvirkbare. Unntaket er ‘høye strømpriser’, der andelen som angir dette som en viktig grunn til å fortsatt kjøre fossilbil i framtiden, er over ti prosentpoeng høyere blant de gjenværende fossilbilistene enn blant dem vi har klassifisert som påvirkbare.

Ulike problemer med hurtiglading og det offentlige ladetilbudet kommer som de neste begrunnelsene blant begge grupper framtidige fossilbilister. For dyrt å kjøpe ny bil angis som viktig av mange, her er det litt større andel blant de gjenværende. Selv om elbil over livsløpet kan ha lavere gjennomsnittlige kostnader enn en sammenlignbar fossildrevet bil for mange, krever et bilkjøp en betydelig investering som mange med boliglån ikke nødvendigvis har evne eller ønske om å ta, selv om det kan være lønnsomt over tid. Usikkerhet om de løpende elbilfordelene vil forsvinne ligger «midt i feltet» av mulige forklaringsfaktorer. For lav rekkevidde og antatt dårlig funksjonalitet er mulige faktorer som skårer lavest av de foreslåtte årsaksfaktorene til at folk forventer å kjøre fossildrevet bil i framtiden.

Geografiske forskjeller

For å undersøke geografiske forskjeller i betydningen av de ulike begrunnelsene, ser vi bare på de gjenværende fossilbilistene. Hovedbildet er stort sett det samme i alle de tre regionene (Akershus, øvrig Oslo og indre Oslo), men med noen unntak. Indre Oslo skiller seg noe ut.

Figur over svaralternativer

Figur: Prosentandel blant gjenværende fossilbilister som svarer at faktoren er en viktig grunn til fortsatt å kjøre fossilbil i framtiden.

For dårlig funksjonalitet for hurtiglading er en klart mindre viktig faktor i indre Oslo enn i ytre Oslo og i Akershus. Dagens elbiler dekker ikke mine behov er en forklaring som skårer betydelig høyere i indre Oslo enn ellers, men det er vanskelig å avdekke de bakenforliggende årsakene til dette, samt hvordan behov er tolket av respondentene – hvilke behov er det som ikke dekkes. Det kan være rekkevidden som er den egentlige faktoren her, da denne også er klart viktigere i indre Oslo. Det er viktig å være klar over at det er under halvparten så mange gjenværende fossilbilister i indre Oslo som i ytre Oslo og i Akershus i vårt utvalg. Siden det også her er langt lavere bilhold enn i ytre Oslo og Akershus, kan det være at gjenværende fossilbilister i indre Oslo har et særlig behov for bil, knyttet opp mot arbeid, fritid eller annet.

Raskere salg/vraking av eksisterende bil?

Økte elbilfordeler er den faktoren de fleste gjenværende fossilbilistene mener vil føre til at de fremskynder sine planer om å kvitte seg med fossilbilen. Bedre lademuligheter ved bolig er den nest viktigste endringen som kan føre til at de kvitter seg med fossilbilen tidligere. Dette er den viktigste faktoren for fossilbilistene i indre Oslo, noe som ikke er overraskende på bakgrunn av at mange av disse må benytte kommunale offentlige ladere som hjemmelading. Økt vrakpant, at det blir dyrere å bruke fossilbil har en viss betydning, men klart mindre enn elbilfordeler og lademuligheter ved bolig.

Begrunnelser for å gå over til elbil

De som har svart at de vil gå over til elbil innen to år, har angitt betydningen av en del faktorer for disse planene. At elbilene har tilstrekkelig rekkevidde, er en viktig faktor for nesten alle i denne gruppen. Tilgang til gode lademuligheter kommer som nest viktigste faktor, og deretter kostnadsfordelene ved å ha elbil. Betydningen av miljøargumentene for elbil er viktige for mange, rundt halvparten, men er i det store bildet i en mellomstilling når det gjelder motivasjon for å skaffe elbil.

Implikasjoner for virkemiddelbruken

Funnene fra rapporten tyder på at mange blant dagens eiere av bensin- og dieselbiler tror de fortsatt vil kjøre fossildrevet bil fram mot 2030. Disse er sentrale å påvirke til å velge fossilfritt i fremtiden om man skal komme nærmere målsetningene som er blitt satt om fossilfri bilpark i Oslo.
Både gruppen med gjenværende og påvirkbare fossilbilister har en rekke ulike begrunnelser for å ikke planlegge ny (el)bil de kommende årene. For de som bruker bilen lite kan dette være en stor investering, som mange i liten grad er villige til å ta. Andre igjen, kan ha helt andre motiver for å fortsatt ønske å kjøre fossilbil i årene fremover, og funnene fra denne rapporten kan tyde på at mulighetene for lading er den viktigste faktoren her. For de som bruker bilen mye, og hver dag, kan utfordringer med hensyn til lading oppleves prekært og være et viktig argument for hvorfor man tenker at man også i årene fremover planlegger å kjøre fossildrevet bil.

Funnene fra undersøkelsen viser at trekk ved elbilen i liten grad utgjør en faktor for valg av bil. Nye elbiler har lang rekkevidde, og oppleves som gode biler, noe som gir seg utslag i at oppfattede egenskaper ved elbilen (blant annet rekkevidden) ikke spiller noen stor rolle for fremtidig valg av bil. Over 30 prosent av både påvirkbare og gjenværende fossilbilister oppgir utrygghet på tekniske løsninger som grunn til at man fortsatt ønsker å kjøre fossilbil i fremtiden, men dette er kanskje et uttrykk for skepsis til nye biler generelt, heller enn skepsis til elbiler mer spesifikt. Disse faktorene er vanskelige å påvirke med politiske incentivordninger, da dette i all hovedsak omhandler trekk ved bilene i seg selv.

Når det gjelder andre barrierer som kan motvirkes med politiske tiltak, fremstår forsterket tilrettelegging for ladeinfrastruktur å være den viktigste. Svakheter og begrensninger knyttet til funksjonalitet for hurtiglading, det offentlige ladetilbudet og installering av hjemmelading er de viktigste argumentene for hvorfor både gjenværende og påvirkbare fossilbilister oppgir at de fortsatt tror de vil kjøre fossilbil i fremtiden. Tiltak som forenkler etablering av hjemmelading for enkelthusholdninger, borettslag og sameier kan synes å være gunstige for å få flere til å velge fossilfrie biler fremover. Også tiltak som går på forbedringer i det offentlige ladetilbudet kan se ut til å kunne ha en positiv effekt.

Size: medium

Type: image

Rapport

De siste fossilbilistene

Andelen elbiler i personbilparken vil høyst sannsynlig fortsette å øke kraftig utover 2020-tallet med dagens virkemiddelbruk nasjonalt og lokalt. Likevel tyder framskrivninger på at kanskje 30 prosent av bilistene i Oslo fortsatt vil ha fossildrevet bil i 2030. Skal Oslo kommune nå sine ambisiøse klimamål, må utviklingen gå raskere, og tiltakene må bli mer målrettet.

 

For å optimalisere virkemiddelbruken best mulig, har Norconsult, på oppdrag for Klimaetaten, gjennomført en spørreundersøkelse blant den gruppen som i dag står registrert som eiere av en eller flere biler med forbrenningsmotor. En andel av disse vil sannsynligvis ikke ha gått over til elbil eller annen transport innen 2030. Undersøkelsen sikter mot å få en bedre forståelse av hvilke barrierer som gjør at den siste gruppen av fossilbilister ikke går over til elbil innen 2030, hva som potensielt kan få tvilerne til å velge fossilfritt, og hva begrunnelsen var blant fossilbilister som enten (også) eier elbil eller planlegger å gå over til fossilfritt i nær fremtid.

 

På denne måten vil vi få økt innsikt og kunnskap om dagens fossilbilister, med tanke på hvilke virkemidler som har påvirket, hva som kan tenkes å påvirke, og hvilke hindringer man står overfor for å nå de gjenværende fossilbilistene.

Les mer

Klimavennlige jobbreiser

Sammenlignet med 2022 har det vært en økning i andelen som helt eller delvis har innført

  • bildeling – 25 prosent
  • tilrettelegging for samkjøring – 31 prosent
  • subsidiering av ansattes kollektivutgifter – 13 prosent 

Samtidig har det vært en nedgang i andelen som helt eller delvis har

  • avgiftsbelagt parkeringsplasser – 9 prosent
  • fjernet parkeringsplasser – 9 prosent
  • etablert trygg sykkelparkering  – 52 prosent

Det er industri- og servicebedriftene som har gjennomført flest tiltak for klimavennlige jobbreiser  

Figur som viser andel bedrifter som har tilrettelagt helt eller delvis, fordelt på bransjene Service, Industri, Handel, tiltakene garderobe med dusj, trygg sykkelparkering, subsidiering av kollektivutgifter

Andelen bedrifter som helt eller delvis har gjennomført disse tre tiltakene, fordelt på hovedbransjer.

I 2022 spurte vi hvilken praksis det kunne være aktuelt å videreføre også etter korona, og i 2023 spurte vi om praksisen faktisk har blitt videreført. Erstatte reising med digitale møter, fleksibel arbeidstid og åpenhet for delvis hjemmekontor er videreført i akkurat så stor grad som bedriftene trodde. Men færre har videreført mer tilrettelegging for jobbsykling. 14 prosent trodde de ville opprettholde dette, mens kun 8 prosent har faktisk gjort det.  

Figur som viser hvor store andeler i bransjene service, industri og handel som har videreført delvis hjemmekontor, erstatte reiser med digitale møter og fleksibel arbeidstid.I halvparten av bedriftene har de ansatte tilgang til gratis eller subsidiert parkering. Handelsbransjen skiller seg ut; her har to av tre tilrettelagt for gratis eller subsidiert parkering for de ansatte. Denne bransjen har også den laveste andelen virksomheter som planlegger å redusere tilretteleggingen for parkering.

Size: x-small

Type: color

Kjøretøy og utslippsfri transport

Tiltak for utslippsfri transport

Fortsatt er over halvparten av bedriftene positive til tiltak for å fremme utslippsfri transport, som

  • fordeler for nullutslippsvarebiler ved leveranser i sentrale byområder
  • tyngre vekting av klima og miljø i offentlige anbud 
  • økt miljødifferensiering i bomringen
  • prioritert tilgang til parkering og varelevering for elektriske varebiler sammenlignet med biler som går på diesel og bensin

For alle disse tiltakene er det en betydelig høyere andel av bedriftene som er positive enn negative til tiltak. Andelen bedrifter som er positive går ned fra 2022, men ligger fortsatt godt over andelen fra 2021.  

Andelen bedrifter som er positive til nullutslippssoner har gått ned til 34 prosent, og over halvparten av virksomhetene er noe eller svært negative til dette tiltaket. 

De største bedriftene og servicenæringen (som inkluderer transportbransjen) er gjennomgående mest positive til alle de forespurte tiltakene, mens handelsbransjen fremstår mer skeptisk. Særlig gjelder dette nullutslippssoner. Bransjen industri peker seg ut som mest skeptisk til nullutslippssoner og tyngre klima- og miljøvekting i offentlige anbud.

Kjøretøy

Litt over halvparten av bedriftene i undersøkelsen oppgir at de bruker kjøretøy i kjernevirksomheten. Flest av disse bruker varebil (63 prosent) og personbil (61 prosent), mens 9 prosent bruker lastebil og 3 prosent bruker sykkel/lastesykkel. 

Over halvparten av bedriftene med varebil oppgir at de nå har én eller flere elvarebiler. I overkant av fire av fem har én eller flere varebiler på fossilt drivstoff. 17 prosent av virksomhetene med varebil oppgir nå at ingen av deres varebiler bruker fossilt drivstoff. 9 prosent av bedriftene som har lastebiler oppgir at de nå har én eller flere elektriske lastebiler 

En av ti bedrifter med kjøretøy har allerede helelektriske kjøretøy, mens 37 prosent planlegger å bruke eller øke andelen av el-kjøretøy de nærmeste måneder. Også her ser vi et stort skille mellom store og små bedrifter: mens seks av ti store bedrifter planlegger å begynne å bruke eller øke andelen el-kjøretøy i egen virksomhet, er det kun tre av ti små bedrifter som planlegger dette.

16 prosent av bedriftene har utsatt eller stanset overgangen til elektrisk kjøretøypark grunnet endrede strøm- og drivstoffkostnader, mens 16 prosent ikke har noen planer om å gå over til elektriske kjøretøy.  

Bransjen industri peker seg ut med høyest andel el-kjøretøy. 95 prosent av industrivirksomhetene med personbil har én eller flere elbiler.  65 prosent av industribedriftene med varebil har én eller flere elvarebiler. Denne bransjen inkluderer bygge- og anleggsbransjen og håndverkere innen eiendomsbransjen. Over halvparten i denne bransjen planlegger også å begynne å bruke eller øke andelen el-kjøretøy i virksomheten de nærmeste måneder. 

 

Size: x-small

Type: color

Avfall, gjenbruk og sirkulære løsninger

Det er en stabil høy andel av bedriftene som sorterer avfall og som har satt inn tiltak for å redusere mengden. 

Andelen bedrifter som i løpet av de siste to årene har jobbet med løsninger for å bli mer sirkulære overfor kundene/i forretningsmodellen og i innkjøp/anskaffelser øker fra i fjor. Fire av ti bedrifter oppgir også at de har satt inn tiltak for å redusere forbruk/nye innkjøp av:

  • elektronikk – 41 prosent
  • møbler og interiør – 41 prosent
  • mat (matsvinn) – 42 prosent
  • flyreiser – 44 prosent

Size: x-small

Type: color

Stadig flere bedrifter tar klimaledelse på alvor

Mens bevisstheten om overgangsrisiko blir stadig større, viser undersøkelsen også at stadig flere bedrifter tar grep og gjør tiltak for å møte endringene. Undersøkelsen viser en gjennomgående positiv utvikling i hva bedriftene faktisk gjør innen klimaledelse. Flere ser kommersielle muligheter i en grønnere økonomi, fører klimaregnskap, har satt klimamål og stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører. Store bedrifter ligger nå et godt stykke foran de mindre bedriftene i utviklingen, og fremstår bedre forberedt på å møte overgangsrisikoen fremover. 

Fire av fem bedrifter mener det er viktig å oppfattes som klima- og miljøvennlig av kundene. Andelen har holdt seg stabilt høy de siste tre årene.

Videre viser undersøkelsen en signifikant økning i andelen bedrifter som ser nye kommersielle muligheter i en grønnere økonomi, fra 27 prosent til 36 prosent det siste året.  I 2018 svarte bare 14 prosent at de så disse mulighetene i svært eller ganske stor grad.  Undersøkelsen viser også et stadig økende gap mellom små og store bedrifter. Mens over halvparten av de store bedriftene i 2023 ser nye forretningsmuligheter i overgangen til en grønnere økonomi (55 prosent), er det kun 31 prosent av de mindre bedriftene (5-19 ansatte) som ser slike muligheter.  

Klimaregnskap og klimakrav

Det har blitt mer vanlig at bedriftene fører klimaregnskap sammenlignet med tidligere år. Andelen bedrifter som fører klimaregnskap øker med syv prosentpoeng sammenlignet med 2022, fra 19 prosent til 26 prosent

Graf som viser andel bedrifter som fører klimaragnskap siden 2018Hele 53 prosent av store bedrifter fører klimaregnskap, mens kun 18 prosent av mindre bedrifter gjør dette. 

Andelen bedrifter som har satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp har økt fra 23 prosent i fjor til 31 prosent i år.  

Graf som viser andel bedrifter som har satt egne mål for klimagassutslipp

Nesten halvparten av de store bedriftene har satt seg klimamål De store bedriftene har også kvantifisert målet for utslippskutt i betydelig større grad enn mindre bedrifter.  

Andelen bedrifter som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører har økt fra 53 prosent til 58 prosent. Blant store bedrifter over 50 ansatte stiller hele 82 prosent klima- og miljøkrav i betydelig eller noen grad.  

Graf som viser andel bedrifter som stiller miljøkrav til sine leverandører siden 2018

På spørsmål om bedriften er miljøsertifisert er det ingen signifikant endring fra i fjor, men over tid ser vi en klar økning i bedrifter som er sertifisert som Miljøfyrtårn. 12 prosent svarte at de var det i 2018. Nå gjelder det hver femte bedrift. Store bedrifter skiller seg kraftig ut i positiv retning.  

Alt blir dyrere

Det siste året har kostnadsnivået i samfunnet økt kraftig. For halvparten av bedriftene har ikke økte kostnader påvirket arbeidet med klima- og miljøtiltak, mens for 37 prosent har økte kostnader hatt påvirkning. Av disse har litt over halvparten nedprioritert klimatiltak, mens tre av ti har forsterket eller fremskyndet klimatiltak. Også her skiller de store bedriftene seg ut: Over halvparten av de store bedriftene som oppgir at økte kostnader har påvirket klima- og energiarbeidet, svarer at kostnadene har ført til forsterkede eller fremskyndede klima- og miljøtiltak. Ser man på ulikheter mellom bransjer, er det særlig innen industri at en stor andel av bedriftene har nedprioritert klimatiltak av hensyn til kostnader (68 prosent).  

Samtidig går andelen av bedriftene som mener at næringslivet bør ta et større ansvar for å redusere klimagassutslipp ned fra 55 prosent til 48 prosent. Blant store bedrifter mener hele 66 prosent at næringslivet bør ta større ansvar, mens andelen blant små bedrifter er kun 44 prosent. 

Økt bevissthet om klimarisiko

Klimaundersøkelsen stiller spørsmål knyttet til bedriftenes bevissthet om overgangsrisiko og fysisk risiko. Overgangsrisiko er risikoen bedriftene møter ved overgangen til nullutslippssamfunnet, som nye reguleringer, ny teknologi, markedsendringer eller omdømmerisiko. Fysisk risiko er risikoen fra konsekvensene av klimaendringer, som mer ekstremvær og varige endringer som havnivåstigning. Undersøkelsen viser tydelig større bevissthet om overgangsrisiko i næringslivet, mens bevisstheten om fysisk klimarisiko ikke har samme økning. 

Andelen bedrifter som er bevisste på fysisk klimarisiko i verdikjeden har økt med fem prosentpoeng fra i fjor, mens det ikke er noen signifikant endring i andelen bedrifter som forventes å berøres av konsekvenser av klimaendringene lokalt i Oslo. Bevisstheten om overgangsrisiko er imidlertid sterkt økende. 

Undersøkelsen viser en signifikant økning i andel bedrifter som i stor grad berøres i dag av omstillingen til et lavutslippssamfunn, fra 25 prosent til 36 prosent. Tilsvarende har andelen som i liten grad berøres sunket fra 53 prosent til 38 prosent. På sikt forventer 42 prosent av bedriftene å berøres av overgangen. Det opp fra 31 prosent i fjor.  

Store bedrifter med over 50 ansatte og industribedriftene skiller seg ut som mest bevisste på overgangsrisiko – over halvparten forventer at deres kjernevirksomhet vil berøres av overgangen til lavutslippssamfunnet på sikt. 

Figur som viser andelen bedrifter som forventer at hovedaktiviteter blir berørt av omstilling til lavutslippssamfunn, fordelt på bransjene industri, handel og service

Et eksempel på overgangsrisiko er strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Oslo kommune har de siste årene strammet inn klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Dette er et eksempel på tiltak som gir både overgangsrisiko og nye kommersielle muligheter for bedrifter, avhengig av deres evne til å tilpasse seg kravene. Andelen bedrifter som i stor grad har blitt påvirket av dagens klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser øker fra 14 prosent til 23 prosent. 38 prosent av bedriftene forventer å påvirkes av fremtidig strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser, en økning på femten prosentpoeng fra i fjor.  

Endringer i utvalg

I årets undersøkelse er utvalget utvidet med flere bransjer. Dette innebærer at utvalget er noe ulikt fra undersøkelsene i perioden 2020-2022. Bransjene som ikke var med i denne perioden, men som er inkludert i årets undersøkelse, er bygg, anlegg og eiendom, primærnæringer, overnatting og servering og transport og lagring.  

Det er gjort en gjennomgang av årets undersøkelse med ny og gammel bransjeinndeling (samme bransjer som i 2020-2022). Forskjellene på totalnivå med ny og gammel bransjeinndeling er små (jevnt over 1-2 prosentpoeng).  

Unntaket er noen av spørsmålene om bruk av kjøretøy og tilrettelegging for klimavennlige jobbreiser. Ved sammenligning med 2022-undersøkelsen hvor det er endringer, ser vi at det er en endring i samme retning som det ville vært om en hadde benyttet gammel bransjeinndeling.  Alle endringene som er påpekt i denne rapporten er sjekket mot utvalgsendring, og fremstår signifikante også i gammelt utvalg

Size: medium

Type: image

Rapport

Size: medium

Type: image

Rapport