Size: large
Type: image
I vinter signerte Ringnes klimakontakt med kommunen i Rådhuset. Gjennom den forplikter de seg til å gå foran i klimaarbeidet. Skal Oslo nå 2030-målet om 95 prosent kutt i utslippene, må alle bidra. Næringslivet har en spesielt viktig rolle å spille. Sjekk det overraskende grepet Ringnes har gjort med plastflasker, og hvilket råd de har til andre bedrifter som vil kutte utslipp!
Næring for klima er Oslo kommunes klimanettverk for næringslivet i hovedstadsregionen.
Formålet med Næring for klima-nettverket er å skape en arena for dialog og samarbeid mellom kommunen og næringslivet om å nå klimamålene, og å mobilisere næringsliv og andre virksomheter til aktivt å bidra til å nå Oslos klimamål mot 2030 i tråd med klimastrategien.
Dette høres kanskje ut som ett steg tilbake, men faktisk er det to steg fram.
Hvilket klimatiltak er dere mest stolt av å ha gjennomført?
Det må være overgangen fra 100 til 80 % resirkulert materiale i Imsdalflaskene.
– Dette høres kanskje ut som ett steg tilbake, men faktisk er det to steg fram. Ved å redusere mengden resirkulert plast i flaskene har vi forlenget levetiden til materialet. Plasten kan ta flere runder i systemet for resirkulering, sier Johanna Ellefsen Rostad, kommunikasjonsdirektør i Ringnes.
Hun forklarer at en for stor andel resirkulert materiale i flaskene kan føre til at kvaliteten på plasten svekkes. I verste fall må vi kaste det resirkulerte materialet etter noen få runder i systemet. Det er ikke effektiv bruk av ressurser.
- Norges største drikkevareselskap.
- Eies av Carlsberg Group.
- Ca. 900 ansatte.
- 4 anlegg; Gjelleråsen, Farris, Imsdal og E.C. Dahls
Klimamål:
- Nullutslipp på bryggeriene innen 2030.
- 30 % reduksjon av karbonfotavtrykket fra verdikjeden (scope 1, 2 og 3) innen 2030, som de selv refererer til som «Beer-in-hand carbon footprint»
Rostad er enig i at det er lettere å fortelle om en løsning med 100 % resirkulert plast. Men hun er klar på at det kan ikke være en unnskyldning for å ikke velge det som er best for klimaet.
Høsten 2021 fikk også Farrisflaskene ny drakt, med 80 % resirkulert materiale. I løpet av 2022 skal Ringnes konvertere resten av sin portefølje til 80 % resirkulert plast. Vi kommer ikke til å se forskjell – flaskene ser helt like ut.
Hvor kommer initiativet fra?
– Beslutningen tok vi da vi fikk ny kunnskap og en bredere forståelse for totaleffekten av våre valg. Avgjørende var dialogen vi hadde med Infinitum, som driver panteordningen i Norge på vegne av drikkevareleverandørene og dagligvarekjedene.
– Med Imsdal var Ringnes først i Norge til å lansere drikkevareflasker laget av 100 % resirkulert plast, tilbake i 2019. Med dette har vi vist at det er mulig å lage en drikkeflaske laget av 100 % resirkulert materiale. Erkjennelsen var at når det nå kommer stadig mer resirkulert materiale inn i systemet, må vi vurdere effekten våre valg har på totalen. Og som Norges største drikkevareselskap er vi forpliktet til å tenke på hele systemet og være langsiktige, forklarer Rostad.
Hva kan dette bety for Oslo?
For Oslo og Oslo-borgeren som drikker Imsdal eller Farris betyr det at de kan være trygge på at det resirkulerte materialet i drikkeflaskene våre vil få et langt liv. Det betyr mer effektiv bruk av ressursene våre og et redusert klimaavtrykk over tid. Vi håper det gir ekstra mening for folk å pante flaska.
Med overgangen til 80 % resirkulert plast i Imsdal og Farris reduserer Ringnes bruken av ny plast med 980 tonn årlig. Det er tilsvarende vekten av 180 elefanter, det! I tillegg reduseres selskapets klimagassutslipp tilsvarende 3100 tonn CO2. Det tilsvarer utslipp forbundet med nær 3200 bilturer mellom Oslo og Trondheim.
Hva overrasket dere mest når dere skulle gjøre dette?
Jeg er ikke overrasket, men stolt over at vi som organisasjon våget å ta et valg som innebærer at vi følger kunnskap og ikke antakelser om hva som høres mest bærekraftig ut.
Gi ett råd til noen som vil gjøre det samme:
Jeg fikk et godt råd en gang, om at jo mer du jobber med bærekraft, desto mer komplisert blir det. Det kan blant annet være tilfeller der det ikke er sammenheng mellom det vi tror er det mest bærekraftige og det som faktisk er det, såkalt percetion versus reality-dilemmaer. Det kan også oppstå tilfeller der gårsdagens løsninger ikke lenger viser seg å være den beste. Nettopp derfor er også mitt råd å stadig søke ny kunnskap og endre kurs dersom forutsetningene endrer seg. På lang sikt tror jeg det både skaper resultater og bygger troverdighet i bærekraftarbeidet.