Dette kan Oslo og verdens byer gjøre for å begrense den globale oppvarmingen

Oslo kommune kan spille en viktig rolle i arbeidet med å nå 1,5 °C–målet. Kutt i byens utslipp av klimagasser er et bidrag i seg selv. I tillegg kan Oslo gå foran, utvikle løsninger for lave utslipp og vise at omstilling går an. Det kan inspirere andre byer i inn- og utland.

Dette er et av funnene fra en gjennomgang CICERO har gjort av spesialrapporten til FNs klimapanel om hvordan man kan begrense stigningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 1,5 grader. CICERO har sett på hvilke resultater og funn i rapporten som er særlig relevant for Oslos klimaarbeid.

-Sammenlignet med andre byer og nasjoner har Oslo en ambisiøs klimapolitikk. Spesialrapporten viser at dette ambisjonsnivået og vellykket måloppnåelse er helt nødvendig, og at det haster å komme i gang.

For å nå målene i Paris-avtalen kreves det en betydelig reduksjon av klimagassutslipp i alle sektorer og et stort mangfold av tiltak. Det innebærer rask og omfattende omstilling innen transport, energisystemer,

arealbruk, infrastruktur og industri, ifølge rapporten.

-Spesialrapporten nevner bedre kartlegging og beregning av utslipp som vesentlig for effektivt omstilling til lavutslippssamfunnet. Oslo kommunes klimabudsjett kan være et viktig verktøy her, forteller CICERO-forsker Borgar Aamaas.

Oslo lagde sitt første klimabudsjett i 2016, og er trolig første by i verden som tok i bruk dette virkemiddelet for å nå klimamålene. Direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten forklarer hvordan det fungerer:

-Klimabudsjettet tydeliggjør hvilke tiltak som skal iverksettes, hvilken utslippsreduksjon de skal gi, hvem som er ansvarlig for gjennomføring, og til hvilken kostnad. Det er en del av kommunebudsjettet, og lagt opp som et finansielt budsjett. Vi budsjetterer med utslippsreduksjoner mot klimamålene.

• Les også: Oslo-forskere i verdenstoppen på klima

-Klarer vi å unngå ti centimeter med havstigning, så rammes ti millioner færre mennesker langs verdens kyster. Det er en av forskjellene i konsekvenser om den globale temperaturern øker med 1,5 grader eller 2,0 grader. Det understreket lederen for FNs klimapanel, Hoesung Lee, da han besøkte Zero-konferansen i Oslo tidligere i november.

Han advarte mot ekstremvær, tørke, nedgang i matproduksjon og utryddelse av arter hvis vi ikke får til en rask nedgang i klimagassutslippene. Spesialrapporten tegner opp flere scenarioer for hva som må til for å begrense temperaturøkningen til under 2,0 grader, og så nærme 1,5 som mulig.

Alle har til felles at i 2050 må verden være «karbonnøytral», og etter det må vi begynne å hente tilbake mer CO₂ fra atmosfæren enn vi slipper ut. Jo saktere vi kutter utslippene nå, jo større mengder CO₂ må fanges og lagres i framtida for å balansere klimaet. Det vil kreve at man tar i bruk teknologi som ennå er uprøvd. En enda større utfordring er at det kan legge beslag på enorme landområder til å fange CO₂ i biomasse gjennom fotosyntesen, først og fremst ved skogplanting.

• Se hele talen til Hoesung Lee her.

Direktøren i Klimaetaten viser til at Oslos planer om kraftige utslippskutt de neste ti årene nettopp er det klimapanelet skriver er nødvendig. Oslos mål er å kutte byens klimagassutslipp med 95 prosent (fra 1990-nivå) til 2030.

-For å lære og dele våre erfaringer med andre, så har Oslo et utstrakt klimasamarbeid med byer over hele verden, forteller Heidi Sørensen.

Oslo kan bidra til verdens CO₂fangst ved å ta i bruk CCS-teknologi (Carbon Capture and Storage) ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Anlegget produserer fjernvarme til titusenvis av boliger og næringsbygg, men i prosessen slippes det ut CO₂ tilsvarende 14 prosent av byen klimagassutslipp. FNs klimapanel ser muligheter på dette feltet, ifølge Borgar Aamaas i CICERO:

-Spesialrapporten skriver at den type CCS som Oslo kan få til med avfallsforbrenning er en nisjemulighet med høy effektivitet og færre utfordringer enn for andre CCS-prosjekter. Læring fra prosjektet i Oslo kan være nyttige for andre prosjekter verden rundt.

VIDEO: Slik kan Oslos avfallshåndtering bli utslippsfri, samtidig som den varmer opp tusenvis av bygninger og hjem.

-To nødvendige megatrender som beskrives i spesialrapporten er effektivisering og elektrifisering. Den store elbilveksten i Oslo svarer på begge disse feltene, fortsetter Aamaas

-Her ligger faktisk Oslo og den nasjonale elbilsatsingen i forkant av det spesialrapporten beskriver.

CICERO-forskerne har funnet flere andre tiltak i 1,5-gradersrapporten som er aktuelle i en by som Oslo. Blant dem er økt utbygging av kollektivtransporten, tilrettelegging for gåing og ikke-motorisert transport, effektivisering av varetransporten, mer bruk av tømmer i bygg og krav til at nybygg skal være fossilfrie og energismarte.

I tillegg kan kommunen også bidra til at de indirekte utslippene synker, forteller Elisabeth Schøyen Jensen. Det er utslipp fra produksjon av varer og tjenester som skjer utenfor Oslo, men som konsumeres av byens innbyggere, næringsliv eller myndigheter.

-Spesialrapporten understreker viktigheten av endringer i livsstil og forbruk. For eksempel framheves både flyreiser og matkonsum som viktige utslippskilder, som for Oslo sin del altså vil regnes som indirekte utslipp. På disse områdene kan kommunen både gå foran som et godt eksempel og gjøre tiltak i egen virksomhet, samt gi informasjon om og tilrettelegge for klimavennlige valg for befolkning og lokalt næringsliv.  Spesialrapporten finner støtte i litteraturen for viktigheten av informasjon og kunnskap for livsstils- og forbruksendringer.

Les mer:

• Hva sier spesialrapporten om 1,5 °C om lavutslippomstilling i Oslo?
• Miljødirektoratets gjennomgang av 1,5-gradersrapporten til FNs klimapanel

• Les også: Klimabudsjettet 2019: De viktigste tallene