Nå gjelder det å snu hver stein (og bruke den på nytt)

Det er litt nedsnødd, men steinene er likevel godt synlig på utelageret til Oslo kommune. I Persveien på Alnabru ligger stabler med kantstein, heller og smågatestein som er til overs fra andre gate- og veiprosjekter. Nå kan de brukes i nye prosjekter.

– Dette lageret har vi hatt i ca fire år, forteller ansvarlig, Frank Liland i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Å ta vare på steinen er viktig, for det er nemlig en begrenset ressurs – også her i fjellrike nord. Norge er det landet i verden som bruker mest stein per person, ifølge Sintef. Hele 15 tonn hver, hvert år.

– Her er det mye Grorud-stein. Ser du den røde steinen der, sier Liland og peker. Den er hentet fra et gammelt steinbrudd på Grorud. Mer lokalt får du det ikke.

Det er en god blanding av eldre såkalt Oslo-stein, det vil si at den er hugget ut med litt ruglete overflate, og Kina-stein, som har mer rette flater.

Oslo kommune har i mange år hatt fokus på å ombruke stein når veier vedlikeholdes. Et lager gjør det enda enklere å sette dette i system. Her kan stein mellomlagres og overskuddstein plasseres.

Renoveringen av Jens Bjelkes gate på Tøyen er det prosjektet hvor Bymiljøetaten har lykkes best med å ombruke stein. Gata ble renovert i 2022, og her er bare 190 lengdemeter av steinen ny, forteller prosjektleder Lars Olav Farstad i Bymiljøetaten.

– Nesten 2/3 av steinen er ombrukt på stedet, og 1/3 av steinen i gata er hentet fra steinlageret. Det var overskuddstein fra andre prosjekter som ellers ville blitt kastet, sier Farstad.

Nå høres kanskje 190 meter med stein mye ut, men når veien som skulle bygges ut var over 1 km lang, og det har blitt lagt meter på meter med kantstein i nye grøftekanter, blir 190 meter lite.

Studier viser at ombruk av gatestein kan gi store kutt i klimagassutslipp. Ifølge Sintef vil det slippes ut under 10 prosent klimagassutslipp med ombruk av stein, sammenlignet med om det var lagt ny gatestein.

Det tjener både byen og vi som bor her på.

Fleksibilitet er stikkordet når ambisjonen om ombruk er høy, forteller Farstad. For det kan være vanskelig å planlegge hele prosjektet på forhånd når man ikke vet hvilken stein man har tilgjengelig.

– Da vi var i planleggingsfasen av vedlikehold av Jens Bjelkes gate så vi for oss å legge småstein under sykkelparkeringen, men dette måtte vi endre da vi ikke fant riktig stein på lageret. Istedet var det tilgjengelig store fine steinheller som vi bestemte oss for å legge som dekke under sykkelstativene, forteller Farstad.

Bymiljøetaten gjennomfører nå et pilotprosjekt hvor entreprenører får krav på seg til å levere klimaregnskap for tjenestene sine og dokumentasjon på dette. Det teller positivt når anbud tildeles at de kan vise til reduksjon av utslipp.

– Hvis entreprenørene skriver i anbudet at steinen kan ombrukes, er det lettere å få jobben enn om steinen blir kjøpt ny, og dermed blitt hugget ut av steinbrudd og fraktet langt, sier Farstad.

Målet er å spare utslipp både gjennom transport og naturinngrep. Ombrukt stein sparer også både entreprenør og kommunen for penger. Det estetiske i et gateprosjekt spiller også inn. Gammel stein kan nemlig være finere i et gatemiljø med eldre bebyggelse.

– Vi ser at i en eldre gate tar det seg penere ut hvis man har stein som står i stil med bebyggelsen rundt. Magefølelsen for oss som jobber med dette er at det er riktig vei å gå.

Foreløpig er det bare Bymiljøetatens prosjekter som kan hente stein fra lageret.

– Vi må tenk sirkulært i alle ledd, sier klimarådgiver i Klimaetaten i Oslo kommune, Veronica Sund, om behovet for å ombruke gatestein.

Utslipp fra bygg og anlegg sto for 16 prosent av klimagssutslippene i Norge. Ved å tenke på utslipp i alle ledd, bidrar det til at Oslo kommune kommer nærmere målet om 95 prosent reduksjon av klimagassutslippene i 2030.

– Steinlageret til Oslo kommune viser at vi kan ombruke mer og mer av de viktige ressursene i samfunnet, så lenge vi er flinke på planlegging og logistikk. Det viser Bymiljøetaten at de får til, sier Sund.

Nå er normalen at gatestein og steinheller skal ombrukes, og ikke kastes.

De med et trent øye vil kanskje legge merke til at nye steiner har en lysere farge på seg når et gateprosjekt er nylig renovert ferdig, men en vinter eller to gjør fort at steinen ser lik ut.