Areal tilsvarende 12 fotballbaner trengs for hurtigladere

Det er knapphet på areal langs veinettet i Oslo. Flere pågående prosjekter i Oslo kommune viser at tilgjengelig egnet areal er den største utfordringen for å etablere hurtigladere i Oslo.

Oslo kommune har i sin klimastrategi vedtatt mål om at alle lette kjøretøy skal bli utslippsfrie og at tyngre kjøretøy skal bli utslippsfrie eller benytte bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030. Det vil si at all transport skal gå på el-, hydrogen eller biogass innen 2030. En forutsetning for at denne omstillingen er at det etableres tilstrekkelig med offentlig tilgjengelig hurtiglading. Hurtiglading vil være et nødvendig supplement til hjemmelading.

– Hurtiglading er viktig. Særlig aktører innen vare- og nyttetransport melder om at de har behov for å hurtiglade i løpet av arbeidsdagen i tillegg til hjemmelading over natt. Hurtiglading vil også være nødvendig for de aktørene som kommer til Oslo fra andre byer og har lengre kjøreavstander. Derfor må areal prioriteres til dette formålet, sier Margrethe Lunder fra Klimaetaten i Oslo.

Hafslund Rådgivning har på vegne av Klimaetaten i Oslo kommune gjennomført en utredning for å estimere fremtidig behov og innretning på hurtigladeinfrastruktur i Oslo. Rapporten anslår arealomfanget infrastrukturen vil beslaglegge, og hvordan arealene mest effektivt kan innrettes. Utredningen er ment som et kunnskapsgrunnlag som kan brukes inn i kommunens arbeid med å prioritere areal til å etablere hurtigladere.

• Her kan du lese mer
• Her kan du laste ned rapporten

– Det er i underkant av 200 hurtigladepunkter i Oslo i dag, og disse er stort sett ment for personbiler. For å få omstillingen fra fossil til elektrisk i næringstransporten trengs det flere hurtigladepunkter for varebiler og tunge kjøretøy. Vi vet at ladeinfrastruktur er en av de største barrierene for å omstille kjøretøyparken sin blant Oslos transportaktører, så det haster å få dette på plass, forteller Kristine Hjorth-Gulbrandsen fra Hafslund Rådgivning.

Rapporten viser at det er behov for mange flere ladere, og et særlig behov for egne ladeplasser tilpasset tungkjøretøy. Elektriske lastebiler har også begrenset rekkevidde og trenger hurtiglading i løpet av dagen for å være konkurransedyktig mot fossile lastebiler.

Ladepunktene kan fordeles på ulike måter på en ladestasjon: det kan etableres få store ladestasjoner eller mange små. Det kan være egne stasjoner for tungtransporten eller stasjoner med ladeplasser for flere typer kjøretøy. I rapporten er det tatt utgangspunkt i en distribuert tilnærming, med relativt mange ladestasjoner og få ladepunkter per stasjon.

Med stasjonsfordelingen beskrevet ovenfor anslås det at hurtigladeinfrastrukturen i Oslo vil beslaglegge et samlet areal på 86 000 m2. Dette tilsvarer omtrent 12 fotballbaner, altså vil det kreve et betydelig tomtebehov i Oslo fremover. Til sammenligning er dagens areal knyttet til ladere om lag 2,5 fotballbaner.

• Les også: Ladehjelp til alle

Estimert fremtidig arealbehov per segment er oppsummert i figuren nedenfor:

I en by som Oslo vil det være behov for god og strategisk fordeling av ladestasjoner blant bydelene, og langs hovedveinettet i alle retninger. Det vil redusere unødvendig kjøring for å lade. For å sikre ønsket utvikling i alle segmenter må man også finne en helhetlig løsning med balanse mellom stasjonsspredning og arealeffektivitet.

Omdisponering av eksisterende infrastruktur, som bensinstasjoner, vil også bidra til en arealeffektiv utbygging, viser rapporten.

• Les også: Nasjonal ladestrategi må sikre næringstransportens behov

For mye av det gode er heller ikke et problem:

– Laderutbyggingen bør alltid ligge foran kjøretøyutviklingen for å sikre at infrastrukturen ikke forsinker utviklingen, men heller forserer den. Siden køproblematikk er et reelt hinder for tungtransportaktørenes villighet til å gå over til elektriske kjøretøy, anses det ikke som problematisk med overutbygging, men snarere som en fordel, bekrefter Hjorth-Gulbrandsen.