Millionstøtte gir varmere leilighet og lavere strømregning

– Det er ikke mer isolasjon igjen i veggene her, sier styreleder Øystein Mogensen og peker på blokka fra 1980-tallet.

Her er ikke isolasjonen skiftet på 40 år, og mange av vinduene er like gamle. Det betyr kalde leiligheter og høy strømregning.

– I dag er strømregningen på ca 3000 kr i måneden, inkludert støtte. Nå håper vi den går ned til halvparten, sier Mogensen.

Ellingsrud Boligsameie søkte om støtte fra Enova til energieffektiviseringstiltak, og fikk tilsagn på 10 millioner kroner. Det kommer godt med når de 8 blokkene i borettslaget skal skifte vinduer og terrassedører, og legge til 5 cm ekstra isolasjon på ytterveggene.

– Det har tidligere vært 10 cm med isolasjon, og nå øker vi til 15 og flytter vegger og vinduer ut, forteller Mogensen.

På den måten tar de ikke noe av innvendig areal, men får samtidig varmere leiligheter og dermed bedre bokvalitet.

Ellingsrud Boligsameie har fått hjelp av OBOS Prosjekt til å søke om klimastøtte fra Enova. Det vil si Støtte til forbedring av energitilstand i boligselskap.

OBOS Prosjekt er også prosjektleder for hele renoveringen. Det er helt nødvendig når blant annet 1400 vinduer skal byttes ut med tre-lags isolerglass, mener Mogensen. Det er en stor jobb når all gammel isolasjon fjernes helt inn til dampsperren, og erstattes med ny isolasjon for å få best mulig u-verdi.

– Det er verdt pengene for å få prosessen til å gå på skinner. Et styre vil ikke ha kapasitet til å følge opp en entreprenør med blant annet HMS krav, avtaler, arkitekt og materialer som skal på plass.

Tilskuddsordningen fra Enova er konkurransebasert. Det vil si at det gis støtte til de prosjektene som kan vise til best energieffektivisering. Der var de helt avhengig av OBOS prosjektstyring, mener Mogensen. Mye på grunn av krav til spesifikasjon i søknaden, og å oppgi alle energifordeler oppussingen ville gi.

– Det er krav til mye dokumentasjon i søknaden, og styret ville ikke klart dette alene, sier styrelederen og er fornøyd med å ha med en ekstern prosjektleder på laget.

Enova har 4 søknadsrunder i året, og etter siste søknadsfrist var det 9 prosjekter fra Oslo som fikk tilsagn om støtte til energieffektivisering av bolig. Beløpene er på alt fra 12 millioner kroner til 500 000 kroner.

Nå håper styrelederen at beboerne i borettslaget blir fornøyde med klimatiltakene, som også vil gi lavere strømregning.

Boligsameiet har hatt en langsiktig plan, og har spart opp penger gjennom økte felleskostnader i 7 år allerede. Det vil ai at de hadde 35 millioner kroner på bok da oppussingen startet.

Mogensen vil likevel ikke råde andre borettslag til å spare opp og sette av penger til oppussing, istedenfor å ta opp lån. Han mener de oppsparte midlene vil bli spist opp av inflasjon, og at det er bedre å få rentefradraget på et økt lån.

– Hvis du skal spare opp 140 millioner kroner før du gjør noe, så koster det ikke 140 millioner kroner om 20 år – da koster det 240 millioner kroner.

Fortsatt blir det noen måneder hvor beboerne bor på en «anleggsplass», men når prosjektet er ferdig kan de glede seg over varmere leiligheter uten ekstra fyring.

Et av kriteriene for å få støtte fra Enova er at tiltakene skal gi minst 20 prosent energiforbedring for bygningene som omfattes av søknaden.  Du bestemmer selv hvilke energitiltak som skal gjennomføres for å oppnå målet.

Alle energitiltak som bidrar til å redusere beregnet levert energi kan støttes. Dersom man ikke når målet om energiforbedring som er oppgitt i søknaden, vil støtten avkortes. Hvis energiforbedringen blir lavere enn 20 prosent, faller støtten bort. Det kan derfor være et tips å rådføre seg med en energirådgiver for å høre hvilke energitiltak som må settes i gang for å oppnå målet. Dette kan gjøres før søknaden sendes. Man kan også få støtte til energikartlegging fra Enova.

Søknadsfrister i 2024 er :

• 22. mars kl. 12.00
• 24. mai kl. 12.00
• 30. august kl. 12.00
• 15. oktober kl. 12.00
• 22. november kl. 12.00

Det kommer nye krav om energiforbedring i bygninger i EU, som også Norge må forholde seg til. Norge implementerte bygningsenergidirektivet i 2010, men i desember 2023 ble EU enige om en revidering hvor EU satte seg som mål at nye bygg skal være nullutslipp i 2030, og eksisterende bygninger skal være nullutslipp i 2050.

Norge er forpliktet til samme regler gjennom EØS-avtalen, men kan gjøre nasjonale tilpasninger.

Direktivet pålegger hvert land å etablere en plan som skal redusere energibruken i bolighus med 16 prosent innen 2030, og mellom 20 -22 prosent i 2035. 55 prosent av denne reduksjonen skal tas ved å renovere boligbygninger med lavest energimerking. Hvordan dette skal gjøres i Norge er enda ikke vedtatt av regjeringen, men energioppgradering av byggene med klimatiltak som krever mer kraft vil få et stort fokus framover.

Hvis ditt borettslag eller sameie allerede nå planlegger å renovere bygningskroppen, kan det være lurt å tenke energiforbedring samtidig.

Støtteordningene fra Enova skal hjelpe borettslag og sameier med dette. Lavere energibruk i boliger gjør at energi kan brukes andre steder, og bedre energiutnyttelse gir lavere klimagassutslipp.

Bedre energimerking kan også være avgjørende for boliglånet ditt. Flere banker tilbyr Grønne lån, det vil si lavere rente, hvis du har en høy energimerking på boligen din. I dag har bygninger en energimerking fra A til G, hvor A er det beste og G den dårligste energiklassen. Å energiforbedre boligen din hjelper med andre ord ikke bare på strømregningen, men at du også kan slippe unna med en lavere rente på boliglånet. Det betyr penger spart for deg som forbruker.