Size: x-small
Type: color
Spørreundersøkelse i anleggsbransen: Entreprenører deler erfaringer fra utslippsfrie anleggsplasser
Hovedfunn fra undersøkelsen
Utbredelse og gjennomføring av elektriske prosjekter
Mye har skjedd i bransjen siden det første utslippsfrie pilotprosjektet ble gjennomført i Olav Vs gate i Oslo i 2019, og entreprenører bygger stadig mer kompetanse og erfaring med elektrisk drift. Fra spørreundersøkelsen kommer det frem at over 70 % av entreprenørene har gjennomført minst ett prosjekt med 76–100 % elektriske maskiner, noe som indikerer en tydelig erfaring med høy elektrifiseringsgrad. Likevel ser vi at majoriteten av prosjektene fortsatt har lavere andel elektriske maskiner (1–50 %), og få entreprenører har en stor portefølje med prosjekter med høy elektrifiseringsgrad.
Selv om mange entreprenører har erfaring med prosjekter med høy andel elektriske maskiner, er det få som planlegger all nødvendig elektrisk infrastruktur selv. Kun 28 % håndterer planleggingen på egen hånd, mens 53 % overlater dette til tredjepart, og 19 % bruker en kombinasjon eller samarbeider. Dette kan tyde på at mange entreprenører er avhengige av ekstern kompetanse for å sikre riktig elektrisk infrastruktur til prosjektene sine.
72% av respondentene eier sin egen maskinpark, men elektrifiseringsgraden blant entreprenørers egne maskinparker er per i dag lav. Hele 65 % av respondentene har en maskinpark med under 20 % elektriske maskiner i dag, og kun et fåtall har en betydelig andel elektriske maskiner. Selv med utslippskravene som trer i kraft, er det begrenset optimisme for elektrifiseringen av egen maskinmark frem mot 2030 – kun 20 % forventer at over 80 % av maskinparken vil være elektrisk innen 2030, mens en tredjedel fortsatt tror andelen vil være under 20 %. Dette indikerer en forsiktig holdning til full elektrifisering av egen maskinpark på kort sikt.
Entreprenørene benytter en kombinasjon av teknologier, hvor normal- og hurtigladere brukes hyppigst. 95% av respondentene oppgir å bruke hurtigladere i noen eller alle prosjekter, mens 85% oppgir dette om normalladere. Lynladere brukes i mindre grad fast, med en høy andel som aldri bruker dem. Dette reflekterer modenheten for slikt ladeutstyr i dagens market, både med tanke på utvalget av lynladere og antall maskiner som har mulighet til å ta imot så høy effekt.
Resultater fra spørreundersøkelsen viser at provisorisk nettstasjon benyttes i varierende grad av entreprenører. Slike energiløsninger er mest relevant for prosjekter med høyt effektbehov (over 500 kW) i lengre tidsintervall. Prosessen for å skaffe provisorisk nettstasjon er ofte tidkrevende og kostbart, og passer derfor også prosjekter av lengre varighet (minst 0,5 år).
Batteriløsninger brukes også i noen prosjekter, hvilket kan henge sammen med lite nettkapasitet på anleggsplassen og manglende nærhet til strømforsyning i prosjektene. Resultatene tyder på at ladeteknologi tilpasses prosjektspesifikke behov, med normal- og hurtigladere som de mest brukte løsningene.
Etablering av elektrisk infrastruktur og nettkapasitet
Det foreligger et betydelig avvik mellom tiden fra kontraktsignering til prosjektstart og behandlingstiden for konsesjonssøknader. Over 90 % av prosjektene starter innen tre måneder etter kontraktsignering, mens mer enn halvparten av konsesjonssøknadene tar over tre måneder å behandle. Dette skaper en utfordring for prosjekter med kort planleggingshorisont, da konsesjonsbehandlingen ofte ikke er ferdigstilt innen oppstart. I disse tilfellene må første periode av prosjektet gjennomføres uten nettilgang eller med suboptimal nettkapasitet, og denne perioden kan i noen tilfeller vare i flere måneder.
Undersøkelsen viser at 84 % av respondentene har tilgang på mindre effekt enn det de selv anser som nødvendig for å jobbe optimalt i sine prosjekter. Over 80 % har tilgang på under 1000 kW effekt, mens over 65 % ønsker minst 1000 kW for å sikre optimale arbeidsforhold. Dette indikerer en betydelig forskjell mellom tilgjengelig effekt og behov, noe som kan utgjøre en utfordring for elektrifisering av anleggsprosjekter med suboptimal energisituasjon. Resultatene kan også indikere et behov for økt forståelse for hvordan utnytte effekten optimalt, også med tanke på at kun 28% av respondentene planlegger infrastrukturen selv.
Byggherrer oppgir sjelden informasjon om tilgjengelig nettkapasitet ved utlysning av nye prosjekter, til tross for anbefalinger om å gjøre dette. Kun 3 % av respondentene opplever at byggherre alltid oppgir kapasiteten, mens 59 % sier det sjeldent oppgis og 19 % aldri. Dette kan skape utfordringer for entreprenører som trenger informasjon om effektbehov og tilgang tidlig i planleggingsfasen for å sikre optimal drift, og kan skape høyt trykk hos nettselskapet som mottar henvendelser fra alle tilbyderne på prosjektet.
Barrierer og utfordringer på elektriske anleggsplasser
Elektriske bygg- og anleggsplasser blir stadig mer utbredt, men er fortsatt på et forholdsvis tidlig stadie. Entreprenører som har gjennomført prosjekter med elektriske maskiner frem til nå har møtt på ulike utfordringer som må løses for å sikre gode og effektive elektriske prosjekter fremover.
Den elektriske bygge- og anleggsbransjen møter flere utfordringer relatert til umoden teknologi. Begrenset utvalg av elektrisk utstyr og lav tilgjengelighet på utstyr oppleves som betydelige problemer, med over halvparten av respondentene som rapporterer at dette er til stor grad en utfordring. Problemer med lading er også utbredt, og påvirker arbeidsflyten i flere prosjekter. I tillegg oppgir mange at redusert driftstid grunnet tekniske problemer er en utfordring, noe som ytterligere hindrer effektivitet på anleggsplassene.
Entreprenørene opplever høye investeringskostnader og lav betalingsvillighet hos byggherrer som betydelige barrierer for elektrifisering. Over 60 % rapporterer at investeringskostnader utgjør en stor utfordring. I tråd med dette oppgir over halvparten av respondentene at manglende økonomiske insentiver og støtteordninger er en betydelig barriere. Økte driftskostnader oppleves også som et problem, men i noe mindre grad. Lav betalingsvillighet hos byggherrer for å dekke ekstra kostnader for elektrifisering forsterker utfordringene og begrenser entreprenørenes handlingsrom.
Utover tekniske og økonomiske utfordringer opplever mange entreprenører mangel på kompetanse om elektriske prosjekter, både i eget selskap og hos byggherre. Totalt oppgir nesten 90% av respondentene at manglende veiledning og kompetanseheving fra myndigheter er en barriere i noe eller stor grad. Dette understreker behovet for offentlige veiledere når kravet om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser trer i kraft. I tillegg rapporteres krevende søknadsprosess for nettilkobling og konsesjon som en betydelig utfordring. Begrenset tilgang på strøm og utfordringer med lading nevnes også som store problemer som hindrer effektiv elektrifisering. Blant entreprenørene som ikke har gjennomført hel- eller delelektriske prosjekter enda, oppgir samtlige at manglende betalingsvillighet hos byggherre er i stor grad en barriere for elektrifisering.
Undersøkelsen viser at entreprenører står overfor flere utfordringer når det gjelder elektrifisering av bygge- og anleggsplasser. Blant de mest fremtredende barrierene finner vi høye investeringskostnader, begrenset tilgang på nødvendig strømkapasitet, teknologiske problemer som påvirker driftstiden, og mangel på kompetanse både internt og hos byggherrer. I tillegg kommer det frem av resultatene at byggherrer sjelden oppgir tilgjengelig nettkapasitet, noe som kan komplisere planleggingen ytterligere for entreprenører. For å møte de kommende utslippskravene og legge til rette for en mer effektiv omstilling, vil erfaringsdeling og veiledning være avgjørende fremover.