Topplederne i Oslos næringsliv samlet på MUNCH

En gang i året samler vi lederne i nettverket for å få innspill, sørge for eierskap og forpliktelse til klimaarbeidet, og for dialog mellom næringslivets og byens ledelse. Samarbeid er essensielt for å nå klimamålene, både privat-offentlig samarbeid, og på tvers av sektorer i næringslivet.  

Med utsikt over et solfylt og sommerlig Oslo skapte det nye Munch-museet en fin ramme rundt årets toppledersamling. Byrådsleder Raymond Johansen kunne ønske nærmere 150 deltakere velkommen til en formiddag stappfull av faglig påfyll og engasjerte diskusjoner.  

Byrådslederen trakk frem MUNCH som et foregangsbygg på klima og miljø, og at planleggingen og oppføringen av bygget tok opp i seg alle temaene for samlingen: klimaledelse, klimakrav i anskaffelser og energi. Med kunstverket «Skrik» i samme bygg, koblet byrådslederen det berømte motivet fra Ekebergsåsen opp mot menneskets skyld i irreversible klimaendringer. Han var likevel optimistisk, og påpekte at vi kan dra noe positivt ut av de siste IPCC-rapportene som har kommet: vi har teknologien og løsningene som trengs.

Beregningene fra Oslos klimabudsjett viser at vi med dagens tiltak kan nå 62 % utslippskutt i 2030. Det er bra – men ikke nok. De lavest hengende fruktene er plukket, og byrådslederen fremhevet at vi nå må klatre opp i treet og ut på greinene for å få tak i det som henger der. Alle monner drar, alle utslipp skal kuttes. Da er det viktig at næringslivet – både små og store bedrifter – blir med på klimaarbeidet.

Årets klimaundersøkelse viser at næringslivet i Oslo i år har tatt større grep om arbeidet med klimaledelse. Byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav presenterte utvalgte resultater fra undersøkelsen:  

Undersøkelsen viser at klima har fått en større plass blant bedriftene i byen. Byråden trakk frem at arbeidet med utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, utslippsfri kollektivtrafikk og klimabudsjettet får stor oppmerksomhet internasjonalt. Det ville ikke vært mulig uten et næringsliv som leverer innovative miljøprodukter.  

– Jeg er så stolt av Oslos næringsliv som står i front sammen med kommunen for noen av de største klimarevolusjonene i verden akkurat nå, sa byråden.

Stadig flere bedrifter er bevisste på klimarisiko, de setter seg klimamål, lager klimaregnskap og gjennomfører klimatiltak. Og de ser nye forretningsmuligheter. Men selv om pilene peker oppover i årets undersøkelse, har fremdeles et stort antall virksomheter en lang vei å gå. Disse møter betydelig overgangsrisiko i årene fremover.  

Sekretariatsleder for Næring for klima, Ingunn Lie, samlet Hanne Løvstad fra PwC, Britt Nilsen fra Schibsted, Ann-Kristin Ytreberg fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og byrådsleder Raymond Johansen til en panelsamtale for å gå i dybden på klimaledelse og overgangsrisikoen som stadig øker. Sistnevnte uttrykte bekymring over de delene av næringslivet som enda ikke har startet omstillingen: –Dette er gode tall. Men, det kommer til å bli mye tøffere. Jeg er bekymret for folks jobber. Dette vil påvirke dem. Vi må gire kraftig opp, mente Johansen.

Med nye reguleringer fra EU – senest Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) – vil kravene til næringslivet betydelig skjerpes i årene fremover. Hanne Løvstad fra PwC påpekte at rapporteringen for store selskaper kommer allerede i 2024, mens det vil gjelde for små og mellomstore bedrifter (SMBer) fra 2026. Det skal gjennomføres en dobbel vesentlighetsanalyse som grunnlag for hvilke områder selskapene skal rapportere på. Vesentlige scope 3-utslipp (indirekte utslipp fra virksomhetens reiser og innkjøp av varer og tjenester) skal være med. 

Britt Nilsen er bærekraftssjef i Schibsted, og kunne fortelle at de som stort selskap rigger seg for de nye kravene. Gjennom å starte tidlig har de mulighet for å gjøre feil og korrigere dem før rapporteringen starter for alvor. Hun presiserte at det er veldig bra at deres påvirkning på klima og samfunn i mye større grad kobles opp mot deres finansielle verdi enn tidligere. Og hun har en oppfordring til andre store selskaper: 

– Rapporteringen i 2024 skal kunne gjøres basert på sammenlignbare tall fra 2023, så det er bare å sette i gang! 

Alle paneldeltakerne var enig i at overgangsrisikoen er stor fremover, også for SMBer. Selv om reguleringene ikke treffer dem med det første, vil mange påvirkes som del av verdikjeden til større selskaper. Det blir derfor viktig å få med seg flere. Stiftelsen Miljøfyrtårn har derfor nylig lansert vesentlig.no sammen med UN Global Compact Norge. Verktøyet er gratis, og hjelper små og mellomstore bedrifter med innledende vesentlighetsanalyser.  Det har vært svært populært, og fikk over 500 nye brukere allerede den første uken etter lansering i mai.  

– Små bedrifter utgjør en stor andel av næringslivet i Oslo. Det er viktig at de ikke blir stående igjen på perrongen, det vil gå utover konkurransekraften til Oslo, sa Ann-Kristin Ytreberg.

Som vanlig ble det satt av mye tid til gruppediskusjoner rundt bordene gjennom dagen. Deltakerne gav innspill til kommunen og delte ivrig sin innsikt og sine erfaringer med hverandre.

En av de største musklene vi har i arbeidet med klimatiltak er innkjøpsmuskelen. Det finnes heldigvis mange gode eksempler, både i kommunen og i næringslivet i Oslo, på at den brukes aktivt for å oppnå utslippskutt. Vi samlet fire kloke hoder på scenen som alle har erfaring med klimakrav i anskaffelser for å diskutere muligheter og barrierer i arbeidet. 

Byråd for finans Einar Wilhelmsen fortalte hvordan Oslo kommune har jobbet aktivt med å ta i bruk anskaffelser for å kutte klimagassutslipp. Motivasjonen har vært todelt:

Fra 2025 skal alle som leverer til Oslo kommune gjøre det utslippsfritt, og alle kommunens bygge- og anleggsplasser skal også være utslippsfrie. Dette har ifølge Wilhelmsen bidratt til å skape et marked for utslippsfrie anleggsmaskiner, utstyr som ikke fantes før.  

Braathen Landskapsentreprenør har vært på leverandørsiden til Oslo kommune, og blant annet bidratt til å lage nyåpnede Klosterenga park helt utslippsfritt. Avdelingssjef for infrastruktur Kai Vegar Østnes fortalte at forutsigbarheten og den gradvise innføringen med tildelingskriterier har vært viktig for aktører som dem. Behovet for ny teknologi har ført til nye ideer på produksjonsmetoder og utstyr i bedriften. På grunn av prosjektene de har hatt for kommunen har de laget en del utstyr selv.

Og gode nyheter sprer seg. Flere kommuner har begynt å stille samme type krav som Oslo, og Braathen selv har begynt å stille krav om utslippsfritt til sine underleverandører. 

På Næring for klimas digitale toppledersamling i 2020 fortalte  Storebrand om ambisiøse planer for klimakrav til sine leverandører. I år inviterte vi Storebrand tilbake til scenen på toppledersamlingen for å høre hvordan det hadde gått. Bærekraftssjef Margrethe Assev kunne fortelle at de har gjennomført planene sine for både nye og eksisterende leverandører. Med årlige innkjøp i milliardklassen fordelt på flere hundre leverandører, har Storebrand stor påvirkningskraft. De velger bort de som ikke er i tråd med de prinsippene og standardene de har, men Assev påpekte at det først og fremst er samarbeid de ønsker.

Storebrand krever at alle større leverandører skal være klimanøytrale innen 2025. Assev forklarte at det innebærer at de skal måle utslipp, sette mål, kutte utslipp og kompensere der de ikke kan kutte selv. Mottakelsen har stort sett vært positiv hos leverandørene, og flere beskrev det som et ekstra spark til noe de uansett hadde planlagt å gjøre. Assev kom likevel også med et eksempel på den påvirkningen man kan ha:  

Verdens grønneste festival var også representert i panelet. Tonje Kaada leder Øyafestivalen og fortalte om hvordan de jobber aktivt med sine leverandører for å nå de ambisiøse klima- og miljømålene de har satt seg. Hun beskrev umodne markeder, særlig på sirkulære løsninger, som en utfordring. De har forpliktet seg til å bli helt sirkulære innen 2025, men har en vei å gå enda.  

– Per i dag finnes det ikke aktører som kan håndtere det. Vi ønsker oss for eksempel gjenbrukbar matservering, men det har vi ikke fått til enda, fortalte Kaada.

Avslutningsvis hadde panelet flere oppfordringer til selskapene i salen. Kaada oppfordret deltakerne til å sette hårete mål for virksomheten og lage en plan for hvor man skal. Det driver også organisasjonen videre. Østnes la vekt på at det er viktig å videreføre tildelingskriteriene også til de små leverandørene og forplikte seg litt til dem. Assev la på den andre siden vekt på å starte med den største muskelen og søke å påvirke de største leverandørene til virksomheten. Hun påpekte også at jo flere som stiller krav, jo vanligere blir det. Wilhlemsen stemte i og påpekte at volum er viktig. Dersom flere stiller krav, både i næringslivet og det offentlige, vil ballen begynne å rulle.  

– Vi må være en svær gjeng som går foran og drar lasset. Næringslivet må gå løs på alle kommunene og staten og spørre hvorfor de stiller slappere krav enn det som er mulig. Da kan vi kanskje nå målene våre, framholdt finansbyråden.  

Før deltakerne fikk ta de mange rulletrappene i Munchmuseet opp til lunsj i toppetasjen, ble det faglige programmet avrundet med en panelsamtale om energifloken. Hvordan kan vi sikre at energiforsyningen i Oslo er tilpasset nullutslippsbyen i 2030? Oslo kommune har tatt på seg rollen som en helhetlig energiplanlegger og ønsker et tett samarbeid med næringslivet.

På scenen fikk vi derfor et kunnskapsrikt panel som jobber med nettopp de energiløsningene som vi er avhengige av å skalere fremover.

o Mortensen fra Skanska la vekt på hvordan energi og klima er to sider av samme sak, og påpekte at det meste av energien som brukes til nybygg går inn i bygningskroppen gjennom materialer og til drift av bygget. Klimaeffektive bygg må utnytte de omgivelsene de er i. Ved optimalisering ut fra bygget og tomtens forutsetninger kan det bli et batteri som balanserer ut effekttoppene – og i noen tilfeller produsere mer energi enn de bruker. I følge Mortensen er energipotensialet i nye bygg 10TWh, og enda større for rehabilitering av eksisterende bygg.

Eli Grimsby fra Oslobygg kunne vise til et bygg som gjør nettopp dette. På Voldsløkka skole som åpner i august har de allerede målt at den på en uke har produsert en husholdnings årsforbruk av energi. Grimsby la også stor vekt på at fjernvarme er vesentlig for å kunne møte utfordringen med effekttopper. I tillegg til å jobbe med enkeltbygg, ser Oslobygg også på hvordan de kan utnytte felksibiliteten i porteføljen på tvers.

Dette kunne Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio, skrive under på. Han takket særlig for at toppledersamlingen var lagt til MUNCH, et bygg de leverer kjøling til. Hafslund Oslo Celsio leverer opp mot 2 TWh med varme som avlaster nettet i stor grad. Fjernvarmen bidrar både til å redusere energibruken og ta ned effekttoppene i Oslo.

– Vi er et kjempestort batteri, slo Knut Inderhaug i Hafslund Oslo Celsio fast.

Inderhaug pekte på at potensialet for konvertering til mer fjernvarme er stort, og at de ligger langt foran i Sverige. Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten, stemte i:

– Strøm er veldig verdifull energi. Å bruke det til å varme opp et rom til 19 grader fremstår ikke som høyverdig bruk av strømmen. Vannbåren varme til oppvarming er mye smartere, sa hun.

Sørensen påpekte likevel at dette ikke er gratis, og at det viktigste er å ta ned effekttoppene. For å være en nullutslippsby må det finnes nok strøm til riktig tid. Hun fortalte at kommunen jobber med å ta en større rolle i energiplanlegging for å kartlegge hvor man skal sette inn ekstra tiltak. Det jobbes også med å finne nye virkemidler for energieffektivisering, fleksibilitet og lokal produksjon, og å finne nye tilskuddsordninger som er treffsikre. Der tar kommunen gjerne i mot innspill fra næringslivet!

For å styrke arbeidet innen fornybar energiproduksjon, økt energifleksibilitet og -effektivisering, lanserer Næring for klima nå et eget fagforum for energi i nettverket. I tillegg til nåværende medlemmer i Næring for klima, inviteres selskapene som deltok på kommunen sin energikonferanse i mars inn i fagforumet.

Som en avslutning på dagen kunne Ingunn Lie fortelle om aktiviteten i nettverket den siste tiden, og at stadig flere selskaper velger å bli partnere i Næring for klima. Vi oppfordrer alle som er eller ønsker å være gode på klimaledelse velkommen til å bli partnere – det er fremdeles mulig å melde interesse og bli med på partnerarrangementene til høsten! Les mer her, og ta kontakt på nfk@kli.oslo.kommune.no dersom ditt selskap er interessert.

Etter en formiddag stappfull av faglig påfyll og engasjerte diskusjoner mellom deltakerne, ble alle geleidet opp rulletrappene til lunsj med spektakulær utsikt fra toppetasjen i MUNCH, hvor diskusjonene fortsatte.