Sammendrag av virkemiddelanalyse for energi i Oslo

Oslo har et årlig energiforbruk på om lag 14 TWh, hvorav elektrisitet utgjør 8,4 TWh av det samlede forbruket og 1,9 TWh er tilknyttet fjernvarme ​(Klimaetaten Oslo kommune, 2023)​. Hoveddelen av forbruket er knyttet til husholdninger og tjenesteyting som gjerne er temperaturfølsomt, og effektbehovet går betydelig opp på kalde vinterdager. 

Effektivisering 

Oslo kommune har hatt målsetning om å redusere det totale energiforbruket med 10% fra nivået i 2009. Som følge av elektrifisering av personbilparken, utfasing av oljefyr og mer energieffektive bygg var reduksjonen på 13% allerede i 2022. ​(Klimaetaten Oslo kommune, 2023)​.  Likevel er både potensialet og behovet for effektivisering fremdeles stort. I Kraftløftet Oslo og Akershus pekes det på at Oslo og Akershus totalt bør stå for 25% av den nasjonale målsetningen for effektivisering anbefalt av LO og NHO​ (LO og NHO, 2023)​. Dersom Oslo skal stå for halvparten av dette tilsvarer det 1,25 TWh frigjort fra energieffektivisering innen 2030. 

Energifleksibilitet 

Historisk har Norge hatt høy fleksibilitet i produksjonen, hovedsakelig bestående av vannkraft. Fleksibilitet i forbruk og lokale energisystemer har derfor fått begrenset fokus, og er et område som fortsatt er under utvikling. Som følge av økt innslag av uregulerbar kraftproduksjon samt et inntog av kraftforbruk med høy effekt og store forbruksvariasjoner (eksempelvis landstrøm til store skip og hurtiglading av ulike kjøretøysegmenter) blir fleksibilitet i energisystemet stadig viktigere. Dette for både å kunne jevne ut produksjon og forbrukslaster og for å stabilisere og avlaste strømnettet. Det er flere måter fleksibilitet kan leveres til energisystemet: 

• Fleksibilitet i forbrukeres strømforbruk og lokale markedsplasser: Både næringsaktører og privatpersoner kan tilby fleksibilitetstjenester til nettet gjennom å tilpasse eget strømforbruk for en definert tidsperiode. Det finnes markeder for kjøp og salg av slike tilpasninger. Slike fleksibilitetsløsninger er foreløpig lite utbredt og fleksibiliteten disse står for i dag er marginal, men de vil bli viktige i energisystemet fremover. 
• Energilagring: Energilagring vil spille en nøkkelrolle i både bruk og lagring av kraft i fremtiden. Batterier blir verdifulle fremover til å lagre overskuddskraft fra lokale solcelleanlegg. I tillegg kan de benyttes som fleksibilitetsressurser, både tilknyttet bygg eller andre forbrukspunkter, eller direkte koblet til nettet for balansetjenester.  
• Vannbårne varmesystemer og fjernvarme: Med fleksibilitet i vannbårne varmesystemer menes systemets evne til å benytte ulike energikilder for oppvarming. Dette inkluderer moden teknologi som fjernvarme og varmepumper som bidrar til å moderere effekttoppene og minske belastningen på strømnettet. I 2022 produserte fjernvarmeselskapet Hafslund Oslo Celsio over 1,9 TWh varme til byens befolkning, tilsvarende rundt 28% av Oslos energibehov til oppvarming og 25% av effektbehovet. Fjernvarmeselskapets elkjeler representerer en fleksibel effekt på om lag 280 MW i Oslos energisystem, da de er utkoblebare etter avtale med Elvia​ (Hafslund Oslo Celsio, 2024)​. Hovedandelen av de eksisterende byggene i Oslo har i dag helelektrisk oppvarming og representerer et betydelig potensial for konvertering til vannbåren varme og tilkobling til fjernvarmenettet. 

Produksjon 

Energien som produseres lokalt i Oslo er hovedsakelig solkraft fra tak. Det er om lag 31 MW installert effekt med solkraft i kommunen i dag fordelt på over 1 100 solcelleanlegg med en estimert årsproduksjon på til sammen 23 GWh i 2023 (NVE, 2024). Nesten alt har kommet i løpet av de siste seks årene, trolig som følge av betydelig lavere kostnader, høyere strømpriser og dedikerte støtteordninger. Potensialet for utbygging er fortsatt stort, og plan- og bygningsetaten estimerer at solenergi fra tak i Oslo samlet kan bidra med om lag 1,2 TWh årlig, tilsvarende 13% av byens samlede elektrisitetsforbruk. Det er også noe potensiale knyttet til grunn/bergvarme og biogass, men disse har ikke vært hovedfokus i dette arbeidet. 

Arbeidet med å identifisere barrierer er basert på kunnskap og innspill fra aktører med virke som er relevant for energisituasjonen i Oslo. Overordnet er det fire hovedkategorier av barrierer som preger energiomstillingen i Oslo: økonomiske, regulatoriske, praktiske og kunnskapsmessige barrierer. Dette gjelder på tvers av de tre tiltakene, og både forbrukere, produsenter og andre aktører i energisystemet opplever hindringer i omstillingen.  Her oppsummeres de viktigste barrierene som går på tvers av tiltakene: 

Kommunene vil spille en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidens energisystem i rollen som både planleggingsmyndighet, byggesaksmyndighet, rådgiver overfor egne innbyggere og bygningsforvalter​ (Energikommisjonen, 2023, s. 22)​. Selv om flere sentrale myndighetsområder innen energi ligger hos nasjonale aktører og nettselskap, er det likevel en stor verktøykasse av ulike virkemidler som kommunen råder over. I denne rapporten foreslås det kommunale virkemidler innenfor følgende seks kategorier: 

• Anskaffelser og kommunale tiltak: Offentlige innkjøp og tiltak i kommunens egen virksomhet er effektive virkemiddel fordi det kan gjennomføres av kommunen selv. Oslo kommune er også en svært stor innkjøper og kan dermed påvirke og utvikle markedene for løsninger på energi gjennom for eksempel å stille krav til egne byggeprosjekter. 
• Kommunikasjon og informasjon: Bruk av virkemidler innenfor kommunikasjon og informasjon er nødvendig for både gjennomføring og aksept for de fleste energitiltak. Kommunen kan drive holdningskampanjer, utredningsarbeid, arrangere verksteder og mobilisere ulike aktører og virksomheter innad i kommunen, for å skape forståelse og mobilisering blant byens innbyggere og næringsliv. 
• Regulatoriske virkemidler: Regulatoriske virkemidler har den fordel at de er styringseffektive. Krav, forbud, påbud og retningslinjer er treffsikre i den forstand at ønsket resultat oppnås. Kommunen kan for eksempel stille krav i kommuneplanens arealdel og kan stille krav gjennom aktive eierskap. 
• Tilskudd og støtteordninger: Kommunen kan etablere økonomiske insentiver gjennom tilskudd- og støtteordninger for tiltakene man ønsker å utløse blant byens innbyggere og næringsliv. 
• Samarbeid: Samarbeid er avgjørende for å lykkes med store omstillinger slik som klima- og energiomstillingen er. Kommunen er en naturlig tilrettelegger for plattformer og arenaer ulike aktører kan samarbeide på. 
• Pilotprosjekter og FoU: Pilotprosjekter og forskning- og utvikling er viktig for å demonstrere og evaluere nye løsninger. Kommunen kan sette i gang, tilrettelegge eller være deltaker i pilotprosjekt for å teste nye, innovative energiløsninger. 

Ikke alle virkemidler som er identifisert i prosjektet er innenfor kommunens handlingsrom og må løses enten på nasjonalt nivå eller av andre aktører. Som en del av arbeidet er det løftet frem en rekke forslag til innspill som kommunen kan legge frem til nasjonale myndigheter og nettselskap.  

I prosjektet ble det jobbet frem totalt 72 forslag til virkemidler som alle vurderes som interessante. Forslagene er i stor grad basert på innspill fra relevante aktører gjennom workshops og intervjuer, litteraturstudier og prosjektgruppens erfaringer. Virkemidlene er fordelt på de tre tiltakene økt energieffektivisering, økt fleksibilitet og mer lokal produksjon samt enkelte virkemidler som er forventet å ha virkning på tvers av tiltakskategoriene.  

Det er gjort både en kvalitativ og kvantitativ analyse av virkemidlene. Der det er mulig er det gjort en overordnet beregning av forventet kostnad og virkning av virkemiddelet samt en analyse av forventet politisk og praktisk gjennomførbarhet. Basert på analysene er det gjennomført en samlet vurdering av virkemiddelforslagene for hvert av de tre energitiltakene. I den samlede vurderingen er det sett på kostnadseffektivitet, gjennomførbarhet, bidrag til måloppnåelse barrierereduserende effekt og økonomisk gevinst. Basert på dette er det løftet frem en liste med prioriterte virkemidler for hvert av tiltakene. En samlet oversikt over disse er presentert i Tabell 2 på neste side. 

Prosjektet identifiserer over 70 virkemidler for å forbedre energisituasjonen i kommunen. Samlet sett utgjør de et stort potensial for både frigjort energi, mer fleksibilitet i forbruk og kraftnett og økt lokal produksjon. Dette understreker kommunens potensial for å drive frem endringer og åpner for å sette ambisiøse mål for arbeidet med de tre energitiltakene.