Utvikling i de direkte klimagassutslippene i Oslo fra 2009 til 2021

Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap (Miljødirektoratet, 2023a) ligger til grunn for utarbeidelsen av klimabudsjettet. Siste publisering gjelder for årene 2009-2021.

Klimagassregnskapet er fordelt på 9 utslippssektorer og 45 utslippskilder og viser utslipp for årene 2009, 2011, 2013 og 2015-2021. Det er ikke beregnet utslipp for år før 2009.

Klimaregnskapet til Miljødirektoratet viser at klimagassutslippene i Oslo i 2021 var 1,05 millioner tonn CO₂-ekv., en nedgang på 30 % fra 2009 (Figur 1). Over halvparten av nedgangen fra 2009 skyldes at det ikke lenger brukes mineralolje til oppvarming. Økt andel elbiler stod for om lag den andre halvparten av reduksjonene. At utslippene gikk noe opp i 2017-18 skyldtes en økning i utslipp fra dieseldrevne motorredskaper og redusert bruk av biodrivstoff i veitrafikk som følge av nasjonal politikk for å begrense bruken av førstegenerasjons biodrivstoff som palmeolje. Fra 2020 til 2021 gikk utslippene ned med 4,6 %. Utslipp fra alle sektorer med unntak av oppvarming ble redusert dette året. For sektorene avfall og avløp, industri, olje og gass og veitrafikk var utslippene i 2021 på det laveste nivå for tidsperioden 2009 til 2021.

I 2021 var de største utslippskildene veitrafikk (51 %), avfallsforbrenning og energiforsyning (24 %, i hovedsak forbrenning av fossilt avfall) og annen mobil forbrenning (hovedsakelig bruk av anleggsdiesel) (13 %).

Veitrafikk

Veitrafikk er den største kilden til utslipp i kommunen og utgjorde 51 % av de totale utslippene i Oslo i 2021. Disse utslippene kom fra personbiler, varebiler, tunge kjøretøy og busser og var dette året i underkant av 542 000 tonn CO₂-ekv. Dette var en nedgang på 3,3 % fra 2020 (18 600 tonn CO₂-ekv.), og skyldes primært en økning i andel elbiler. Økt trafikkarbeid og redusert innblanding av biodrivstoff bidro i motsatt retning.

I 2021 sto personbiler og varebiler for henholdsvis 43 % og 23 % av utslippene fra veitrafikken i Oslo, mens tunge kjøretøy og busser stod for henholdsvis 29 % og 6 %. Utslippet fra personbiler hadde en nedgang på 10 % fra 2020 til 2021 grunnet økt andel elbiler, mens varebiler økte med 1 %. Utslippet fra tunge kjøretøy økte med 4 % fra 2020 grunnet redusert innblanding av biodrivstoff og økt kjøring, mens utslippet fra busser ble redusert med en knapp prosent.

Utslippene fra veitrafikk har gått ned alle år siden 2009, med unntak av en økning på 0,5 % fra 2017 til 2018. Denne økningen var i hovedsak et resultat av nedgang i innblanding av biodrivstoff i Norge. Siden 2009 har utslippene gått ned med 29 %, og utslippene har aldri vært så lave som i 2021.

Avfallsforbrenning og energiforsyning

Utslippssektoren avfallsforbrenning og energiforsyning omfatter utslipp fra kildene avfallsforbrenning, annen fjernvarme og elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning. Oslo har kun utslipp fra avfallsforbrenning og annen fjernvarme. Utslipp fra sektoren var på 253 900 tonn CO₂-ekv. i 2021. Nesten hele utslippet stammer fra avfallsforbrenning, hvor energien benyttes i fjernvarmeproduksjonen.

Utslippene fra avfallsforbrenning økte fra 2009 til 2019, men har deretter vært mer stabile de siste årene. Utslippene gikk ned med 5 % fra 2020 til 2021 fordi det ble forbrent mindre avfall, primært fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Spesielt mengde næringsavfall som forbrennes kan variere fra år til år.

Annen mobil forbrenning

Utslippene innen annen mobil forbrenning stammer fra bruk av avgiftsfri diesel til ikke-veigående motorredskaper brukt i bygg og anlegg, jordbruk, skogbruk, tjenester tilknyttet transport, behandling av avfall og snøscootere.

I 2021 var utslippene fra sektoren på om lag 139 600 tonn CO₂-ekv. Maskiner tilknyttet bygg og anlegg ga de største utslippene og stod for 63 600 tonn CO₂-ekv. «Andre næringer» og «Tjenester tilknyttet transport» er de to nest største utslippskildene, med utslipp på henholdsvis 19 500 og 48 800 tonn CO₂-ekv. i 2021.

Utslippene fra sektoren gikk ned med 10 % fra 2020 til 2021. Utslippene fra annen mobil forbrenning varierer fra år til år ut ifra blant annet byggeaktivitet. Miljødirektoratets beregningsmetode for utslipp fra annen mobil forbrenning har betydelige usikkerheter og fanger ikke opp for eksempel fossil- eller utslippsfrie byggeplasser, noe som gjør det utfordrende å forklare både utslippsnivå og -trend i sektoren.

Oslo samler årlig inn data for energibruk i egne maskiner og leverandørers/underleverandørers maskiner i miljø- og klimarapporteringen. I 2021 har Oslo utslippsreduksjoner på i overkant av 15 000 tonn CO₂-ekv. som ikke fanges i det kommunefordelte regnskapet. Dette viser at virkemidlene i Klimabudsjettet for sektoren har god effekt. Klimaetaten vil jobbe mot SSB og Miljødirektoratet for å få forbedret statistikken for annen mobil forbrenning i klimagassregnskapet fremover.

Oppvarming

Utslippssektoren omfatter utslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger, fordelt på utslippskildene fossil oppvarming og vedfyring. Utslipp fra oppvarming har blitt redusert med 89 % siden 2009 grunnet forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming fra 1.1.2020. I 2021 var utslippene fra sektoren på 30 800 CO₂-ekv. Dette var en økning på 6 200 tonn CO₂-ekv. fra 2020 som kommer fra økt bruk av fossil olje og fyringsparafin. Det antas at dette skyldes at bedrifter som ikke er underlagt oljefyringsforbudet har økt bruken av fossil olje og fyringsparafin i 2021 som følge av høye strømpriser.

I 2021 utgjorde utslipp fra fossil olje og fyringsparafin henholdsvis 3 400 og 1 000 tonn CO₂-ekv. Utslippene fra forbrenning av LPG utgjorde om lag halvparten av utslippene fra sektoren, og har fra 2020 til 2021 vært stabilt på om lag 15 000 tonn CO₂-ekv. Utslipp fra forbrenning av parafinvoks stod for om lag 4 900 tonn CO₂-ekv. og vedfyring stod for 6 300 tonn CO₂-ekv.

Sjøfart

Utslipp fra sjøfart omfatter nærings- og passasjertrafikk på sjø innenfor kommunens grenser. I 2021 var utslippene fra sektoren på om lag 39 300 tonn CO₂-ekv., en reduksjon på 5 % fra 2020 på grunn av mindre utslipp fra oljeprodukttankere. Årsaken til denne reduksjonen er uviss, men kan være forbundet med koronapandemien. I 2021 var sjøfarten fremdeles preget av pandemien, noe som medførte at utslipp fra utenriksferjene var noe høyere enn det som forventes i et normalår. Grunnen til dette er at utenriksferjene som trafikkerer Oslo-Kiel tilbragte mer tid innenfor kommunegrensen enn de gjorde før pandemien. Samtidig var utslipp fra cruisetrafikken vesentlig lavere i 2021 enn siste normalår i 2019. Reduksjonen i utslipp fra cruisetrafikk er i samme størrelsesorden som økningen i utslipp fra utenriksferjene når man sammenligner med 2019.

Utslipp fra sjøfart har økt med 33 % siden 2009 grunnet økt aktivitet. Effekten av bruk av landstrøm fanges opp i regnskapet, men kun fra 2020. Statistikken før dette vil derfor være noe for høy.

Industri, olje og gass

Utslippssektoren industri, olje og gass inkluderer utslipp fra både industriprosesser og forbrenning. Oslo har kun utslipp fra forbrenning. I 2021 var utslippet i Oslo fra forbrenning i industrien om lag 2 300 tonn CO₂-ekv., en nedgang på 8 % fra 2020. Anleggene som har rapportert til Miljødirektoratet er Fatland Oslo AS, GE Healthcare, NCC Norge – Snøsmelteanlegg ved Søndre Akershuskaia, Nordox og Tine meieriet Oslo avd. Kalbakken. Ifølge norskeutslipp.no reduserte Fatland Oslo AS og Nordox sine utslipp fra 2020 til 2021.

SSB beregner utslipp fra forbrenningsanlegg som ikke rapporterer til Miljødirektoratet. Disse utslippene er utelatt fra klimagassregnskapet til Miljødirektoratet, men vist i tilleggsinformasjonen til klimagassregnskapet som supplerende utslipp beregnet av SSB. Årsaken til at disse utslippene er utelatt fra regnskapet er usikkerhet knyttet til det årlige utslippsnivået, da beregningen til SSB er basert på en utvalgsundersøkelse der ikke alle virksomheter blir spurt om energibruk hvert år. I 2021 var disse utslippene beregnet til om lag 22 300 tonn CO₂-ekv. i Oslo, noe som tyder på at utslippene fra sektoren er underestimert i regnskapet.

Avfall og avløp

Sektoren avfall og avløp omfatter utslippskildene deponigass, biologisk behandling av avfall og avløp. 85 % av utslippene i sektoren kommer fra avfallsdeponigass som er blant annet metan som oppstår ved nedbrytning av organisk avfall ved de nedlagte deponiene i Oslo. Deponiene er den største kilden til metangassutslipp i Oslo. Oslo kommune ved Eiendom- og byfornyelsesetaten er ansvarlig for drift av deponiene.

I 2021 var utslippene fra sektoren på om lag 45 600 tonn CO₂-ekv., en nedgang på 14 % fra 2020. Nedgangen var et resultat av reduksjon i utslipp av avfallsdeponigass tilsvarende 4 900 tonn CO₂-ekv. som skyldes både lavere produksjon av metangass (nedbrytning av avfall til metan avtar år for år hvis ikke nytt organisk avfall kommer til) og økt metanuttak.

Luftfart

Utslippene fra luftfart stammer fra fly og helikoptre som lander eller tar av. I 2019 ble Oslo tilskrevet et utslipp på 0,2 tonn CO₂-ekv. fra take-off og landing av helikoptre på Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Disse utslippene er ikke inkludert i klimaregnskapet for hverken 2020 eller 2021, så tidsserien i Miljødirektoratets klimagassregnskap er ikke konsistent for denne utslippskilden.

Miljødirektoratets klimaregnskap er under kontinuerlig forbedring, men har fortsatt store usikkerheter. Tilgangen på datakilder varierer mellom utslippskildene, og det er derfor variasjoner i hvor sikre utslippsberegningene i klimagassregnskapet er.

Det er spesielt stor usikkerhet innenfor utslippssektoren annen mobil forbrenning. I evalueringen av klimagassregnskapet for kommuner (Miljødirektoratet, 2022c) ble forbedring av regnskapet for annen mobil forbrenning trukket frem som et prioritert område fremover. Miljødirektoratet skriver at det mest aktuelle arbeidet vil være å kartlegge mulighet for ny datainnsamling fra videreforhandlere eller andre for å få bedre datagrunnlag, og gjøre eventuelle forbedringer i fordelingsnøkler innenfor dagens metodikk, enten ved hjelp av andre statistikker eller data fra kommuner. Det er usikkert i hvor stor grad disse fremtidige metodeendringene vil gi utslag på Oslos sitt klimagassregnskap.

En analyse gjort av CICERO (2020) på bestilling av Klimaetaten identifiserte en gjennomgående utfordring med at det kommunefordelte klimagassregnskapet ikke fanger opp effekten av lokale virkemidler som Oslo kommune gjennomfører. Det er viktig at Miljødirektoratet videreutvikler klimagassregnskapet slik at det gjenspeiler reelle klimagassutslipp i Oslo. Oslo kommune ved Klimaetaten vil fortsette dialogen med direktoratet i 2024 for at klimagassregnskapet skal bli forbedret.

For veitrafikk modelleres trafikkmengden ved hjelp av NERVE-modellen, der trafikktall hentes fra RTM. RTM er en regional trafikkmodell som benyttes i trafikkanalyser for biltrafikk og kollektivtrafikk i hele Norge. For Oslo brukes modellen RTM region øst, en modell for hele det sentrale Østlandet. Sammenliknet med tellinger av trafikken i Oslo, gir modellen et for høyt trafikkarbeid. Oslo får dermed etter all sannsynlighet tilskrevet for høye utslipp fra veitrafikken, særlig for lette kjøretøy. En analyse gjennomført av Urbanet Analyse (2020) på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune, har vist at usikkerhet i utslipp som beregnes i NERVE-modellen kan reduseres om den tar i bruk RTM23+. RTM23+ er en lokal modell for Oslo- og Akershusområdet.

For beregning av utslippene fra avfallsforbrenning benyttes en nasjonal utslippsfaktor som er basert på flere punktvise målinger og antakelser om avfallets sammensetning. Denne faktoren er flere år gammel og reduserte fossilandeler i restavfallet vil ikke bli fanget opp i utslippstallene uten etablering av en oppdatert anleggsspesifikk utslippsfaktor. Renovasjon- og gjenvinningsetaten jobber med å få godkjent en ny utslippsfaktor med utgangspunkt i egne avfallsanalyser.